Tirsdagskveld i hovedstaden, og mye skjer denne uken med ACCEPT / KORK i operaen dagen etter, og Tons of rock på Ekebergsletta resten av uken. Men uken begynner altså med MINISTRY + support i kveld. Siden jeg rett og slett ikke rakk FIGHT THE FIGHT (som åpnet showet), ble IN VAIN første band ut i kveld.

IN VAIN: Dette er ikke ett band jeg har hørt mye på tidligere. Mitt eneste møte med dem er en rask gjennomlytting dagene før konserten, så jeg var spent på hvordan de ville høres ut live. Bandet oppsto i Kristiansand i 2003, de har til dags dato gitt ut fire plater og er stilmessig svært vanskelig å putte i bare en bås. Jeg vil si de spiller melodiøs death , men med klare elementer av både black metal og prog i musikken sin. Noe som kommer klart frem både på plate, og live i kveld er at dette er svært dyktige musikere. Spesielt leadgitaristen var dyktig, og jeg synes også vekslingen mellom clean vokal og mer growling satt godt og ga en fin variasjon i musikken.Lyden var innledningsvis svært høy på konserten, noe som gjorde at instrumentene ikke hele tiden kom til sin rett, men det bedret seg heldigvis allerede i andre låta synes jeg. Nå hadde ikke gruppa all verdens spilletid i kveld, men de spilte bl.a "Image of time", "Origin" og "Seekers of the truth", om jeg ikke tar helt feil. Jeg koset meg på denne konserten, og kommer nok til å sjekke ut gruppa igjen om jeg får muligheten. Med så sterke låter, og dyktige musikere bare må det bli bra!

MINISTRY:
Så er det ENDELIG klart for ett av mine favorittband gjennom over 25 år, nemlig MINISTRY. Gruppa ble startet så langt tilbake som i 1981, av bandets store leder Al Jourgensen, og han har vært bandets eneste konstante medlemmet de årene de har holdt på. De har til dags dato gitt ut 14 utgivelser, men bandet har hatt store stilendringer gjennom årene. Bandets første plate "With sympathy/ Work for love" (1983) var mer synthpop/electronica/New wave i stilen, men allerede fra "Twitch" (1986) og spesielt " The land of rape and honey" ble de betraktelig hardere i stilen og gikk over til industriel rock/metal.

Så over til kveldens konsert. Al Jourgensen er en sint mann, en veldig sint mann som har mye på hjertet. Tidligere har det vært både Bush sr. og Bush jr. som har fått gjennomgå i sangene, men nå er det Donald Trump som naturlig nok er fienden. Fjorårets utgivelse, som denne turneen’ delvis er sentrert rundt heter " AmeriKKKant" og er nok en ekstremt samfunnskritisk plate veldig siktet inn mot dagens forhold i USA. Første del av konserten er da også nyeste platen i sin helhet, og begynner med "I know words" (som for de som har hørt den er ett tydelig spark mot Trump og hans verbale krumspring), etter den kommer da "Twilight zone" og "Victims of a clown" , før den raske introen "TV5/4Chan" går over i "We’re tired of it" og "Wargasm". På låten "Antifa" kommer det to maskerte personer viftende med Antifa flagg, som sammen med filmene som snurrer på backdrop’en gir konserten det visuelle preget ett Ministry show også trenger. Denne delen av konserten avsluttes med "Game over" og "AmeriKKKa.

Nå må jeg si at jeg har vært litt uenig med meg selv ang. denne platen, men etter å ha hørt den også live nå så sitter den mer og mer som en klassiker i ørene mine. Med masse samples og loops så er dette som å høre "Psalm 69" igjen. Etter en rask pause kommer gruppa på scena igjen, og nå skal gullbitene komme på rekke og rad her! Det begynner med trekløveret "The missing", "Deity" og "Stigmata" fra "The land of rape and honey "-plata. Neste ute er det bandets største hitplate "Psalm 69" , med låtene "Jesus built my hotrod" (kanskje bandets største kommersielle hit), "Just one fix" og en av mine favorittlåter "N.W.O". Kveldens siste Ministry-låt er "Thieves" , før de faktisk avslutter konserten med Revolting cocks- låten "No devotion", og det låter knalltøft!! En perfekt avslutning på kvelden. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle få oppleve å høre en Revolting cocks låt live. Lyden har vært bra konserten gjennom, og dagens besetning forvalter Ministry-arven på en flott måte synes jeg. Når bandet kom på scenen etter de hadde spilt gjennom sisteplaten takker Al publikum for at vi var så tålmodige og hørte gjennom hele sisteplaten, men det var ikke nødvendig sånn jeg ser det. Kveldens publikum var ett takknemlig publikum som åpenbart liker også det nye, i skjønn forening med de gamle godbitene. En fantastisk kveld rett og slett!