INFERNO 08 KICK OFF – Oslo – John Dee

26. januar var det tid for første oppvarming og smakebit på det som uten tvil kommer til å bli årets fire feteste dager, nemmelig Inferno 08. Stedet var John Dee og med løfter om fullstendig Inferno line up og plenty av dødsmetall og thrash på menyen var dette utelukkende stedet å være denne kvelden.

 

Med langt hår, geiteskjegg og en god samling fete riff fikk Iskald æren av å blåse liv i denne kvelden med sin harde og melodiøse svartmetall. Med en musikalsk stil som minner om en blanding mellom Windir og Immortal leverte Iskald Metall slik den skal leveres, noe man raskt kunne se i publikum. For det gikk ikke langt ut i første låt før folket hang over scenegjerdet og headbanget rått i takt med bandet. Det eneste som trekker bandet noe ned er at de ble ganske så stillestående der de sto oppe på scenen og jeg manglet litt av show off faktoren som ofte følger med en konsert. Men med så fengende og rå låter som Iskald lirte av seg bruker man uansett mesteparten av tiden til å bange enn til å følge med på hva som egentlig skjer rundt seg.

 

Etter å ha kjølt ned hodet med litt "frisk luft" og en liten brun fra baren var det klart for en helt annen side av Norsk metall. For iført kun skinnfeller, gjørme og blod inntok Goat the Head scenen, og det må sies med en gang at dette er et band som man bare må oppleve live. For i tillegg til et forrykende sceneshow med huleboerdans, grynting og barbarisk oppførsel klarer bandet å servere et godt sett med overbevisende og fete låter. Må bare si med en gang at jeg allerede gleder meg til et gjensyn med dem om en drøy måned under Inferno.

 

Så ble det en ny pause i programmet mens scenemannskapet rigget opp for siste bandet denne kvelden, og det ble en pause som både varte og rakk. For i over en time måtte publikum stå og høre på "pausemusikk" før det endelig ble klart for introduksjonen av årets Infernoprogram. Dette hadde selvfølgelig lagt et lite lokk på stemningen til publikum og det var egentlig ganske dårlig respons fra massen mens det ene krembandet etter det andre ble introdusert. Dette var for så vidt et temmelig forbigående lavtrykk og det tok ikke lang tid å få satt stemningen der den skal være når listene ble pakket sammen og Stonegard kom på scenen. Her fikk publikum en god blanding mellom metall med myk vokal og rock. Stonegard har tidligere fått en del pes for å ligne for mye på Metallica, noe jeg stiller meg meget uforstående til. For hvis dette noen gang har vært tilfelle, er det noe som hører fortiden til. Bandet kunne vise frem et godt utvalg sanger med både særegen lyd og driv. Når dette kombineres med at bandet også er blitt temmelig scenevante, noe som lyser gjennom i selvsikkerheten og evnen til å dra med seg publikum, kan man ikke gjøre noe annet enn å la seg rive med og nyte konserten.

Så var det ikke noe annet å gjøre enn å sette seg ned foran kalenderen og telle ned de resterende dagene til Inferno 2008.