MACHINE HEAD – Glasgow – Carlington Academy, Glasgow

Det er vel og bra å se konserter i Oslo eller Norge generelt, men av og til er det morsomt med litt variasjon, så hvorfor ikke Glasgow? Så lenge man ikke rynker på nesa av RyanAirs noe "spartanske" flyreiser, er det faktisk ganske billig å komme seg til Skottlands største by. Og det er plenty av muligheter for å bo billig der også, særlig på enkelte av hostellene. Og det er mange fete konserter som kommer innom denne byen – den har faktisk rykte på seg for å ha noe av det villeste konsertpublikummet et metalband kan spille for. Så da var det på tide å sjekke ut om dette stemte!

Carlington Academy er et ganske flott konsertsted. Kan minne en del om Sentrum Scene i utforming, men er enda noe større – kapasitet ca 2500 personer. Og denne kvelden var det utsolgt og høy stemning! Allerede fra vi kom inn, brøt det konstant ut taktfaste rop om "Machine fuckin' Head!" over alt, og alkoholen (som ikke var så verst priset) ble konsumert i store mengder.

Først ute denne kvelden var Chimaira, et band jeg har sett en gang før, på lille John Dee. Siden den gang har de vokst en god del i popularitet, og det var helt klart mange fans i salen. Jeg har ikke helt fått grepet på det bandet driver med, selv om jeg i utgangspunktet burde like den stilen de holder seg til. Det meste blir "gjort riktig", men det er det lille ekstra som mangler etter min mening. Det fenger til tider veldig bra, men mye blir også noe intetsigende. Denne kvelden virket ikke bandet helt som om de var tent nok heller, men publikum så allikevel ut til å like det de hørte. Det var groovy, hardt og tungt, og de gjorde en god jobb med å varme opp publikum.

Så var det Lamb of God sin tur! Etter forrige kvelds opptreden i Edinburgh, var det en ganske stor kontrast å se dem opptre for 2500 personer. Men de var definitivt like hjemme på denne scenen, som foran 300 fans i et lite kjellerlokale. Om stemningen var høy for Chimaira, så steg den definitivt noen hakk når LoG kom på scenen. Og de har rutine på dette – i USA er de fortsatt mye større enn her i Europa (samme line-up ville hatt LoG øverst i Statene), men det kommer seg på denne sida av Atlanteren også. Randy Blythe vet akkurat hvordan han skal få liv i mengden, og kveldens så langt mest brutale moshpit bryter ut. Nå begynner jeg virkelig å skjønne at ryktet om Glasgow-fansen stemmer, for dette er brutalt! Det går ikke lenge før det er en temmelig stor circle-pit på gang, og før jeg vet ordet av det, er jeg på andre siden av rommet, uten en gang å ha kastet meg inn i mengden med vilje. Det kastes ikke bort noen tid, og bandet kjører gjennom de mest kjente sangene fra sine siste to album, samt en hver fra de to første. Kveldens største reaksjon så langt, kommer når Blythe introduserer "Now You've Got Something To Die For" – en låt som er skapt for et publikum som dette. Og "Black Label", som alltid avslutter settene deres, skaper ville tilstander i pit'en.

Så var det Machine Head sin tur. Kan de, etter Lamb of Gods maktdemonstrasjon, forsvare sin plass på toppen av plakaten? Ikke noe problem. Bandet har fått en ny vår med den fantastiske nye plata "The Blackening", og dominerer denne kvelden totalt. Uansett hvor godt de to forrige bandene gjorde det – fra første tone i "Clenching The Fists Of Dissent", er publikum helt rabiate. Dette er bare sinnsykt! Machine Head har alltid hatt en sterk posisjon i Europa, og den har de virkelig befestet nå – her er det bare å gi seg over. Lyd og lys er perfekt, og jeg får gåsehud mange ganger under konserten. Robb Flynn er en god entertainer og frontmann, og vet hvordan han skal få i gang publikum. Og både gamle klassikere som "Old" og "Take My Scars", samt nyere låter som "Imperium" og "Aesthetics of Hate" er højdare denne kvelden. Og når de avslutter med det som er signaturlåta deres – "Davidian" – går hele stedet amok. Jeg har aldri sett en så stor circle-pit på en innendørs konsert, og jeg tror de som jobbet i barene på siden av gulvet var seriøst redd for sin egen helse! Flynn blir også overveldet, og bryter ut et "oh my fuckin' God" mitt i en tekstlinje, når det står på som verst. Etter ca en og en halv time gir Machine Head seg, men de kunne sikkert holdt på en til, for her har de publikum i sin hule hånd. En maktdemonstrasjon av de sjeldne! Får jeg sjansen, skal jeg tilbake hit og få med meg flere konserter, for dette var bare helt rått.