STEVE VAI – Oslo – Rockefeller

Da undertegnede aldri hadde sett Steve Vai på en scene før visste jeg ikke helt hva jeg skulle forvente av den aldrende gitarlegenden. Faktisk gikk jeg i lang tid og vurderte å heller dra på Muse som spilte på Telenor Arena samme kveld. Om det var noen andre som gjorde motsatt valg så kan de angre, for Muse kan umulig ha stilt med en mer momentan og konsekvent hakeslippfaktor en Vai gjorde denne kvelden. Fra første sekund satt lyden som et skudd, mens heftig lasershow og lyseffekter akkompagnerte de fire første låtene. Dette var før bandet dro i gang «Passion and Warfare» i sin helhet. Ikke rart kvelden ble en suksess.

Alle vet jo at Steve Vai er et unikum av en gitarist, men det var spillegleden og humøret som virkelig løftet konserten til et nivå verdt å huske. Ikke bare var Vai selv i storform, men med seg på laget hadde han en særs energisk trommis, en maskin av en funky bassist, og en andregitarist som i Vais egne ord «makes me look good». Dette var gjengen som overbeviste så til de grader med låter som «Bad Horsie», «The Crying Machine» og «Whispering a Prayer», i tillegg til gjennomgangen av nevnte album.

Og nettopp fordi «Passion and Warfare» sto i sentrum så ble dette en spesiell seanse, vel verdt å få med seg. Det ble fremført mange låter som sjelden finner veien til Vais sett, blant annet «The Riddle», «The Audience is Listening», «Greasy Kid’s Stuff» og den evigfrekke «I Would Love To». Jeg vet ikke helt hva jeg synes om at Vai tar seg ørsmå friheter med et materiale jeg har ventet 25 år på å se, men sett bort fra slik flisespikking så var dette stort sett en konsert man nøt med øynene på stilk og åpen munn.

For det er noe med å se unike talent i levende live, uansett hvem det er. Det er én ting å høre platene, eller til og med å se på konsertvideoene, men det er en annen ting å se en av verdens beste leke seg på sitt instrument med materiale de fleste andre bare kan drømme om å komme seg helskinnet igjennom. Dette var bare en opplevelse som alle med sans for heftig gitarspill og unikt instrumentalt talent burde få med seg. Steve Vai har alt rukket å bli 56 år, men om denne kvelden var noen indikasjon så er han ikke noe mindre sensasjonell enn han var da lagde et navn for seg selv for drøye 25-30 år siden.