HOVE 2014 – Tromøya

Mandag 30. juni

17:15 – The 1975 – Hovescenen

The 1975 er første band som spiller på Hovescenen i år, og trekker mange allerede klokka fem. Været er fint, folk er i humør, og det er akkurat slik man vil at en festival skal være. Ikke lenge etter kvart over hører vi lyden av introen til bandet, som mottas med jubel fra publikum. Mange håpefulle ansikter er vendt i retning av scenen, og plutselig kommer bandet ut. Her trengs det ingen introduksjon, de går rett på låten The City. Her er det topp stemning fra første stund, og selv om de virket slitne når de gjorde et akustisk sett tidligere på dagen, leverer de alt nå. The 1975 blir vanskelig å sette i en sjanger, men de passer perfekt inn som "åpning" av Hovescenen.

Den karismatiske vokalist/gitaristen Matt Healy forfører publikum med smil og blunk til jenter på første rad, samtidig som han gjør en bra jobb teknisk, både med stemmen og gitaren. I og med at de bare har et album og et par ep-er å velge låter fra, blir de de mest populære, og det er for så vidt helt greit. Vi hører Settle Down, Talk!, Heart Out, Robbers, Girls og de klare favorittene, Chocolate, og Sex som avslutter en imponerende konsert. The 1975 kommer tilbake til Oslo i 17. oktober, dit skal ihvertfall jeg.

18:00 – Of Mice & Men – Kasino

Klokka er seks, og jeg er i full spurt fra Hovescenen og ned til Kasino. Jeg rekker akkurat å komme apusten ned på den store plassen og finne meg et bra sted å stå, før introen deres spilles. Sola steker, og det er helt utrolig hvor mye temperaturen kan forandre seg på så kort tid her nede. Flere kaster skjorta, og kjøper seg en kald øl. Det er god stemning.

Gutta kommer ut på scenen, og får god motakelse fra både store og små. Det er første gang Of Mice & Men er i Norge, og mye blodfans har reist til Arendal for å få med seg dette. "We’re Of Mice & Men from Orange County California!" brøler vokalist Austin Carlile, og showet er i gang. Vi hører flere både gamle og nye låter, mye kjent kanskje siden det er deres første gang i Norge, og låter som O.G Loko og Bones Exposed gjør at publikum når kokepunktet. Vi ser moshpits av alle slag, og Carlile har folkemengden i sin hule hånd. Hans ord er lov.

Bassist Aaron Pauley leverer gang på gang krystallklar vokal i imponerende høyder, mens Carlile stabilt fortsetter brølingen. Disse gutta fremstår som om de er i toppform. Den sjarmerende vokalisten kommenterer som Matt Healy(The 1975) gjorde tidligere på dagen "I’ve never seen so many beautiful women in one place at the same time" til skrikende tenåringsjenter. Det er veldig bra kok gjennom hele konserten, og Of Mice & Men er absolutt ikke dårligere live enn det de er i studio.

Tirsdag 1.juli

17:15 – You Me At Six – Hovescenen

Klokka er kvart over fem, og det begynner å samle seg mennesker til dagens første konsert på Hovescenen. Denne gangen er det de etterlengtede gutta i You Me At Six som spiller i Norge for første(!) gang, og det er også her mange blodfans som tar opp plassen på første rad. Det har regnet litt av og på fram til konserten, men når britene kommer ut på scenen skinner jammen sola.

Her går det i klassiske låter som Loverboy, Underdog, Stay With Me, men også smakebiter fra den nyeste plata, som Cold Night og Room To Breathe. Vokalist Josh Franceschi smiler bredt til publikum, og også her er det mye jentehyl å høre. Før de skal sette i gang en av de større låtene, Reckless, gir Franceschi publikum en utfordring. "At the Reading festival, we challenge the audience to remove a item of clothing, if it’s a shoe, or a hat or a sweater, and waving it over your hear during this song." Publikum tar utfordringen, og det er bra kok for et band som aldri har satt sine føtter på norsk jord før.

Dette kommer Franceschi tilbake til, siden de ved flere anledninger har lovet at de skal komme til Norge. "We’ve been arguing about this all day, and it? Is  this the first time we’ve ever been to Norway?" Dette blir besvart med et øredøvende "YES" fra publikum. De fortsetter med låter som Too Young To Feel This Old, Lived a Lie, og avslutter med Fresh Start Fever. Absolutt ikke et dårlig førsteinntrykk av britene.

21:15 – Bastille – Amfi

Det er litt utpå kvelden, det regner, men det gjør absolutt ingenting for alle som har møtt opp foran Amfiscenen, alle veldig klare for Bastille. Her er all plass i fronten tatt, og det går til nød an å presse seg inn på siden for å få en titt på bandet.

Gutta i Bastille åpner med den episke Bad Blood, der det nærmest er obligatorisk å synge med på. De leverer en energisk og varierende performance, og det er ikke mye man kan trekke ned på, utenom noe lavt volum på vokalist Dan Smith’s mikrofon. At det var så mye engasjert publikum gjorde nok også en stor del av konserten, det gjør ikke akkurat stemningen verre.

Det er også mer allsang på den "festivalvennlige" Pompeii, som de aller fleste mest sannsynlig har hørt på en radio eller andre steder. Vi hører også Things We Lost In The Fire, These Streets, The Silence, The Draw og mange andre godbiter, før de avslutter med allsang til den populære Of The Night.

22:30 – The Offspring – Hovescenen

Klokka er halv elleve, og det er duket for et stort navn som mange har ventet lenge på. The Offspring er tilbake på Hove, og de gamle skatepunk-gutta har absolutt ikke mistet noe av gnisten enda. Her er det høy lyd, høyt tempo og høy partyfaktor fra første stund, både unge og gamle strømmer til for å se heltene regjere scenen. Det er 20 år siden den legendariske Smash-skiva ble sluppet i år, og i kveld spiller de hele plata, pluss noen obligatoriske hits.

Vi hører låter som Nitro(Youth Energy), Bad Habit, Not The One, Smash, Self Esteem, You’re Gonna Go Far Kid, og så mange mange andre. Selv om de begynner å dra på åra, er de absolutt ikke gamle psykisk. De spiller som om det var dagen de slapp Smash, og det er absolutt ingenting å si på stemningen. "You guys are crazy! You guys are fucking animals!" utbryter vokalist Dexter Holland i en liten pustepause mellom et par låter. Plassen foran scenen er absolutt fyllt opp til randen, og det er moshpits av alle slag å se.

Gutta forlater scenen etter et allerede greit langt sett, men kommer tilbake og får tilfredsstilt alle behov, med Why Don’t You Get A Job, Pretty Fly (For a White Guy) og såklart, The Kids Aren’t Alright. Tviler sterkt på at det var noen fans som dro misfornøyde hjem denne kvelden.

Onsdag 2. juli

16:15 – Carnival Kids – Amfi

Klokka er kvart over fire, og det veksler mellom stekende sol og sterk vind på Tromøya. Gutta i Carnival Kids kar kanskje vært litt uheldige med tiden, ettersom de starter bare en halvtime etter Schoolboy Q, som har trukket til seg de aller fleste som er på festivalområdet på denne tiden. Men det er ikke helt tomt heldigvis, og de som har møtt opp er klare i det bandet entrer scenen.

Det går i høyt tempo, og energisk, teknisk spill fra alle kanter. Bandet består av to nordmenn og to briter, og det høres ut som de har funnet tonen veldig bra. For øyeblikket har ikke Carnival Kids noe særlig av låter ute, men de skal i studio i USA i løpet av høsten, noe jeg er veldig spent på. Vi hører hvertfall de to låtene som er ute på Spotify, Fear of Nothing, og den "alle har hørt" What To Do When Awake Within a Dream. Tross oppmøte er det bra stemning både i publikum og scenen, selv om man kan skjønne at det går an å bli litt skuffet. Masse lykke til på Slottsfjell!

21:15 – Bring Me The Horizon – Amfi

Da er det endelig klart for noe det har vært mye forventninger over i år, nemlig Bring Me The Horizon. De var på Hove allerede i 2009, og er nå tilbake på Tromøya. På første rad er det stappet med små jenter med hår i regnbuens farger, men det er faktisk et veldig variert publikum utenom de som har tatt turen fra under 18-campen.

Det åpnes med låten Can You Feel My Heart, fra det nyeste albumet. Fra første stund er det mye aktivitet i publikum, både moshpits og circlepits. Med en del folk som kanskje aldri har trådd i en circlepit før blir det kanskje et litt brutalt førsteinntrykk, der vi ser mye knall og fall, blod og snørr. Men ingen tårer. Vi hører flere låter fra Sempiternal, Shadow Moses, Antivist og Go To Hell, For Heavens Sake. Det eneste vi hører fra andre album enn det nyeste er de obligatoriske Diamonds Aren’t Forever og Chelsea Smile, noe jeg personlig synes blir litt tynt. De har mange andre store låter, som kunne erstattet for eksempel den rolige And The Snakes Start To Sing, hvor folk mosher selv i de rolige partiene. Det er mange gamle fans her, og de kommer for å høre gamle låter også.

Konserten, som er noe kort, avsluttes med Sleepwalking, som også er fra det nyeste albumet(!), men for all del, det er ingenting å si på stemningen. Bring Me The Horizon er et veldig festivalvant band, og de vet akkurat hva de skal gjøre for å lage liv. Det ble kanskje en litt kort og upersonlig konsert for denne gang, vi får håpe de skjerper seg til neste gang.

Torsdag 3. juli

15:45 – OnklP & De Fjerne Slektningene – Kasino

Klokka er kvart på tre, og vi står og venter på OnklP, og De Fjerne Slektningene nede på Kasino. Det var egentlig Deaf Havana som skulle spille på denne tiden, men de avlyste dessverre i siste stund. Heldigvis stepper OnklP og gutta inn. Tiden går og folk begynner å lure, men til slutt kommer bandet ut på scenen. Vi får i etterkant vite at forsinkelsen skyldtes at de ankom i helikopter. "Halla, vi er OnklP og de fjerne slekningene, åssen går det?" utbryter en synlig beruset Pål Tøien, i det han hopper opp fra bak scenen. Det er litt folk her, men de fleste foretrekker å sitte og nyte sola.

Vi hører låter som Kjellern, Gæærn, En Til og Tinghus Blues. Jaa9 kommer også på og gjør et par låter, eller som Tøien sier "Den låten her heter Vegas, tror jeg." Jaa9 er i god form virker det som, Men OnklP sliter mer og mer og glemmer tekster. Detter forverrer seg når begge rapperne gjør en overraskelseskonsert, som gikk som så. Til slutt får vi høre Myk Landing, og såklart, Panderosa. Det kunne absolutt vært verre, men til å være første gang på Hove kunne de ha gjort litt mer ut av det.

17:15 – Highasakite – Hovescenen

Det er en deilig ettermiddag foran Hovescenen, og det er klart for norske Highasakite. Sola skinner litt sjenert bak en sky, og de aller fleste er vel ganske slitne etter fem dager med festival. Hva passer vel bedre enn litt drømmende jazzy indie"rock"? Highasakite setter en veldig spesiell atmosfære helt fra starten av, og både unge og gamle lukker øynene og nyter livet.

Vi hører låter som Lover, Where Do You Live?, Iran og Darth Vader, fra det nyeste albumet deres som forøvrig har mottatt strålende kritikker fra de aller fleste avisene. Når man står og hører på bandet i sitt fulle fem, kan vi skjønne hvorfor. Folk strømmer stadig på, og mot slutten konserten er det faktisk en del mennesker på den store plassen, til tross for at det enda er tidlig. Til å være på Hovescenen gjør bandet absolutt en bra jobb, tommel opp!

18:00 – Skambankt – Kasino

Klokka er seks, og det er klart for selveste Skambankt på Kasino. Det har samlet seg en del folk, og de mer hardbarka gutta er klar for å bruke opp den siste energien i eventuelle moshpits. Det går ikke lang tid før gutta kommer ut på scenen, og åpner med Skambankt! (av Skambankt.) Det er bra stemning i publikum, folk har kanskje fått i seg et par øl, og det er smilende ansikter overalt. Har man sett Kaizers Orchestra live før, kan det faktisk være mulig å plukke opp en og to ting fra frontmann Terje Winterstø Røthing, som kan spores tilbake til Kaizers-eraen. Tydeligvis fungerer det fremdeles, og det kommer stadig flere mennesker nedover.

Vi hører låter som O Dessverre, Som En Sirene og Dynasti. På et tidspunkt forklarer vokalist Terje at de har et lite tidsproblem, og gir publikum valget mellom den harde Min Eliksir, eller den populære Malin. Publikum velger Malin. Det er bra kok gjennom hele konserten, med flere moshpits og mye allsang. Skambankt skal også på Slottsfjell, skal du dit er de absolutt noe å få med seg.

22:30 – Imagine Dragons – Hovescenen

Det begynner å bli mørkt, og plassen foran Hovescenen er virkelig fylt helt opp. Det lyder et øredøvende brøl fra folkemengden i det bandet entrer scenen, og det hele er i gang.

Gutta fra Imagine Dragons slår i dag som alle andre dager på stortromma, den store tromma som er plassert midt på scenen har på en måte blitt et kjennetegn for bandet. Og det er ingen dum greie, det er ganske heftig å se vokalist Dan Reynolds denge løs på den forvokste tromma, når han ikke er opptatt med å levere en imponerende prestasjon med den unike stemmen.

Vi hører låter som Tiptoe, Hear Me, It’s Time og Amsterdam. Det hadde nok blitt vanskelig å lage en konsert uten liv med så mange mennesker til stede, for liv er det absolutt. De leverer en spennende og morsom konsertopplevelse, med mye variasjon. På et tidspunkt snubler Reynolds og må knyte skoen, "You know that time when you’re going trough life and everything is good, and then you got to tie your shoe?" til latter og applaus fra publikum.

Konserten går mot slutten, selv om energien til publikum ikke ser ut til å ta slutt. Vi hører såklart låter som Demons, On Top Of The World, før de litt for fort går av scenen, og vi blir stående og vente i spenning. "Hallooo, skal de ikke spille Radioactive?" høres det fra en gjeng blondiner i fronten, og ganske riktig, det skal de. Etter et par minutter kommer de ut igjen og gjør den kjente låta perfekt, til massiv allsang og klapping i takt. Det er nå man tror at ingenting kan toppe dette, men faktisk, jo. Ut av ingenting kommer en cover av Song 2 av Blur, som de aller aller fleste har hørt. En perfekt avslutning på en imponerende konsert.