DARE – Oslo – Hard Rock Kafe
- Posted on 30-06-2017
Det er ikke hver dag man får være med på første norgeskonserten til et vaskeekte 80-tallsband, noe som ble reflektert både i publikum og stemning denne kvelden. Muligens har bandet svingt innom Norge som oppvarming tidligere, men dette var i hvert fall første konserten der Dare sto øverst på plakaten, og etter litt innledende vakling viste de seg å enda spille godt nok til å forsvare sin egne turné, om enn ca. 30 år etter albumdebuten.
Nevnte innledende vakling gjorde ikke for et spesielt imponerende førsteinntrykk. Den første låten hemmes av en infernalsk feedback, som fortsetter helt til bassisten mister lyden i andre låt. Deretter følger en laaaaang pause før bandet prøver seg på nytt. Det litt avventende publikumet blir ikke mindre usikre da vokalist Darron Wharton sier at det er topp å være i Stockholm. Heldigvis var det bare en forsnakkelse han fort henter seg inn fra, og deretter er bandet skjerpet konserten ut.
Fra tredje låt til veis ende blir vi med andre ord servert klassisk Dare, og da både band og vokalist leverer varer i tråd med albumene tar det ikke lang tid før stemningen stiger blant det middels voksne publikumet. Faktisk tar publikum like mye oppmerksomhet som bandet for en 80-tallsfan fra den etterfølgende generasjonen. Men var det noe man kunne på 80-tallet så var det stemning, og den fikk man et snev av her, om enn i form av tilbakelent AOR, gode melodier, smidig gitarspill, hårspray og pondus.
Låtene er det heller ikke noe å si på, selv om de virkelig hitene spares til siste tredjedel av konserten. Da triller det plutselig frem låt etter låt fra bandets to første album, noe som virkelig gjør dette til en minneverdig kveld. Gitarsoloer og leads kan trekkes frem som velspilte gullkorn, men det er Whartons smådistré sjarm og stemmeprakt som bærer konserten. Bittelitt småflaut blir det da han går opp i falsett på «Abandon», men ikke ille nok til å ta fra mannen et stort klapp på skulderen for godt gjennomført show.
Dare var en opplevelse verdt og få med seg, noe jeg tipper svært få av de oppmøtte vil si noe på. Sett bort fra litt rusk i maskineriet fikk alle det de var kommet for; en kveld med god 80-talls rock, og en sjanse til å endelig få med seg denne gjengen på en scene. Så koselig var dette at jeg tipper mange tar turen nok en gang om bandet finner det for godt å gjeste Tigerstaden igjen. Det burde alle med sans for sjangeren vurdere også.