OSLO ESS & COMET KID – Trondheim – Samfundet

Når jeg kommer inn på Samfundet ved konsertstart klokka ni kan dørvakta melde om over 800 solgte billetter. I samme øyeblikk hører jeg Eurotrash begynne på sin første låt, og kjenner jeg blir litt stressa for om jeg er sent ute for å få en bra plass i Storsalen. Bekymringa er grunnløs, for når jeg får huket tak i kompisen min og vi traver inn blant publikum står det et tredvetalls mennesker foran scenen, amfiet er glissent og stemningen bærer preg av edruelighet. Eurotrash er likevel ved godt mot! Bandet kjører i høyeste gir hele veien, og Anders Nordengen, vokalist og jovial totning, sjarmerer de oppmøtte med vitser om allmenngyldige parforholdsituasjoner mellom låtene. Sanger som Mature og Looking for a reason tar meg tilbake til ungdomsskoletida mi hvor pop-punkband som Blink 182 og The Offspring tok opp mye av plassen på MP3-spilleren. Det er ikke en dårlig ting, spør du meg! Når gutta fra det indre østland takker for seg har forsamlinga foran scenen vokst seg større, jentene med magetopper og blinkesko (de som var der vet hvem jeg mener) har skreket seg hese, og alle er helt sikre på at nå er det fredag kveld!

Det tar ikke lang tid før scenen er omjustert og klar for å ta imot oslobandet Comet Kid. De spilte nylig i byen under Trondheim Calling, og jeg tror det er lov å anta at det var flere som kjøpte billett til i kveldens arrangement for å gjenoppleve den karismatiske gjengen! Lyset er både varmt og eksplosivt, det samme er musikerne på scenen. Crowden jubler når Andreas Kjøll åpner med flere piruetter og verdens bredeste glis gjemt inni skjegget før han viser at han har mer å by på enn energisk dansing. Første låt ut er «Summer is ready» fra siste skiva «Halley» som ble sluppet nå i 2016, tett etter følger «Diamonds» som du finner på debutalbumet deres «Roots» fra 2014. Det er ikke rart Comet Kid har opparbeida seg mange fans på kort tid. Stemmen til Kjøll er både øm og kraftfull, og samtlige i bandet overbeviser oss om at de elsker jobben sin. På Facebook-siden sin beskriver Comet Kid seg som «Rock, folk, soul, and everything in between», og det er enkelt å trekke paralleller til navn som Kings of Leon, The Killers og Mumford and Sons. Etter to låter på rappen forteller Kjøll at det er deilig å være tilbake i Trondheim, og responsen beviser at trønderne setter pris på besøket! Bandet fyrer i gang igjen, det synges om ekskjærester og psycopater. Hoddevik og Peterson på henholdsvis gitar og bass veksler mellom elektriske instrumenter, kassegitar og kontrabass, og publikum synger med på refrengene. Under hele konserten ser jeg mer dansing enn blålys fra smarttelefoner, noe som definitivt gleder et konsertgjengerhjerte! Etter siste låt, When I’m Dead, går både kontrabassen, mikrofonstativet og stemningen i taket, og publikum ser ut som om de er både svette, lattermilde og takknemlige.

Så er det duket for Oslo Ess. Et hvitt sceneteppe blir heist ned og vi får se illustrasjoner i svarthvit mens det telles ned til showstart. Teppet faller og første låt ut er «Underholdning» fra det nyeste albumet «Konge uten ei krone» og like etter kommer Napoléon fra samme skive. For ei som var litt skuffa etter å ha hørt plata på Spotify var det deilig å høre det nye materialet live! Dette er det jeg ønsker meg fra bandet som skulle bevise at norsk rock ikke er død! Tekstene mangler definitivt dybde i mine øyne, men de er pakka inn på en sånn måte at det er vanskelig å la være å like det likevel.  Tempo og trøkk er høyt, og Lande, Larsson og Nymo presterer godt og rutinert etter å ha spilt ca 600 konserter sammen de siste årene. Likevel er det Håvard Takle-Ohr (El Cuero) på trommer som er dagens helt for min del. Det som på plata er pop-punk høres nå ut som punk-rock, fantastisk spilt! Både jeg og kompisen min har sett Oslo Ess et par ganger før, men vi var enige om at dagens leveranse var hakket heftigere enn sist.

Det er ikke tid til smalltalk, for i løpet av kvelden leverer Oslo Ess intet mindre enn 22 låter. Publikum er noe tregere enn under Comet Kid, kan det være at to oppvarmingsband slet ut et fredagstrøtt trønderpublikum? Ikke vet jeg. Responsen er god etter at roliglåta Caroline blir spilt, men når de serverer balladen Akilleshel like etterpå dør stemningen litt. Det virker dog som om bandet var forberedt på at de kunne måtte riste crowden litt i gang igjen, for herfra og ut får vi leveranse på seks fartsfylte låter hvorav Amerika tilsynelatende er avslutningslåta. Bandet går av scenen mens salen fylles av applaus, men publikum er ikke hysteriske når det kommer til å rope dem inn igjen. Like etter kommer nemlig en lydtekniker for å stemme gitaren til Åsmund, og folket er trygge på at det blir et ekstranummer eller to. Som antatt går det ikke mange minuttene før gutta kommer inn igjen. Jeg og kompisen min er muligens litt brisne, og gliser fra øre til øre når vi får «Over stokk, over stein», «Bislett stadion» og «Alt jeg trenger» som avslutning på kvelden. Det er fredag, det er vår, og norske musikere har, som vi allerede visste fra før, fortsatt noe vettugt å komme med!

Setlist Oslo Ess:
1)    Underholdning
2)    Napoléon
3)    God Morgen
4)    Midnatt
5)    Konge uten ei krone
6)    Stormen
7)    Himmel og helvete
8)    Down at the Docks
9)    Brenner under beina mine
10)    Finner ikke ord
11)    Caroline
12)    Akilles
13)    Lang vei til himmelen
14)    Gi meg noe dritt
15)    Dette kan ikke gå godt
16)    Klin gæærn
17)    Hold deg våken
18)    Amerika
19)    Kakerlakkene
20)    Over stokk, over stein
21)    Bislett Stadion
22)    Alt jeg trenger