ENSLAVED – Ivar om Isa

Forrige søndag ringte Ivar fra Enslaved meg for å ta en prat om deres siste opus "Isa" pluss litt til. Når vi kom til delen "pluss litt til", viste det seg at Ivar hadde lite batteri igjen på telefonen, og vi valgte å avslutte og skulle prates igjen dagen etterpå. Etter ett par heller mislykkede forsøk på å få tatt opp igjen denne samtalen, ble vi enige om å kjøre den siste delen via e-mail, litt synd, men sånn ble det denne gangen. Her er uansett det jeg fikk ut av ham via telefon.

Jo, turneen med Vreid ble fet den! Vi gjorde den siste av 4 jobber på Hamar i går og går vi i baklengs rekkefølge så blir det Oslo, Sogndal og Bergen og det var udelt positivt. Greit nok med folk og jævlig show på vegen med en buss full av gale vestlendinger og en og annen gal østlending i tillegg. Vi kjørte litt sært sett denne gangen da, hele den nye plata pluss tre gamle og vi var jo spente på hvordan det ville fungere, spesielt i Oslo, men det funka da bra det, selv om folk ikke har hatt den store muligheten til å ha hørt inn skiva skikkelig. Storfornøyde!

Hvordan har reaksjonene vært da?

Det er jo blitt slik at vi kjenner mye av publikummet etter hvert og vi liker jo å snakke med publikum etter konsertene og av de som har hørt plata fikk vi jo bekrefta det vi trodde og de mente jo at plata var bra og hadde kommet til sitt rette live. Før litt volum og det visuelle lagt på og de som ikke hadde hørt den så mye virket overbeviste om at dette var ei bra plate. Vi har jo prøvd dette før, Monumension var jo sist vi gjorde dette, da var det litt vanskeligere for folk å komme inn i det, men nå hadde vi en litt proffere pakke, bedre lyd ikke minst. Jævlig positivt rett og slett.

Jeg må jo få gratulere dere så mye med "ISA". Dere viser dere nok en gang fra deres beste side med ei skive som er spekket med fete arrangementer, nydelige og gode riff, god produksjon, flotte vokalprestasjoner, masse nydelige stemninger og dette toppet med en god dose psykedelia. Med andre ord er dette Enslaved slik vi er blitt kjent med dere på de siste platene. Er det så noen kritikere der ute som har hatt noe å klage på denne gangen egentlig?

Eh, det var vel VG. Jeg skjønte ikke helt hva han ikke likte, men han mente kanskje at det var litt mye skifter og slikt. Temposkifter er det vel heller lite av, men det han kanskje mener er taktskifter. Jeg kan tenke meg det, men det igjen er jo en type dagspresse, men de får bare syte for det er slik vi vil ha musikken vår. Det skal ikke være for trygt på en måte, må jo gi noen utfordringer til lytterne om plata skal holde seg over tid. Av folk som vi kjenner og står oss nært så, ja, det kan vel ikke regnes som kritikk, men mange har nok fått seg en overraskelse med trommelyden. Den er litt mer produsert enn det som har vært tilfellet tidligere. Tidligere har det vært mer den feelingen av at man har bare mikket opp et rom, mens denne gangen har det vært mer arbeid i det med knapper og spaker. Vi har jo ny trimmes, Cato, og han er jævlig bevisst på hva han holder på med, han vet hvordan han skal ha ting. Så, ikke noe kritikk, men noe har nok overrasket en del folk i produksjonen.

Hvordan var det så å lage en oppfølger til "Below The Lights"? Følte dere at det var lettere å lage en oppfølger til "Monumension"?

"Monumension" var jo såpass sprikende, så mye eksperimentering og så mye som vi aldri hadde gjort før. Så på "Below The Lights" måtte vi foreta noen valg på en måte og etter den ble vi jo stående tilbake med meg og Grutle mens vi nå er fem stykker. "Below The Lights" fungerte jo så bra den i en litt sånn ny retning for bandet og det gav oss et jævlig løft. Denne gangen har det vært mer fokus på selve arbeidet, ikke så mange tanker på hva vi egentlig har holdt på med. Vi merket tidlig i låtskrivingsprosessen at her var det noe på gang og da var det litt som det med å lære å sykle, prøve og ikke tenke på hva du holder på med, bare hold høy fart, hehe.

Hvordan ser dere på ISA i forhold til "Below The Lights" da?

Vi er jo mye mer fornøyde da, men de er veldig spesielle på hver sin måte. Jeg syns vel "ISA" er litt mer komplett. "Below The Lights" var liksom bare meg og Grutle, mens nå er vi 5 stykker som har holdt på og alle har gitt sitt særpreg kan du si. Samtidig synes jeg "ISA" er litt større. Også det med miksingen. Vi reiste jo ut av Bergen for å mikse denne gangen. Da fikk vi jo noen helt nye fingre på verket og det føler vi var med på å gjøre skiva bedre, så absolutt. En annen forskjell er jo at vi har brukt mer instrumenter også, det er vel første gangen vi har jobbet mer med det. Tidligere har vi har vi vært veldig fokusert på å gjøre det tilnærmet likt live, begrenset det til to gitarer osv., men denne gangen har vi tenkt litt mer konkret på hvordan det skal høres ut. Vi tenkte liksom hvordan vi kan maksimere låtene på plata og så få det til å fungere live. Det er noe vi har klart.

Hva menes så med tittelen på plata, "ISA"?

"ISA" er jo navnet på en rune i runealfabetet. Noen er jo fryktelig konkrete og tar opp forståelsen av det, sånn at du kan lese det og det ut av dem, det synes ikke jeg er så spennende. Jeg leste en plass at en rune er et slags: vel, det de har til felles er et slags grunnprinsipp at de skal fjerne seg litt hver gang du kommer ett steg nærmere forståelsen av de. Det er bare det forsøket på å forstå de, det er det som er poenget. Hvis du tar det opp i en konkret forenklet utgave så representerer "ISA" grunnleggende strukturer. Om du ser det som ting i verden, i psyken eller psykologiske arketyper kan dere velge selv for å si det sånn. Men det representerer de uforanderlige tingene. Du har en skremmende side om at noen ting ikke kan forandres og at enkelte ting er fast for oss og er som de alltid har vært og vil bli. Så er du en mer dynamisk eller positiv side å se det på og det er jo at en har et slags rammeverk som en kan gjøre seg kjent med og på en måte realisere seg og utvikle seg selv og ting rundt seg ut i fra det da. Litt sånn ala buddhistiske tankegods der til tider med det å akseptere det uforanderlige og grunnleggende. Det ligger litt i feelingen på tekstene i noen av låtene, med et bilde av at på en måte fryser fast alt rundt seg og betrakter verden på den måten. Alt går fort og er kaotisk kan du si så prøver man å meditere fram en stopp og følere på det.

Snakker vi da om et lyrisk konseptalbum her?

Ja, på en måte så kan du gjøre det. Men det blir jo litt som å beskrive naturen til denne runen som nå er abstrakt og diffust, så er vel konseptet veldig abstrakt og diffust denne gangen også. Det ligger på en måte innenfor den samme feelingen da, i mangel på noe bedre ord, men likevel er det veldig forskjellige historier i hver låt og det er veldig forskjellige låter, men med litt samme kling i grunntonen på hver låt for oss da.

ISA er jo bare nok et album som viser at Enslaved nekter å stagnere og tar med seg sin psykedelia og metall ett steg videre, man kan vel på en måte si at dere er blitt et progressivt psykedelisk ekstremmetallband, hva du sier til det?

Hehe, joda, ekstremmetall er vi jo og psykedeliaelementene er jo der, men den progressive biten veit jeg ikke helt, den står jo for bevegelse. Det er vel en beskrivelse sett utenfra liksom, men jeg tror vi skal være veldig forsiktig med å bruke ordet progressiv selv. Eksperimentelt er et ord jeg liker bedre.

Men når jeg tenker progressivt i forhold til Enslaved så tenker meg mer progressivt med tanke på alle utgivelsene deres.

Sånn ja, i forhold til oss selv så er jeg definitivt med på den ja.

Fortell litt om "ISA".

Ja, vi har jo på en måte utviklet en form for arbeidsrutiner, hehe, litt dumt ord men: jeg skriver jo, i alle fall gjort det til nå, all musikken og det begynner med at jeg får en grunnide til ei låt. Så har jo jeg sånn hjemmestudio og der jobber jeg med ideene, lager skisser med gitarer og gjerne synth. Jeg er jo vant til å bruke synth så lager gjerne grunnting på synth også pluss at jeg lager noen forslag til beats. Ikke helt konkrete ting, men det er jo ofte en utvikling der i låten også. Så blir låten delt ut på øving eller under et hyggelig samvær eller noe og så kommer feedbacken inn, det er jo fire andre i dette bandet. Cato Bekkevold er jævlig flink til dette, komme med nye forslag til arrangementer også videre. Så kommer vi til en enighet om en grunnstruktur i låten og derifra utarbeider vi andregitar, leadgitar også er det jo Herbrand og Grutle da, hehe, når tekstene foreligger. Da setter de seg ned og finner ut av vokalen. Så når alt er ferdig er det tid for studio. Denne gangen gikk vi inn i begynnelsen av august og brukte vel omkring en måned på innspilling, intensivt. Denne gangen jobbet vi i strekk. Tidligere har vi pleid å ha pause mellom innspilling, miks og mastering, men denne gangen gjorde vi alt i ett så det var en fulltidsjobb i to måneder. Når vi ikke var i studio så jobbet vi med cover, musikkvideo og sånne ting. Dette gjorde vi rett og slett fordi vi var så jævlig godt i gang og alt var så intensivt og vi kjente at vi hadde lyst til å gjøre alt i ett siden vi aldri hadde gjort det før. Du vet, dette med å prøve en ny innfallsvinkel, og det fungerte da godt! I den siste tiden har jo Enslaved også fått en økning i type oppmerksomhet og vi har fått en veldig godt renomme som live band og da var det viktig for oss å holde den greia oppe siden folk viste så mye interesse for å se oss live og støtte bandet. Derfor var vi også veldig hyppe på å komme oss fort ut for å få vist fram det nyeste vi har gjort og også få vist fram den nye lineup`en, selv om vi har spilt med den en del fra før også.

Ja, dere har jo fått med ett par nye medlemmer siden sist, hva har de hatt å si for denne plata?

Cato Bekkevold som trommis er jo helt uvurderlig. Det er sikkert vanskelig å se for de utenfra, men for meg som låtskriver har det betydd alfa omega på en måte, for vi har kunnet gjennomføre en del ting. Han er i klasse for seg selv, rett og slett. Han er en av mine favoritter innenfor den type metall og jeg liker mye av det han har gjort i Red Harvest. Han har en glimrende teknikk og ikke minst så er han en glimrende musiker og det føler jeg har løftet grunnelementene i låtene betraktelig. Så har vi jo Arve på sologitar, også han en favoritt. Han har ikke gjort så mange soloer på plata, men tingene han gjør er jævlig bra! Så har vi Herbrand på synth. Han har vel så og si hatt ansvar for utarrangering av vokalen. Han og Grutle deler temmelig på cleanvokalen. Han er jo en fyr som har veldig mye erfaring fra studiojobbing, har jo eget studio og har musikkteoretisk bakgrunn, i det hele tatt. Det har vært viktig med disse folka pluss at kjemien i bandet er jævlig bra. Det tror jeg reflekterer ganske bra på plata, ganske sånn bekymringsfritt klima i bandet og da får man jo kapasitet til å bruke ressursene sine til gode ting.

Så det er med stor giv dere setter i gang med konserter og turneer nå da?

Ja, fy faen! Når vi slutta i går var det eneste kjipe at vi ikke skulle turnere lenger!

Satte dere dere noen spesifikke mål før dere begynte å lage materiale til "ISA"? Hvilke tanker gjør dere dere før dere spiller inn et nytt album?

Vi setter oss egentlig ikke noe konkrete mål, det er bare å gjøre det best mulig liksom. Målet denne gangen var vel kanskje fokus på å få en klar og tydelig, men samtidig få til denne Enslaved lyden og samtidig prøve å få opp kvalitetene. Målet er vel det å sette seg et uoppnåelig mål. Man vil jo alltid prøve å lage det ultimate ekstremmetall albumet eller bli det beste ekstremmetall live bandet. Det er jo urealistiske mål, ikke sant. Men jeg tror det er lurt med slike mål for da strekker man seg hele tiden. Hvis en setter seg konkrete mål, for eksempel å skulle selge 40 000 av den nye plata, så blir det slik at man isteden gleder seg for å ha solgt 10 mer enn forrige gang, så blir man skuffet for og ikke ha nådd det konkrete målet sitt. Vi setter vel høyere krav til oss selv da enn å sette oss mål i den såkalte ytre verden.

Hva føler dere så er den stårste likheten mellom ISA og det dere har gjort tidligere?

Det er vel denne Enslaved-sounden da, den måten å legge instrumentet på, måtenå legge melodien på. Kanskje denne overgangen mellom det rolige og melankolske og det aggressive liksom. Der føler jeg vi har klart å beholde den signaturgreia vår.

Jeg føler dere har begynt å riffe på en ny måte på ISA jeg. Jeg veit ikke helt hvordan jeg skal beskrive det, men det er sinnsykt mye melodier og fengende riff på ISA som er laget på en måte slik at jeg føler de ikke har vært tilstede på de andre skivene fra Enslaved.

Det du sa der er jo en interessant ting for det har vi følt på og det var noe vi diskuterte etter "Below the Lights" for vokalistene er mer på hugget enn de noensinne har vært. Grutle har jo fått samarbeidet med Herbrand der og begge to har jobbet jævlig mye utenom "vingene" for å bli bedre vokalister. Tidligere har jo den ene gitaren nesten fungert som en vokal, den forteller på en måte historien på plata mens denne gangen ble det nesten en forespørsel fra vokalistgjengen om rom på en måte til å legge vokalen sin i. Dette var jo ikke noe jeg hadde tenkt på, men jeg tenkte "fett, nå må jeg finne en ny måte å tenke på når jeg skal skrive låter". Så skjedde dette, om det skjedde bevisst eller ubevisst er jeg ikke sikker på, men jeg følte at det ble skrevet på en annen måte.

Ja, for jeg føler at hele skiva er fylt av drivende riff.

Ja, det gjør det, men der ligger litt av skylda på Bekkevold. Det er jo måten han spiller på som gjør at riffene løfter seg litt, de driver mer i seg selv enn hva de har gjort før.

Er det noe du føler er usagt om ISA nå?

Nei, føler vi har dekt den bra jeg. Jeg håper jo folk tar og gir han en sjanse, gjerne mer enn første lytt også. Jeg tror den vokser ganske bra fra første lyttingen til den siste kan du si.

Og her ble telefonsamtalen avsluttet, og resten er tatt pr e-mail.

Sist vi snakket sammen nevnte du en musikkvideo, fortell!

Vi spilte inn en musikkvideo til tittellåten "ISA" siste uken i september. Den vil vises rundt omkring forhåpentligvis, og vil være tilgjengelig for folk å se på www.enslaved.no etterhvert. Den er gjort av regissør Asle Birkeland og vi synes helt ærlig den ble over all forventning. Helt i stil med Enslaved, låten og platen "ISA". Sjekk den ut!

Enslaved byttet fra Osmose til Tabu, hvordan foregikk dette?

Etter 10 år på Osmose føltes det etter "Below the Lights" helt enkelt som veldig rett å prøve noe annet. Vi kom i kontakt med Tabu/Tuba tidlig i prosessen hvor vi lette etter noe nytt, og bestemte oss vel ganske tidlig i prosessen for gå for denne løsningen. De er et relativt nytt og sultent selskap, og jævlig tent på greia Enslaved jobber med. Så signerte vi (på en bløtkake for sikkerhets skyld) med dem under Inferno 2004.

Hvilke tanker har dere om årets Quart festival nå i ettertid?

Det var jo rett og slett enormt fett. Nå kunne godt vi spilt på en større scene med våre 1200-1300 metalheads foran scena, i stedet for at litt slitne rockere som spilte for 50 stykk på de større scenene på samme tid. Lov å være litt bitter, da?

Hvordan var det å spille på "Heidra Valfar", kan du fortelle litt om den kvelden?

Det var en fin greie, en verdig avslutning på det kapittelet. Det fløt mye alkohol hele helgen, og stemningen var helt spesiell. Rockefeller var helt fylt opp og det var i det hele tatt en veldig bra stemning!

Du var med på Bathory-tributen på Hole In The Sky for litt siden, fortell litt om det! Hvem startet det hele etc.?

Ideen kom fra meg selv og co-arrangør TorgrimØyre (bookingansvarlig for festivalen) kort tid etter at Quorthon gikk bort i vår. Vi tenkte at med Bathory sin massive innflytelse på den norske ekstrem-metal scenen, ville det være en naturlig ting om denne scena hyllet en av de store grunnleggerne. Alle vi spurte svarte sporenstreks ja. Bandet besto av meg selv og Samoth (ex-Emperor, Zyklon) på gitar, Apollyon (Aura Noir) bass og vokal, og til slutt Bård Faust (ex-Emperor) på trommer. På toppen kom et vanvittig utvalg av elite-vokalister: Abbath (Immortal), Gaahl (Gorgoroth), Grutle (Enslaved), Nocturno Culto (Dark Throne) and Satyr (Satyricon). Det var en av de sterkeste tingene jeg har vært med på. Helt fantastisk!

Konsertplaner for Enslaved framover?

Vi gjør en eller to konserter til i Norge før jul, og så er det full pinne Europa-turne i februar og mars. Det jobbes også med USA tur i etterkant av Europa-turneen. En større og massiv Norgesturne blir før eller etter Europaturen.

Hvor står Enslaved om 5-10 år?

Jeg er mye rart men ikke synsk. Hehe. I Enslaved sitt tilfelle er det klin umulig å forutsi. Heldigvis.

Hvordan ser du på det du har oppnådd med Enslaved? Hva føler du har vært den beste perioden til/med Enslaved?

Jeg er jo først og fremst jævlig stolt over alt vi har oppnådd. Hver av platene er noe jeg er skikkelig stolt over. Og gjennom livet har jeg møtt folk som har brukt Enslaved-sanger i bryllupet sitt, folk som har opplevd sterke ting med oss som soundtrack, og i det hele tatt er det dette som er det største; å vite at man har påvirket livet til folk rundt om kring i verden.

Hva er den største nedturen du har vært med på i Enslaved sammenheng da, Ivar?

Du, jeg er en sterk tilhenger av selektiv hukommelse. Fortiden min er min egen, og da står jeg fritt til å velge og vrake hva jeg tar med meg videre. Negative minner er vel ikke det helt store å fylle harddisken med? Sykt? Godt mulig, men du verden så gøy.

Hva synes du er det beste med å være med i et i band? Hva er så det verste? (nysgjerrige som meg?)

Det beste er å samarbeide med fantastisk dyktige musikere som også er ens beste venner og våpenbrødre om å skape akkurat det musikalske uttrykket vi vil. Det verste er nok de gangene man føler man har gjort en dårlig jobb, det skjer heldigvis ikke så ofte.

Hvordan ser du på "Yggdrasill" per i dag?

Det er definitivt en utgivelse jeg fortsatt er svært stolt over. Det var denne kassetten som startet karrieren vår, og jeg tror kanskje "Yggdrasill" kan plasseres blant utgivelsene som var med å definere nyere ekstrem/ black metal. Den har virkelig fanget den unike ‘91/’92-stemningen, samtidig som jeg tror den har appell i dag også.

Hvilke tanker har dere gjort dere om det og på en måte ha vært et genreskapende band?

Det er ikke noe jeg bruker mye tid å tenke på akkurat. Det er et privilegium å ha fått være med å bygge opp noe så stort og ubestridt unikt som den norske ekstrem metal scenen. Prøver å holde fokus på hva som må forbedres, og ikke bli for distrahert av egen fortreffelighet. Ikke for ofte i alle fall, haha.

Du har jo vært med på mangt og mye gjennom årene Ivar (Borknagar, Gorgoroth, osv) Hvordan ser du på dette nå?

Borknagar hadde sin sjarm i sine dager, ja. I Gorgoroth var det bare snakk om å legge på synth i studio på et par av platene hvor de følte det passet inn. Det skjer neppe igjen. Holder på med småprosjekter fra tid til annen, men Enslaved er og blir det store for meg.

Hva av det du har vært med på opp igjennom årene har vært mest moro?

Det er vanskelig å skille ut enkeltting. Jeg vet ærlig talt ikke helt hva som skal trekkes frem. Turen i Mexico i 95 kanskje?

Følger du personlig med på hva som skjer innen metall i dag?

Jeg mener og tror det, ja. Leser bladene og prøver å holde meg oppdatert på utgivelser. Ellers er jeg aktiv i Hole In The Sky styret, så vi prøver å være up to date.

Hvilken musikk setter du mest pris på å høre? Hva surrer mest i cd/platespilleren din?

Det er mye ulikt der, ja. Mye 70-tall og selvsagt musikk som skjer nå. Akkurat i det siste har det vært mye Neurot Recordings ting: nye Neurosis, Steve Von Tilt og Isis.

Noe du ellers vil tilføye?

Jeg håper folk sjekker ut "ISA", da jeg tror de vil oppdage en plate de kan sette pris på i lang tid fremover. Oppmøte på konsertene er obligatorisk. Hehe. Takk for intervjuet!

 

www.myspace.com/enslaved
www.enslaved.no
www.myspace.com/indierecordings

 

Dette intervjuet ble tatt opp og publisert første gang i november 2004.