TROLLFEST – Haugesund – Flytten

Man må si at det er svært delte meninger når det gjelder TrollfesT. Noen elsker bandet for deres intense, bråkete lydbilde med betydelige innslag av festmusikk og lite raffinert humor, noen hater bandet for akkurat det samme, og noen bryr seg rett og slett ikke, og styrer langt unna bandets konserter.

Personlig må jeg innrømme at jeg aldri har vært fan av TrollfesT. Samtidig så har jeg sett dem noen ganger tidligere, og jeg må innrømme at de klarer å selge det de gjør veldig godt på scenen, hovedsakelig på grunn av deres voldsomme energi samt lekenhet. Da jeg fikk vite at TrollfesT skulle spille en konsert i Haugesund tenkte jeg rett og slett «Hvorfor ikke?».

Kveldens konsert fant sted på Flytten, et lokale som har vært sentralt i Haugesunds rock- og metallmiljø opp gjennom årene. Dette er en klubb med trivelig, vennlig stemning. Selv om den er ca. 1/3 av størrelsen til Garage i Bergen kan den skryte på seg konserter med bl.a. Kampfar, The Carburetors, The Dogs, Einherjer, Enslaved med flere. Flytten er også stedet for en ny, men allerede suksessrik festival, Heavy Nights. Selv om klubbens konserttilbud også består av rock og pop, er den hyppig brukt av Karmøygeddon Metalklubb, som også sto bak kveldens arrangement.

Siden bandets nyeste utgivelse Helluva forteller om en underjordisk ekspedisjon (for å si det veldig, veldig kort), er turneen forståelig nok markedsført som «Hvem, hva, hvor og hvordan- En guidet grotteturné i Norge». Dette kom veldig klart til uttrykk da bandet dukket opp på scenen til de første taktene av Carmina Burana som gradvis gikk over i festmusikk. Unntatt noe sporadisk belysning var det mørkt på scenen, og selve bandet var utkledd i  Brødrene Dahls ånd.  Den mest sentrale plassen på scenen var selvsagt reservert for Trollmannen og hans trommesett, ellers var det fullstendig kaos og anarki. Jeg må innrømme, at jeg fortsatt er veldig usikker på hvor mange musikere som deltok i konserten. Scenen kunne så vidt romme dem, samt de dukket stadig opp i forskjellige steder i konsertlokale: på barikadene, i piten (noe som er egentlig nokså standard) og rundt omkring blant publikum (ikke fullt så vanlig). Bassisten Lodd Bolt prøvde seg til og med på stage diving, noe som med tanke på det lave taket grenset mot heroisme. For øvrig var det masse liv, bevegelse, headbanging og vill dansing.

Bandet begynte veldig intenst med bl.a. Professor Otto en slags hybrid mellom speed metal og balkansk musikk «på speed». Senere kom Britney Spears’ coveren Toxic og klassikeren Brumlebassen – også en illsint låt med innslag av søreuropeisk musikk med noen death metal overganger. Deretter kom tiden for enda en låt fra den siste skiven Steel Sarah en slags merkelig blanding av disko og balkansk musikk med intens metal innpakning. Så ble det spilt 2 eldre låter Villanden, Kaptein Kaos, kaotiske, bråkete og «balkanske». Det siste var forresten ingen overraskelse, siden TrollfesT pleier å markedsføre seg som «True Norwegian Balkan Metal». Selv om turneen hovedsakelig handlet  om Helluva inkluderte bandet en del eldre sanger i sin settliste bl.a.: Die Grosse Echsen en «catchy» låt uten balkansk innslag, Solskinnsmedisin en intens metall låt med fengende søramerikanske toner, Essenfest tydelig inspirert av folkemusikk og «bygderock» og faktisk fengende på sin sære måte. Fra Helluva  ble det spilt bl.a. Hen of Hades, What a Good Idea og Gigantic Cave raske, intense balkaninspirerte sanger, den sistnevnte med noen inn rare progrockaktige innslag i tillegg.

Jeg må innrømme, at jeg var nokså bekymret for at bandets intensitet, med et lydbildet som til tider kan minne om et balkansk orkester som faller fra en bratt skråning, kunne være slitsom i lengden. Heldigvis klarer bandet å presentere seg selv godt. Forestillingen var gjennomført visuelt og man kan se at bandet la hele hjerte i den. Bandets medlemmer hadde god kontakt med publikum og var preget av mye humor og jovialitet.  De klarte til og med å få publikum med på en dans bestående av en serie med knebøy, noe som ikke skjer så ofte.

Det er litt synd at en del instrumenter som ikke var koblet til strømmen «forsvant» i perioder, jeg er fortsatt usikker på hva som kunne være årsaken. Samtidig kunne man se at musikerne ikke slurvet, og prøvde å spille så feilfritt som mulig, selv om showet kunne være meget intens til tiders. Som avslutning spilte TrollfesT Rundt Bålet en glad og intens låt og en god avslutning på konserten. Endelig kunne Mr. Seidel, gitaristen, dra til hjembyen Kopervik for å hilse på mamma, noe som han ga klar utrykk for i løpet av konserten.

For å oppsummere. Det var en vellykket, men dog nokså uvanlig konsert, alltid greit å få med for det generelle metallpublikum, og kan absolutt anbefales for spesielt interesserte.