DØDHEIMSGARD/ETERNITY

Anmeldt av Roger Hagerupsen

 15/11 -2019

 BLÅ

 OSLO

Det er godt med plass i lokalet i minuttene før Oppvarmingsbandet ETERNITY går på , så jeg velger å plassere meg helt fremmerst ved scena. Men i det bandet går på scena ser jeg at det heldigvis fylles på med litt folk lenger bak også. Eternity er ett band som har holdt på siden 2003 nå, og består av rutinerte folk som spiller i diverse andre band som bl.a Nocturnal Breed og Den Saakaldte, for å nevne noen. De har i år gitt ut sin andre plate, "To become the great beast", så hva er vel bedre enn å promotere den som support for DØDHEIMGARD. Lyden der fremmerst var ikke for ille faktisk, men jeg velger likevel å forflytte meg lenger bak for å få litt bedre lyd. Lyden er bedre der, men fremdeles var det mye trommer og lite bass synes jeg. Vokalen kom heldigvis fint frem, selv om gitarlyden tidvis var litt grøtete der jeg sto. Men uansett, bandet spiller black metal, selv om jeg synes de tidvis beveger seg i retning black thrash også. Dette er rutinerte folk, og selv om jeg ikke har hørt mye på nyeste plata synes jeg det høres bra ut i kveld. Skittent, jævlig og akkurat som det skal være.

 DØDHEIMSGARD

DHG har jeg ikke sett live siden de spilte i Trondheim på Trondheim metal fest for 4 år siden, så jeg var spent på hvor bandet er i dag i forhold til den gang. Dette Oslobaserte bandet har holdt på siden 1994, og har i disse årene rukket å slippe 5 plater, med 2015’s "A umbra omega" som det foreløpig siste. Bandet gikk denne kvelden på scenen til en piano intro, før de smalt i gang med "Shiva interfere" og "Sonar Bliss" fra 1999’s "666 International". Men allerede på tredje låta får vi en låt fra debuten, nemlig "En krig å seire". De var mer beint frem BM i sine yngre år, noe en hører greit på denne låta, i forhold til de første to låtene som er mer avant garde, og en anelse proggete i uttrykket. Etter dette kommer lange "Aphelion Void fra sisteplaten "A umbra omega" som igjen viser hvor mer eksperimentell bandet har blitt etter de første par platene. "Ghostforce soul constrictor" er kveldens eneste sang fra 2007’s "Supervillain outcast", som definitivt er den plata jeg har hørt minst på fra bandet. Neste sang ut er tilbake til andreplata "Monumental possesion, nemlig "The ultimate reflection som sitter som ett skudd hos meg i hvert fall, før vi får enda en sang fra 666 International, nemlig "Ion storm". Kveldens siste ordinære låt er "Traces of reality" fra EP’n "Satanic art". Ekstranummeret er flotte "The crystal spectre", og med det sier jeg meg godt fornøyd med kvelden. Som nevnt innledningsvis foretrekker jeg nok personlig den mer rendyrkede BM stilen de hadde på de første par utgivelsene sine, men samtidig er det helt klart spennende når de går mer over i en avant garde/proggete reise, og en mer eksperimentell stil med både piano, renvokal og ett svært kaotisk lydbilde.