MAIDEN MASSACRE FEST I – Dag 3 – Club Maiden

MAIDEN MASSACRE FEST I – Dag 3 – Club Maiden

Dag tre på en søndag. Jeg vet ikke om det er lurt å satse så høyt enda av den enkle grunn at også enkelte metalfolk har jobber som de skal på tidlig en mandags morgen. Men like fullt så setter jeg stor pris på at Fallen Booking og Club Maiden faktisk satser på dette.

All ære til Anna og co. som satset. Vi trenger flere ildsjeler. Synd selvsagt at det heller ikke denne søndagen dukket opp folk nok. Mens vi er inne på det, så har jeg en mistanke om at det til sammen disse tre dagene var 30-40 % svensker. Og det jeg også la merke til var at de svenske musikerne støtter hverandre i mye større grad enn de norske huleboerne som trives best i sin egen hule. Særlig Nifelheim-gutta var der fremme og banget med underveis, noe jeg ikke kan huske norske musikere av en viss kjenthet har gjort de siste 30 årene.

 

37736f6bfdd3c0b9136bf1a0354d0897.jpg

Degial

Svenske Degial spiller en nokså enkel form for death metal som ikke utgjør noen forskjell i ens liv utover det at det var greit spilt og til tider fengende. Og da de, om jeg husker helt riktig, inkluderte en cover av Morbid Angel's "Maze Of Torment", så fikk det meg og forhåpentligvis andre tilstedeværende til å kose seg.

Degial må nok heve seg betraktelig når de skal gi ut et album en eller annen gang i fremtiden, men talentet er der. Da er det bare å vente og se om viljen og evnen er tilstede.

www.myspace.com/degialdeathmetal

 

f5a0a4dc9c6d2546572bbc5c62ed3f5f.jpg

Skitliv

Jeg har nå sett Skitliv tre ganger og jeg blir like fasinert hver gang. Det skjer egentlig ingenting underveis. Jeg vet ikke om dette er improvisert eller om basisen er der og så legger de til litt her og der i live-settingen, men det er ikke til å komme bort i fra at man blir sugd inn i dette bandets spesielle univers fylt med rare lyder og til tider monotoni.

Det er en fascinerende reise gjennom et dystert landskap, der håpet svinner hen og det eneste som til slutt står igjen er et mørkt hull. Lyden er klokkeklar og Maniacs vokal er som den skal være. Sammenlignet med konserten de hadde under Inferno, så var denne mer intim (uten at det ble noe hyggeligere av den grunn) der musikken og lydbildet kom mye klarere frem. Jeg la også merke til at Kvarforth gjorde noen vokallinjer og skapte på den måten en kontrast til Maniacs gjenkjennelige skrik.

Det som gjør Skitliv så spesielt som det tross alt er, er at det er ikke mye som ligner på dette, i hvert fall ikke som jeg har hørt. Og de tør å kjøre på med monotoniens suggerende kraft der andre sikkert ville ha gjort et par-tre taktskifter. Dermed blir det til tider musikalsk kjedelig men atmosfærisk meget interessant og utfordrende. Det er naturligvis noe begrensende lokale inne på Club Maiden, siden det er en liten flat scene og lavt under taket, men jeg må smile når Maniac setter seg ned for å gjøre vokalen på låten "Amfetamin". Det at låten ikke er like god som flere av de andre er så sin sak, men det blir uansett spesielt at du må se ned i gulvet for se vokalisten. 

www.myspace.com/skitliv777

 

c79531f49b2777b719795ce2eabd933b.jpg

Nekromantheon

Da Slavia ikke dukket opp av diverse årsaker som ikke er av interesse her, så fikk Nekromantheon oppgaven å fylle plassen. Nok en gang viser det seg at jeg i all min heterofilitet (hmm, nytt ord der kanskje?) ikke har videre interesse av å se noen menn skvise ut en musikkform jeg generelt har sansen for men som jeg ikke trenger å se. Ja, det er jo tross alt begrenset hvor spennende det er å se på musikere med gitar foran seg.

Men det vi fikk høre var en nokså unyansert versjon av deathblack metal som ikke gir meg mye sammenlignet med de beste i den ekstreme delen av metal scenen. Men for all del, dette var da velspilt og greit nok og jeg tror at når bandet får gitt ut et album eller noe slik at vi kan bli litt kjent med musikken før en konsert, så kan selve opplevelsen være bedre enn når dette var min 15. konsert på 5 dager…

www.myspace.com/nekromantheon

 

81d5a7f2c8df2eb14ae86112f8553f04.jpg

Holy Moses

Jeg har aldri hatt videre sans for dette tyske bandets form for thrash metal, men samtidig så må jeg innrømme at det er noen virkelig kule partier både her og der underveis. Når de kjører på med den mer rett frem standarden så faller jeg lettere av, selv om monotoni for all del kan være interessant i musikk. Men monoton thrash vil aldri bli noe som kan fylle mitt musikkhjerte.

Siden det ikke var så mange sjeler inne på konserten denne søndagen (forbannede bortskjemte Østlands-metallere), så kommer jo lyden bedre frem. Dermed blir det faktisk en slags motsetning mellom hva jeg ønsker og hva jeg foretrekker.

Jeg ønsker at det er fullt som faen på konsertene, slik at det kan bookes enda flere flotte band av klasse med Watain og lignende.

Jeg foretrekker at det er like omkring halv fullt fordi da holder lyden seg slik den er produsert for kvelden og jeg kan, om jeg vil, se noe til bandet. Det er jo alltid mer interessant å se Holy Moses enn for eksempel de fleste andre av den enkle grunn at Sabina Classen gir mye av seg selv og synger som om djevelen er hakk i hæl. Dessuten er hun kvinne, og det hjelper alltid på rent visuelt sett.

Nuvel, nok mannssjåvinisme her.

Holy Moses spiller som sagt ikke min favorittmusikk, men det er kult på en måte og bandet er velspilt og definitivt samspilt. De kjører i vei og ser ut til å ha det fint på scenen, uansett om det ikke er så veldig fullt denne aftenen. Og det skal de ha, at de er fylt med energi og at det formelig lukter metal over det hele.

www.myspace.com/holymosesgermany

 

Til slutt, trudelutt, så vil jeg bare komme med et par ting.

Akkurat som Sabina, så vil jeg rette en stor takk til Anna og Fallen Booking for å forsøke dette. Jeg håper at det er håp for fremtiden selv om det denne gangen ikke kom så mange. Det kan være lurt å spre litt av bandene, slik at ikke en dag skiller seg for mye ut, slik lørdagen gjorde denne helgen. Og det kan være lurt å promotere festivalen eller en gig mye bedre, fordi det var folk som ikke visste at Watain skulle spille denne helgen.

 

Og som jeg begynte med i dag ens reportasje og som jeg nå vil avslutte denne dag 3s ord, her er et lite dikt til deg som IKKE var her selv om du hadde kunnet.

Du står der i 2011 og skulle ønsket ditt favorittband came to town
Men det er slutt, bare de aller største dukker opp
Og du skulle ønsket du støttet da du hadde sjansen
Men isteden fløy ut i skogen og spiste fleinsopp

Så, som Beraneks låt het den gangen på 80-tallet
Stemmer jeg i når jeg tenker på helgen i 2008
Da ingen av dere støttet Maiden Massacre Fest
Dere kan alle Dra Til Helvete