HØSTSABBAT 2024 – anmeldelse dag 1

Anmeldt av Kamilla S.
Bilder: Jonathan Mazin

Vi er helt på tampen av oktober, mørket har inntruffet og årets Høstsabbat står for døren.

I år som i fjor befinner vi oss i Kulturkirken Jakob plantet i en trygg avstand fra Oktoberfestens larm for de som søker en helt annen type støy og stemning i Oslos gater. Her skal skuldrene senkes, og bystøy skal erstattes av doom, stoner, prog-rock og mye mer.

Denne utgaven av festivalen tilbyr 3 scener; Kapellet, hovedscenen i selve kirken, Krypten som ligger like under og Verkstedet som befinner seg rett over veien. En scene mindre enn forrige år der altså, noe som går helt fint, for man rekker ikke over alle konserter uansett. I år har du altså muligheten til å få med deg litt av alt, eller få en pustepause mellom band dersom du ikke løper mellom de to små scenene. I tillegg kan du kikke på diverse kunst som er stilt ut rundt om i kirka og teltet utenfor, kjøpe deg noe fint til veggen hjemme, og selvsagt samle så mye merch du klarer å bære.

Noen harde valg blir det altså for å rekke over alt denne festivalen! 

Bilder fra første dag på Høstsabbat. Bildene kan ikke brukes uten tilattelse fra fotograf!

For min del startet det med Kosmodome på Verkstedet. Bandet fra Bergen spiller en slags kombinasjon av heavy, psych, prog-rock med det de kaller en “updated flare to it”. Fra det jeg har lest i biografiene er bandet et prosjekt startet opp av trommisen og og gitarist/vokalist, henholdsvis brødrene Sandvik. Det matcher godt med hva jeg ser på scenen, for det er her det visuelle engasjementet ligger. En trommis som kan kore mens han slår ihjel et trommesett er absolutt ikke dumt, og jeg tror ærlig talt jeg kunne blitt stående gjennom mye rare låter bare for å se på ansiktet til vokalisten, som ser oppriktig overrasket ut over egen synging. Dette er kjempegøy! Det er absolutt ingenting å si på ferdighetene i bandet heller, og selv med noen bommerter på høye toner, pedal-svikt og justering på miks i første halvdel av settet så er de gode. Til tider litt for lettbeint og pop-aktig for min del, men om man liker det de har spilt inn, stod dette til forventningene.

Litt før de rakk å bli ferdig måtte jeg nesten løpe videre. Tusmørke skal åpne hovedscenen i kapellet. Har jeg sett Tusmørke mer enn en gang allerede i år? Helt klart. Har jeg mistet telling på hvor mange ganger jeg har sett dem? Definitivt, men dette er et band jeg ikke klarer å la være å prioritere! Jeg vet ikke om det er kombinasjonen av god prog-rock med litt fjasete innhold som gjør det for meg, eller om det er de tørre vitsene mellom låtene, de fantastiske scene-antrekkene eller hvor dansbart alt er. De leverer for anledningen en super set-liste med høstvennlige låter. Personlig høydepunkt å høre “Salomonsens Hage” live. De hadde i tillegg med seg Thor Erik fra Ring Van Möbius på keys (Thor med hammond). Dette gav en gøyal ny tvist til låtene. Også her skal lyd justeres og mikses litt underveis før det sitter godt i den store salen, men den kom seg dit i løpet av settet. Med et så solid band spiller det ikke egentlig noen rolle om det blir lydkluss for de bare danser det av deg. Bandet som alltid er 11 av 10 live der altså. Smart band å starte med!

Etter en litt proggete start på dagen var det på tide å heve heavy-volumet litt, og jeg tenkte at jeg skulle kikke raskt innom Witchthroat Serpent som spilte nede i krypten. Men møttes av samme skjebne som når Jaqueline spilte der tidligere på dagen; det er absolutt umulig å få sett et eneste instrument eller hode på den såkalte “scenen”. Det er allerede et vrient rom å få god sikt på, og noe forhøyet scenegulv lar seg ikke gjøre her fordi det er utrolig lavt under taket, så man gjør seg avhengig av å stå på de to første radene for å se noe som helst.

I år hadde de i tillegg stengt av en del av området som man tidligere kunne stå og få glimt av scenen fra siden. Så det eneste jeg kan si om disse to bandene er at de hadde tung og tøff lyd, men her var det mange som gikk glipp av mye.

Jeg hadde uansett store planer om å dra på Verkstedet igjen og se UMA, og erfaringen så langt er at vil du se må du møte opp tidlig! Det rakk jeg dessverre ikke, for det var mange som hadde samme ønske, så ei heller her fikk jeg sett så mye. Men Verkstedet har en finfin bardisk bakerst så her kan man bestille seg lesk og nyte god lyd i hele lokalet selv om sikten er dårlig. Dette er en av årets duo-er som beviser at du ikke trenger mange på scenen for å lage et rikt lydbilde. Her sitter lyden godt og bandet leverer den typen tyngde jeg forventer meg av Høstsabbat. 

Nightstalker rakk jeg deretter kun et par låter av. Dette er rett og slett heavy-rock uten store overraskelser, men bra fuzz og solide gitarriff. Vokalen gir ekstremt Ozzy-vibber, og gjengen er samstemt og åpenbart erfarne musikere. Nå er også miksingen midt i blinken og det lyder veldig godt i kapellet. Ørene suser fortsatt litt etter Uma så dette blir low-key for min del, men det er ubenektelig solide greier.

Så blir det Under Aapen Himmel på Verkstedet. Dette prosjektet er det ikke mye håndfast å forhåndslytte på, og det er åpenbart mange som møter opp i spenning og forventning. Dette er et slags elektronisk stemningsladet lydprosjekt av Ole Ulvik Rokseth (HYMN/SÂVER+++) så ikke den klassiske rocke-konserten vi har foran oss. De har skilt scene og publikum med et halvgjennomsiktig svart stoff og satt opp sterke lys bak Ole på scenen. Jeg lurer på om ideen bak dette er at man først og fremst skal se et skygge-show heller enn musikerne bak. Det hele har nok skjedd litt i hui og hast, og alt blir litt for nært innpå så det ender vel mest opp med å dele publikum i tre; ser ikke noe, ser gjennom nettingen og blir ekstremt blendet av lys i ansiktet. Sett bort fra dette så er musikken fin. Det bygges opp en god stemning som du kan flyte med og drømme deg bort i. Tidvis blir du revet tilbake til rommet du står i av noen toner som er så høye og vonde at selv de beste ørepropper ikke kan skjule at dette tåler ikke anlegget helt. Jeg håper derimot på en ny sjanse til å se dette og oppleve det med bedre tid på å trygge lyd og lys.

 Det blir jo også en voldsom kontrast mot Eyes i kapellet etterpå. Dette blir enten en veldig rar kombo med festivalen, eller sinnssykt god stemning tenkte jeg da de ble satt på agendaen. For dette er ikke akkurat noe seig og tung stoner doom. Dette er moshpitvennlig musikk i aller høyeste grad. Men her skuffer verken band eller publikum. Koken i lokalet er imponerende og jeg føler meg umiddelbart som en gammal krok når jeg stiller meg på sidelinja og observerer. Her har vi crowdsurfing, dansing, moshpit og masse hoi hoi hoi. Høstsabbat, dette hadde jeg ikke trodd om deg, men jaggu var det gøy!

Jeg er usikker på hvor lenge de spilte, men det opplevdes som veldig kort, og det var en god glippe tid mellom dem og neste band nede i krypten.

Syn skal levere litt black-metal. Endelig en sjanse til å komme seg langt nok frem for å faktisk se noe altså. Med 20 minutter igjen til konsertstart ble lydprøvene noe avbrutt av at en hel horde stilte seg klar for å vente i spenning. Heldigvis var det verdt ventetiden. Her er det god stemning helt fra starten, og vokalisten gjør de på bakerste rad en stor tjeneste med å faktisk stille seg oppå monitor og vise sitt tildekkede hode (anonymiteten lenge leve) og gaule på oss som stod lenger fremme. Dette hadde jeg hørt en del på før festivalen og hadde store forventninger til, selv om black-metal ikke er min sjanger, så er det noe med stemningen og lydbildet som er veldig lokkende hos Syn. Heldigvis innfridde de alle forventninger, og det er her den klamme, trange kjelleren løfter bandet heller enn å motarbeide. Dette er musikk som hadde blitt merkelig på en stor scene, men musikken rommet godt og gir fullverdig eufori her nede hvor rommets historie kan matche lidelsen i låtene. Dette ble kveldens høydepunkt!

Snakk om høydepunkt skal vi videre til nok en duo som skal imponere.

Buskas slapp sin første fullengder tidligere samme dag. Her har vi trommis som kan spille beinharde rytmer samtidig som det synges, og en bass med kanalsplitt og mange gøye pedaler underveis, samtidig som det skal skrikes også her. Vi får låter som lett kunne vært i katalogen til Sleep, og et perfekt seig og doomete sett. Akkurat det jeg trengte nå, før jeg glemte hvilken festival jeg faktisk var på. Plata ble såklart med hjem og skal lyttes mye på fremover.

Så er vi på slutten av dag 1 og kun ett band gjenstår.

Monkey3 runder av dagen på det vis som Høstsabbat gjør; nedpå stonermusikk som er ypperlig å stå stødig og nikke til. Det føles merkelig å avslutte med dette etter så høyintensiv musikk som Eyes, men det er også helt on brand og riktig for festivalen. Dette er god kosmisk musikk som fyller hele kapellet og leker godt med akustikken. Her kan man nyte det like godt om man står på første rad og lever med, eller om man trenger å sitte i sin egen boble på sidelinjen. Det ble en god avslutning på dag 1.