BLOOD RED THRONE – Mimretimen

Death metal bandet BLOOD RED THRONE fyller 15 år i 2013. De har også nettopp avsluttet sin første Norgesturne og da passer det fint med en liten oppdatering fra den leiren. Det er grunnleggende originalmedlem Død om naturlig nok tar seg av informasjonsflommen fra sørlandet. Han deler her sine tanker om den nylige avsluttende Norgeturneen, mimrer litt rundt alle skivene de har gitt ut, bandet, plateselskapene de har vært på og konserter som skiller seg ut.

ALBUMS:

Det er nå 15 år siden Blood Red Throne ble startet opp og da synes jeg det passer best å starte med bandets utgivelser. Seks fullengdere er det blitt I tillegg til en EP. Hva er dine tanker rundt disse utgivelsene nå i dag:

Monument of Death (2001):

Mange liker den sylskarpe produksjonen på debutplaten, men personlig blir det for lite trøkk. Mange bra låter, så jeg skulle gjerne tapet denne på nytt med  feidas gitarlyd og mer bass.

A Taste for Blood EP (2002):

Jeg har egentlig aldri regnet denne inn i diskografien. Dette er jo demoversjoner av låter som allerede kom på debuten. I tillegg er det en Massacre cover som Carpathian Forest trommisen trommer på. Det som er kult er at denne EP-en kom i en versjon som split sammen med Severe Torture.

Affiliated with the Suffering (2003):

Vi ville endre lydbildet fra debuten til skikkelig old school på oppfølgeren. Igjen så er det mange som digger produksjonen, men i mine ører ble ikke lyden bra. Synd, for det er mange fete låter her. Denne plata kom også i to versjoner ble bonusspor på begge. Vi tok med cover av både Obituary og M.O.D, samt at Massacre coveren også dukket opp på den ene versjonen.

Altered Genesis (2005):

Vi signet for Earache Records og smeller til med bandets desidert mest brutale plate. 12 låter er vel mye. Den er intens. Vi kunne glatt kuttet to låter. Men produksjonen er konge og mange fans holder denne som bandets beste utgivelse. Vi brukte et annet studio,  stemte ned gitarene som en 7 strenger og hele plata ble bare mørk og panser!

Come Death (2007):

Ny trommis og ny vokalist. Bandet går i en mer melodiøs retning. Ikke cheesy melodiøs, men litt Death inspirerte melodier. Men for all del, masse brutale saker og en sedvanlig dose med groove. Vi går i svenske studio Deadline for første gang og får et nytt og kanon lydbilde. En ny coverlåt med et av mine absolutt favoritt death metal band, Gorguts (debuten), og det er nå vi skjønner at vi må ha med en coverlåt på annehver plate vi gjør, hehe. Bandets første ordentlig og offisielle musikkvideo blir også laget til låten Taste of God.

Souls of Damnation (2009):

Besøker studio Deadline igjen og fortsetter i samme gate som Come Death. Topp produksjon og mange killer låter. Bandet feirer 10 års jubileum og limited versjonen i digipack kommer med DVD og inneholder live klipp, promo video, studio innspilling m.m. I tillegg er det to bonuslåter, der en av de er en nyinnspilling av Affiliated With The Suffering låten fra andre plata. Dette er også siste platen til Tchort og siste platen for Earache Records.

Brutalitarian Regime (2011):

Ny gitarist og trommis inn i bandet. Svenske wonder-boy, Emil, tryller på trommene og er den desidert beste tromissen BRT har hatt. Gitarist Ivan bidrar også med en låt som skiller seg litt ut i BRT sammenheng, men sparker rompe. Platen blir spilt inn i ulike studioer, men studio Deadline mikser platen og gir oss igjen en topp moderne produksjon. Det er også på tide med en coverlåt, og og et av de første death metal bandene jeg begynte å høre på i 1991, Pestilence, blir beæret med en cover av deres Twisted Truth. Sammen med Altered Genesis, er dette min favoritt BRT plate sålangt. Dessverre kastet bassist Erlend Caspersen og vokalist Vald inn håndkledet etter siste USA turneen med denne platen. Der er nå kun meg igjen fra originalbesetningen…

NORGESTURNE:

Blood Red Throne gjorde sin første Norgesturne noensinne rett før jul. Det ble 9 kvelder rundt omkring i landet sammen med Hellish Outcast og Vithr. Hvordan gikk turneen sånn rent musikalsk?

Ja, hvem skulle tro det gikk 14 år før vi gjorde en turne i vårt eget land, hehe?! Vi har jo turnert Europa opp og ned, turnert hele USA og Canada to ganger, spilt i Mexico to ganger og spilt en haug av festivaler. Klart, vi har spilt mange enkelt gigger og festivaler her hjemme, men vi har aldri turnert og faktisk aldri vært lengre nord enn Oslo før denne turneen. Musikalsk, var det jo en dritfet pakke med groovy og stemningsfull svartmetall  anført av Vithr, et av de bedre thrash banda i Hellish Outcast og så reinspikka death metal med BRT. Alt lå til rette for en variert og interessant ekstrem metal pakke til folket!

Hvordan var publikumsoppmøtet på turneen?

Varierende og alt i alt litt mindre enn forventet dessverre. Det skjer veldig mye konserter i Norges lille land, men med lang fartstid og nye byer på turnelisten, skulle en tro at det dukket flere opp enkelte plasser.  Det har jo stort sett vært bra oppmøte på enkelt konserter vi har gjort oppigjennom. Men vi klager ikke. Publikum var fornøyd og det ble en fuktig tur!

Hvor i landet er metalfansen flinkest til å støtte opp på konsert?

Man skullle jo tro at i storbyene er det mange metalheads og at de dukker opp. Men det er ofte motsatt. Der er de bortskjemte med mange konserter hele tiden og en del tenker at de ser bandet neste gang de kommer. En skulle tro det var motsatt i mindre byer da, men det kan like gjerne være lunkent der. Så det er ikke til å bli klok av…

Hvor var det best liv og hvor var det dårligst?

Det var jævlig god stemning i Tromsø må jeg si. Full mosh-pit og til og med slosskamp i salen, haha. Trondheim var også temmelig greit. Men det er synd å si at hjembyen til BRT, Kristiansand, var den desidert kjipeste kvelden på turneen. Mye av skylden må nok den tidlige spilletiden ta skylden for, men det var et eller annet som ikke stemte den kvelden.

Frister det til gjentakelse eller blir det 14 år til neste gang Blood Red Throne blir å se på turne i Norge?

Det blir nok ikke 14 år til, men det bir definitivt ikke neste år, haha. Klart man må spille i hjemlandet, men BRT turnerer jo store deler av verden, så det kan fort gå en stund til før vi har anleding til en Norgesturne igjen. Men enkeltgigger og festivaler blir det jo. Vi skal jo allerede spille på Hammerslag i Tønsberg 9 februar 2013.

 

BANDET:

Det har vært en del lineupendringer innad i bandet. Har dette vært veldig hemmende for bandets utvikling eller har det vært stikk motsatt?

Jeg har jo alltid hatt en ønske om en stabil line-up og skulle virkelig ønske at et band kunne holde sammen fra begynnelse til slutt. Men det er bare en ønsketenkning dessverre. Folk forandrer seg med årene, både musikalsk, men også i forhold til familieliv, jobb og interessen generelt for å spille i band. Det er klart at trommiser har sine ulike stiler og ingen vokalister synger likt. Så den biten har helt naturlig forandret seg med medlemsbytter. Men låtene og gitarriffene er jo der med meg, så BRT soundet vil alltid være der.

Du og Terje startet bandet i sin tid og har naturlig nok vært hoveddrivkraften i bandet og har betydd mest når nye låter skal skrives. Men hvilke(t) av de andre, enten nåværende og tidligere medlemmer, har betydd mest for bandets musikalske utvikling?

For å være veldig pirkete så var det faktisk jeg som startet bandet. Mange tror den dag idag at Tchort startet BRT og skrev all musikken. Det kunne ikke blitt mer feil. Mens vi to spilte i Satyricon, snakket vi om å starte et death metal band sammen. Men det var umulig å finne en bra nok trommis. Inntil en dag, der jeg kom over Freddy Bolsø (trommer på debutplaten) og vi begynte å jamme på coverlåter. Etter noen øvinger fikk vi med Tchort og det var sånn BRT ble startet. Når det gjelder låtskriving, stemmer det at Tchort bidro mens han var med. På de tre første platene skrev vi omtrent 50/50, men på Come Death og Souls of Damnation tok jeg mer over og Tchort har bare med 2-3 låter på hver av disse. Siste plata, Brutalitarian Regime, har jeg skrevet alt bortsett fra ei låt (Melena), som introduserte Ivan som ny gitarist i bandet. Jeg skriver fremdeles mesteparten av musikken i BRT og slik vil det alltid være, men Ivan kommer til å bidra med to låter til den nye platen vi jobber med. Et av kjennetegnene til BRT har jo også vært bass signaturen til Erlend Caspersen. Det var derfor viktig å få inn en med samme spillestil når Ole Bent tok over. Som tidligere nevnt, er Emil en racer på trommene og har sin egen spillestil, så han farger definitivt låtene han også. Det som blir den største forskjellen uansett på den kommende platen, blir nok vokalen. Bolt har en mye mer ned i kjelleren growling enn tidligere BRT vokalister. I tillegg har vi gått over til 7 strengers gitarer, så alt i alt blir det en mørkere og tyngre utgave av BRT på neste plate!

Synes du selv at Blood Red Throne har fått den posisjonen i det norske og internasjonale metalmiljøet dere fortjener?

Tja, det kommer an på hva en fortjener. BRT har holdt på i 15 år nå. Gitt ut plater annenhvert år, turnert jevnt og trutt og holdt seg seg til death metal stilen. Jeg vet ikke åssen posisjon man bør få på bakgrunn av det. Jeg er bare glad vi har et selskap i ryggen som vil gi ut platene våre og at vi får reist verden rundt og spilt. Det er jo en jungel der ute…

Blood Red Throne begynte et samarbeid med  Hammerheart Records før det ble tre album på Earache. Og nå er det Sevared Records som sørger for at det fysiske formatet får e dagens lys. Hvordan har det fungert for Blood Red Throne å samarbeide med disse selskapene?

Vi gjorde Deathmix 2000 demoen og sendte den ut og fikk napp temmelig kjapt. Hammerheart gjorde mye bra for oss, selv om label sjefen ble tatt i å rippe band. Det var en grei start for oss og vi solgte faktisk mest skiver på den tiden. Steget opp til Earache var stort for oss da de hadde huset mange av våre favoritt death metal band. De gjorde mer eller mindre jobben sin, men salget gikk ned i takt med nedlastingsfenomenet og på slutten var også Earache et synkende skip. De tjente rett og slett ikke penger på BRT og valgte å avslutte samarbeidet etter Souls of Damnation platen. Man skulle tro etter alle disse årene og albumene, så ville det være en enkel sak å få plateselskaper på kroken. Men det viste seg å være vanskelig og vi måtte signe på et lite undergrunnsselskap i USA, Sevared Records. Man kan ikke forvente så mye, men de har vært greie å jobbe med og lojale. Men BRT burde absolutt vært på et større og mer anerkjent selskap. Ting kunne nok vært mye annerledes da i forhold til suksess. Men det jobbes med ny deal as we speak, så vi får se…

Det sies at bak enhver mann står en suksessfull kvinne eller noe sånt. Jeg skal ikke påstå at det er kvinner med i bildet her, for i de aller fleste tilfeller med band, er det en mannlig produsent eller lignende om står bak. Hvem har betydd mest for Blood Red Throne på produsentsiden?

Tja, på de tre siste platene er det jo svenske Valle Adzic som har stått bak spakene. Han har definitivt gitt BRT et gjenkjennelses-sound.

 
Blood Red Throne live @ Kvarteret – Bergen – November 1, 2012
(Photo: Stig Pallesen)

RESTEN:

Hva er det desiderte høydepunktet så langt med Blood Red Throne, om det da er noe som skiller seg ut?

Definitivt å spille i Mexico. Fansen der nede er helt ville og vi følte oss virkelig som rockestjerner, haha. Vi ble forfulgt fra flyplassen til hotellet der de sto i timesvis og ventet på å få autografer og ta bilder. På selve giggen går de helt bananas og det tar bare helt av. Må også nevne Hellfest i sommer da vi spilte foran det største publikumet vi noen gang har hatt. Nærmere 10.000 death metal fans og på toppen av alt lager de en wall of death man sent vil glemme!

Hva med den største skuffelsen? Hva har skuffet deg mest disse 15 årene med bandet?

Man bør kanskje ikke være skuffet når selskap har gitt ut 6 av platene dine og man har turnert verden over. Men at et større selskap ikke har plukket oss opp enda, er kanskje litt skuffende.

Har du noen favoritt Blood Red Throne låt? Og hvilken er favoritten å spille live?

Nja, Trapped, Terrified, Dead er jeg veldig fornøyd med. Men flere andre også. Livemessig er det jo alltid fett å spille Incarnadine Mangler, Smite eller The Light, The Hate.

Finne det en enkeltkonsert som skiller seg ut som det store livehøydepunktet eller nedturen i Blood Red Thrones historie?

Må igjen nevne Mexico og Hellfest. Men husker godt når vi spilte på Screamfest i Oslo på Betong. Da var det god stemning og pakket. Nedturen må bli når vi skulle spille inn live DVD i hjembyen. Giggen gikk sånn midt på treet, mens publikum var forholdsvis daue. Var ikke mye morro…

Jeg regner med at det er med Blood Red Throne som med andre band, at det i ettertid dukker opp ting man skulle ønske man hadde gjort annerledes. Er det noe spesielt du ville ha gjort annerledes med det eller det og i så fall hvorfor?

Det må bli produksjonen på de to første platene. Man skal også være forsiktig  å snakke drit om tidligere medlemmer, men jeg angrer intenst på at Anders Haave i det hele tatt fikk lov å være med på to plater og diverse turneer.  Trenger ikke gå mer i dybden…

 
Blood Red Throne live @ Betong – Oslo – November 17, 2012
(Photo: Espen Bakken)

FREMTIDEN:

Og hvordan ser så den nærmeste fremtiden ut for Blood Red Throne? La oss begynne med året vi nå nettopp har begynt på og ta stegene utover. Kommer det noe nytt fysisk format snart?

Tradisjonen tro så kommer det nytt album i 2013 ja. Ser man på hele diskografien, så gir BRT ut album annenhvert år! I skrivende stund er 6 låter ferdige. Regner med å gå i studio i slutten av februar. Vi feirer jo også 15 års jubileum, så det blir noe ekstra i forbindelse med utgivelsen. Jeg jobber med å dra i land deal med ny label. Uansett skal skiva ut senest juni, da vi har mange sommerfestivaler i Europa. I tillegg jobbes det med en Brasil turne og det blir enten en Europa turne eller USA turne til høsten igjen. Vi skal som nevnt spille på Hammerslag i Tønsberg i februar, så dette blir muligens eneste mulighet til å se BRT live i Norge i 2013.

http://no.myspace.com/bloodredthrone666

http://www.sevared.com