SNAKEOIL KASSETTFORLAG

Snakeoil Kassettforlag feirer snart 1års jubileum, og vi har tatt en liten prat med mannen bak det hele, Jørgen Garman. Samtidig har vi forhørt oss med en fin gjeng synsere fra metal-miljøet i Norge, om deres forhold til dette litt glemte formatet.

 

Vi begynner med Jørgen og bakgrunnen til det hele, kassetter altså , hvorfor i alle dager akkurat det?

Hei og takk for interessen.

Hadde vel fundert på å starte label ganske lenge og siden det er nok av vinyl-labeler var kassetten et naturlig format for Snake Oil.

Kassetten var det formatet jeg vokste opp med på midten av 80-tallet så nostalgi var vel en av hovedårsakene samt at kassett er kult! Enkelt og greit.

Du har allerede gitt ut en god del kassetter, både nytt materiale og såkalte re-issues, hvordan kommer du fram til hva som utgis, tar bandene rett og slett bare kontakt med deg?

Ja, til nå er det blitt 23 utgivelser med 5 nye på vei i posten nå as we speak.

Game planen var i utgangspunktet å primært forsøke å kun re-utgi eldre ting som enten aldri har vært utgitt på tape eller at det har gått 25år siden sist. Dette har sporet bra av både pga den økte interessen og at det har vært flere nyere titler jeg ikke kunne la være å gi ut når sjansen bød seg, hehe.

Ang hva som gis ut og hvem som tar kontakt så har det vært begge veier til nå.

 

Nå er det jo liten tvil om hvilken sjanger du beveger deg i, og der holder du deg? Vil det være andre sjangere som kunne vært aktuelle?

Tja, skal ikke si noe sikkert men tviler på at vil bli noen Snake Oil utgivelser i andre sjangere enn de som får mest av min oppmerksomhet generelt (les, death, thrash, black, speed og selvfølgelig god gammeldags heavy metal).

Selve prosessen med å få musikken på tape, hvordan foregår den, er dette noe du gjør hjemme i din egen stue kanskje?

Nei, det har jeg hverken tid eller ressurser til så både musikk og layout sendes til profesjonell trykk hos diverse pressingplants rundt om i verden.

Er jo et ønske om at hele pakka, og ikke bare musikken, skal være så delikat som mulig, hehe.

Og hvordan kommer du og bandet egentlig frem til opplag, er vel ikke bare å peise på med 1000 av hver…?

Haha, 1000x er noe i overkant ja.

Jeg ønsker primært å gjøre ting noe limitert for å skape litt interesse rundt utgivelsene så opplagene mine er som oftest et sted imellom 50 og 100x pr utgivelse. Til nå har det vært et par jeg burde gjort flere av men det løser seg smidig med en second edition..

Som med alt annet i denne bransjen er det vel mye timer og slit,  og lite penger på bok, man gjør det fordi man brenner for det…?

Sant nok, det blir ikke noe feriehus i Bora-Bora av dette og det tar sin tid men det er hyggelig å drive med noe man liker og som du sier, brenner for.

 

Du har holdt det gående i et år nå,  hvilke erfaringer har du gjort deg, og hvordan ser det ut fremover, noe spennende på gang?

Snake Oil Kassettforlag feirer vel 1års jubileum i mai 2017 engang (selvom første tittel kom ut i august) og første året har vært kort oppsummert aktivt.

De nye store erfaringene har kanskje ikke stått i kø men ting har fungert bra og det er helt klart et livsgrunnlag for kassetten fremover. Mye folk i samme båt som meg, som har vokst opp med formatet og verdsetter feelingen med kassett.

Fremover vil det nok fortsette som nå, har en laaaang liste med titler jeg skal gi ut og ønsker å gi ut. Både re-issues og helt ferske ting.

Noen siste ord før vi avslutter?

Igjen, takker for interessen.

Informasjon om Snakeoil finner du her

Vi avslutter med Jørgens 5 favoritter, selvsagt på kassett….

1. Twisted Sister – Stay Hungry
2. Iron Maiden – Live After Death
3. Pungent Stench – Been Caught Buttering
4. Krypts – Unending Degradation
5. Kiss- Rock’n Roll Over.

 

5 fine favoritter det. Som nevnt innledningsvis har vi forhørt oss litt i det beinharde metalmiljøet vedrørende formatet, nedenfor finner du et eksklusivt utvalg unge menn fra Norges fjell og daler, og deres forhold til kassetten.

 

 

"Kassetter ja.

Som en som hadde oppveksten sin på 80-tallet så kan man nok si at kassetten har vært med på å forme meg og mitt forhold til musikk. Jeg hadde ikke platespiller i de tidlige årene så for meg var det kassetter hele veien frem til CD-en kom for fullt. Første kassetten jeg kjøpte var Piece of Mind og den har jeg fortsatt i hylla! Innspillinger fra radio og bytting av mixer med skolekamerater var også en fin greie med kassetter. De gikk aldri i stykker og det var bare å slenge de i skolesekken sammen med lommediskoen så hadde man alt man trengte. Da jeg etterhvert begynte å spille selv så var det jo også kassetten som var opptaksmediet og demokassetter fra andre ble byttet,kjøpt og samlet på.  At kassetten nå gjør et lite comeback synes jeg er ganske stas når det gjøres skikkelig og riktig. Har sett eksempler tilsvarende fargehysteriet vi ser med LP-er men jevnt over har jeg inntrykk av at det gjøres ganske edruelig foreløpig. Det varer sikkert bare fram til de store labelene ser salgspotensialet i det men,hehe. Jeg har ikke kastet meg helt på bølgen med å handle rubbel og bit som utgis og reutgis på kassetter nå for tiden men en og annen har det blitt og jeg har kjøpt noen boksutgivelser som er temmelig frekke saker. Og så har jeg jo fortsatt en god del gamle slitere i hylla. I en verden der utviklingen bare går raskere og raskere og allt blir så effektivt at vi snart ikke har tid til noe som helst er det iblant deilig å putte en kassett i spilleren,lese musikkblader på gamlemåten og være fjorten år i hodet igjen. Lommediskoen har jeg fortsatt selv om jeg foretrekker mobil og spilleliste når jeg er på farten nå for tiden."

 

 

"Jeg er jo så gammal/ung at det starta med kassetter. Etter de obligatoriske barnekassettene ble det allerede i 1980 kassetter med Kiss, og så kom det etter hvert Storm, Twisted Sister, WASP, Motörhead, Helix, Venom, Maiden, og så videre, som jeg alle har et sterkt nostalgisk forhold til i dag. I tillegg var det jo et flott medium å spille inn på, noe som aldri funka med LPer og CDer. Jeg fikk et parti med kassetter fra VM på ski i 1982, aner ikke hvorfor, men disse ble tusja ned og teipa over, og flittig brukt til å kopiere fra eldre kompiser eller spille inn Rock Box fra svensk radio. På den måten oppdaget jeg Slayer, Sex Pistols, Bathory, Hellhammer, Dio og mye annet. Det er jo en del av sjarmen; når man kan rote i gamle esker, finne en Phillips-kassett og tenke at "på denne hørte jeg Running Wild første gangen". Men på samme måte som kanskje Helix og Iron Maiden passer best i eldre versjoner, passer nok også kassetten best i nostalgihylla i dag. At noen driver med dette fortsatt er jo sjarmerende, men all den tid det finnes andre formater velger jeg de i dag. Både på grunn av kvalitet på lyd og holdbarhet. Men om jeg har beholdt kassettene mine? Selvsagt!"

 

"Selv om jeg aldri, eller iallfall ytterst sjelden hører på kassetter nå til dags, har kassetten antagelig vært det viktigste musikkformatet for meg. For oss som vokste opp på 70 og tidlig 80-tall var det jo ingenting annet som gjaldt. På gutterommet stod det en mono kassettspiller og på bordet lå det strødd med Elvis og Stones kassetter. I tillegg har jeg en eldre søster som hadde Kiss-kassetter, og disse ble selvsagt annektert! Husker også at bestekameraten min hadde en eldre bror som hadde mye snadder på tape, og hver gang anledningen bød seg, tjuvlånte vi kassettene hans. Husker spesielt godt at han hadde masse Nazareth-kassetter, og de ble sånn sett et av de første "viktige" bandene for oss. Det var også vi storebroren til kompisen jeg ble introdusert til bl.a Iron Maiden. Noe senere spilte jo kassetten en uhyre viktig rolle i undergrunnsmiljøet. Dette fant jo sted en del år før internettet var påtenkt, så måten å spre musikk på, var via brev, flyers, fanziner og såklart kassetten!

Vi sendte både Enslaved og tidligere også Phobia sine demo-kassetter over hele verden, og fikk mange obskure kassetter i retur. Dette var et slags primitivt og enormt sakte Internett, men det funka som bare juling for det! En fikk et helt annet og mye mer genuint og unikt forhold til musikk da enn dagens fire tastetrykk, streaming og enda døvere; nedlasting"

 

 

"Første kassett var vel Love Gun i 1979, deretter ble det innkjøp av Unmasked og Dynasty, så Kiss var innfallsporten for meg som for mange andre. Kassetter var aldri hovedformatet, selv om det dominerte de første par årene, etter hvert kom det lp-er i hus og mc og lp levde side om side. Opptakskassetter var gull den gang, for siden jeg vokste opp i Trondheim og hadde metalprogrammer på radioen hver dag i uken rundt 84-88, og enkelte nattsendinger, ble det oppdaget og spilt inn utrolig mye musikk. Det var programmer som var tidlige ute med thrash, vanlig metal og mykere former, og fjellet med opptakskassetter var svært viktig den gang. Jeg brukte kassetter aktivt fram til 1998, og hadde nok en pause fram til for noen år siden, men jeg har aldri ikke hatt kassettspiller koblet på anlegget. Og demoer har blitt spilt titt og ofte i alle år. Og jeg har kassettspilleren konstant koblet til en audio-cd-spiller, da er det bare å trykke play og record for å legge demoer over til cd. Jeg var sen på cd, først i 2000 kjøpte jeg min første cd-spiller. Før det hadde jeg en discman koblet på stereoanlegget ett års tid. Jeg spilte i et band som het Tonka fra 97 og noen år fram, og de to første demoene vi spilte inn, i 97 og 98, kunne ikke jeg spille av hjemme, og gitaristen la disse to over til kassett for meg. Vi snakker 1998, som nok plasserer meg i en håpløs kategori. Jeg kjøpte ikke kassetter mellom 1990 ca og 2005, og også etter dett e har det vært litt ræva, mye fordi tilgangen naturligvis har vært dårlig. Men jeg har alltid hatt et knippe liggende, og jeg bruker ikke energi på å velge formater, jeg spiller gjerne The last In Line på mc, lp eller cd. I de siste par årene har jo kassetter hatt et lite oppsving, for selv om enkelte undergrunnsmiljøer ikke har sluppet taket, har formatet ligget ganske brakk. Det som er utrolig gøy er jo at det norske selskapet Snakeoil driver og dytter fete tapes på markedet. I tillegg ser man jo at omsetningen av kassetter er greit i vinden på diverse salgssider på Facebook. Store verdier vil det aldri bli, selv om demoer av noen artister går for syke summer. I dag er det en grei bunke kassetter her i hylla hos meg, og det drypper litt inn av og til. Ulempene med kassetter, for oss som husker når dette var stort, var jo kvalitet på opptakene etterhvert, båndsalat, slitasje, det er noe jeg gjerne skulle vært foruten, og slikt sett er Vhs-formatet totalt ubrukelig. Fordeler med kassetter vil jeg ikke si at det er, foruten nostalgi og at det er helt kurant å ha de liggende, og spille de av og til. Men si kamp med cd, lp og digitalt, funksjonelt sett, er nok kassetten objektivt det som taper. Selv om det nok er mest for de av oss som husker kassettene fra den gang da, er det jo helt ok å se yngre musikkelskere omfavne dette. Siste kassett kjøpt var Jordsjø, et fantastisk progband, norsk, to eksemplar av kanskje landets beste extremmetalband Diskord er på vei."

Yngve og heavymetal.no har også laget en fin liten sak om Snake Oil, den leser du her

 

 

"Kassetten har alltid betydd mye for meg. Da jeg vokste opp på 70 og 80 tallet brukte jeg den til å spille inn musikk fra diverse radioprogram. Glemmer aldri programmer som Rock Peil og 1001 watt som gjerne spilte de nye platene til skikkelig rock n roll og heavy metal først. Disse programmene ble spilt inn, og kassetten spilt i senk etterpå. Da kunne man digge musikken igjen og høre intervjuer med band. På 80 tallet brukte jeg også kassett til å spille inn noen av favorittplatene jeg hadde på vinyl for å ta med slepebrøler rundt omkring og i walk man. På slutten av 80-tallet var kassetten essensiell for undergrunnsmetallen og da jeg begynte i Old Funeral i 1988, var det demodistribusjon og trading i form av demokassetter selvsagt. 1000-vis av kassetter ble spredd og kopiert på denne måten.  Jeg er supersamler av Motorhead og Twisted Sister og har selvsagt også samlet på kassettformatet av disse bandene. Et stereorack/anlegg uten kassettspiller er stemingsløst anlegg.  Jævla gøy å ta frem og høre på kassett av og til. SPOLING er også kult ! På øvingslokalet spiller jeg fremdeles inn på kassett, rett og slett fordi det gir en bedre stemning. Har alltid ment at musikk skal være så lite digital som mulig både på innspilling og avspilling. Som AC/DC nesten sa: "Kassett there be rock"  Allright!"