RAGNAR RAGGEN WESTIN – Thrash Metal Special

Thrash metal er et emne vi har vært innom tidligere her i Eternal Terror, men emnet er stort og godt likt og absolutt verdt litt ekstra spalteplass, så da kjører vi i gang en ny serie med intervjuer, denne gangen altså rene thrash metal intervjuer. Først ute er Ragnar "Raggen" Westin, kjent fra Et av Norgeshistoriens mest likte thrash metal band, EQUINOX.

Vi starter med å spørre: Ditt eget band Equinox. Hvordan vil du beskrive det?

Jeg synes det er vanskelig å beskrive sin egen musikk, spesielt når man er midt oppe i det. Men om jeg skal analysere det i ettertid, så var vi vel aldri et rendyrket thrashband. Til det var vi litt for eksperimentelle til tider. Og selv om vi aldri var helt bevisste på hvilken retning det bar, så er det helt klart mye thrashelementer i musikken. Vi ønsket også å distansere oss fra den vegen tradisjonell metal gikk, med fokus på utseende og pynt, og vi ville gjerne fremstå som ujålete og ærlige. Ellers var vi et band som ga alt da vi spilte live, så vi fikk vel et rykte som et ganske OK liveband.

Fra hvor hentet Equinox mest inspirasjoner?

Musikalsk så hentet vi selvfølgelig mye fra hva vi hørte på i ung alder. Sabbath, Zeppelin, AC/DC, Motorhead, Dead Kennedys og Zappa. Etter hvert som metalsjangeren utviklet seg må jeg nevne Metallica, Voivod, Mercyful Fate, Anvil og så var det av stor betydning at det fantes norske band som viste at det var mulig. Kan jo bl.a. nevne Artch, Road, Mayhem og TNT.

Når oppdaget du thrash metal?

Usikker på når begrepet thrash først ble brukt, men på begynnelsen av 80-tallet kjøpte jeg "alt" som kunne minne om metal. Studielån og annet gikk utelukkende til kjøp av Lp’er.  Det ble selvfølgelig mange bomkjøp , men fikk jo med meg Metallica, Slayer, Voivod og andre klassiske bands førsteutgivelser. Jeg var tilhenger av at metallen utviklet seg til noe mer aggressivt uttrykk, så da satte man også pris på band som Mercyful Fate, Celtic Frost og selv om disse ikke faller helt inn i thrash sjangeren.

Thrash metal er ikke bare thrash metal. Så enkelt er det ikke. Vi har flere scener som Bay Area, den teutoniske, vi har moderne thrash, crossover, den Sør-Amerikanske scenen, den litt annerledes britiske thrashen og vi har den skandinaviske scenen med flere. Var det noen spesiell scene du ble mer fan av enn resten?

Det er klart at Bay Area var den største i starten, videre kom den teutoniske som jeg personlig ble storfan av. Spesielt Destruction, Holy Moses og Sodom. Slenger med Coroner fra Sveits her også. Sepultura må nevnes fra Sør-Amerika.

Den skandinaviske scenen var på 80-tallet ganske fraværende og jeg kjente kun til de norske, som vi også hadde god kontakt med: Artic Thunder (Red Harvest) og Witchhammer. Senere synes jeg både Aura Noir og Nekromantheon har levert varene her til lands.

Er det noen av scenene som ikke helt falt i smak hos unge herr Westin?

Jeg var aldri noen stor tilhenger av den britiske thrash scenen, i den grad den eksisterte, britene har så mye annet bra innen musikk/metal.

Hva synes du om villsporet på slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet som mange av bandene havnet i?

Retningen en del band tok var temmelig tragikomisk, fokus på hår og pynt ble mer viktig enn musikk. Dette bidro garantert til at metalen gikk inn i en «resesjon».

Nå skal du få fire stikkord av meg og vi skal nå få se hva du har å si om hvert enkelt av dem:

Gitarene:  Selvfølgelig viktig i thrashen, nesten like viktig som trommene 🙂

Riffene: Thrash for meg er riff og atter riff. De banda som hostet opp de feteste riffene var de som vant frem.

Vokalene: Likte den røffere og mer aggressive vokalen thrashen brakte med seg, mye inspirert av punk. Gode eksempler er Araya og tidlig Hetfield.

Coverarten: Var ikke så veldig opptatt av dette, likte de mer enkle variantene.

Sky Channels Monster of Rock og senere MTVs Headbangers Ball var veldig viktige TV kanaler i alle fall for meg, for der fikk jeg sett og hørt band jeg var usikre på og som var nye for meg. Hvordan var det med deg? Fikk du sett din dose med Monsters of Rock og Headbangers Ball?

Jeg fikk med meg noe av dette, men det var ikke en viktig kanal for meg når det gjaldt å oppdage band. Husker dog «Circle of the tyrants» – videoen til Celtic Frost ble vist, det var fett.

Husker du noen band du oppdaget i disse TV programmene?

Svaret her må bli nei. Oppdaget band gjennom fanziner, Kerrang og gjennom metal-venner.

Slayer, Metallica, Anthrax og Megadeth blir sett på som de fire store innenfor thrash metal. Hva er ditt forhold til disse bandene?

Var tidlig fan av disse banda, men Metallica var nok det største for meg, i alle fall frem til 86-87. Så de live 4-5 ganger på «Master of puppets»- touren.  Har en litt mer ambivalent forhold til Anthrax og Megadeth.

Er du enig i at dette er de fire største innenfor sjangeren? I dine ører, er det andre band som burde ha vært med der?

Ja, er enig i det. Men det fantes/finnes band som er tett opp til disse, som for eksempel Sepultura.

Hvilke band var og er størst hos deg?

Kommer ikke utenom Metallicas 3 første, Slayer, Voivod og Mercyful Fate.

Overlevelsesraten var lav blant bandene på 80-tallet, men flere har gjenoppstått fra det døde med varierende suksess. Hvilke band synes du har klart seg best nå i moderne tid?

Synes flere band har tålt tidens tann, f.eks. Destruction og Death Angel.

Tror du thrashen vil få en ny «istid» og mer eller mindre dø ut igjen, eller vil den bestå for alltid?

Tror mye av det som ble skapt i årene 83-88 vil leve videre og bestå. Svingninger i interessen for sjangeren vil helt sikkert oppstå. THRASH TILL DEATH.