YUMA SUN – Bergen – Garage

Prærierockere fra Karmøy inntar scenen på Garage. Med to album på CV’en og en haug med konserter lagt bak seg, returnerer guttene til Bergen for å ta et oppgjør med sitt publikum. Klar for duell.

MK’s Marvellous Medecine

Oppvarmingsbandet, tidligere kjent som Marie Kristin Dale Trio, inntar scenen på Garage, og møter dermed et rimelig stort publikum, som venter spent på hva de skal få servert.

En noe ustødig start. Bandet virker noe reservert og innelukket gjennom den første låten, "I need a man," som om de er på en lydprøve eller øving. Dette slipper beklagelig vis ut et noe svakt signal. Bandet fortsetter på neste sang, og inntrykket blir noe bedre, men langt fra å gi et signal om å være scenevante mennesker.

Derimot fra sang nummer tre, "When you’re young," og videre, er det som å se ett helt forskjellig band. Avslappet holdning til publikum, seg selv og scenen. Marie Kristin Dale får et mye sterkere uttrykk, og hele bandet går fra å virke usikkert til å virke som at de har spilt for slike forsamlinger i 20 år.

MK’s Marvellous Medicine er teknisk dyktige musikere som uten tvil har tatt inspirasjon fra Hendrix. Det er faktisk på et høyt nok nivå til å kunne si at dersom disse ungdommene hadde levd og skrevet musikk på 60-tallet, så hadde de vert verdenskjente i 2014.

For alle som er fans av god, gammel rock, er det ikke noen tvil om at dette er ett band som er mer enn verdt å sjekke ut.

Mot slutten av konserten var den noe sjanglete starten borte fra minnet, og det var utelukkende god stemning igjen.

Beste sang(er): "Chasing life" og "Into the sunset". 

YUMA SUN 

Det er vanskelig å sette ord på nøyaktig hva Yuma Sun egentlig er. Er de rock? Country? Litt metal? Et ord som blir brukt om dem er "Prærierock," og det er nok passende i forhold til deres første utgivelse "Romanza," men for deres nyeste komplimentering til utgivelser, "Hell," er nok kanskje "Hard, apokalyptisk westernrock," et mer dekkende uttrykk.

Det er nok ingen tvil om at deres nye image, live og på plate, er av en mer dyster toneart enn de "gode gamle tidene" med Romanza. Bandet virker også noe mer gjennomført, og som at de har et mer tydelig budskap.

I det Yuma Sun går på scenen, blir ett nærmest fullstappet Garage helt elektriske av entusiasme. Bandet starter rolig med første sang på "Hell"-plata, nemlig "They are gone", før de beveger seg videre på "Third Revelation". Sterk start.

Gjennom hele showet, viser vokalist og gitarist (samt fiolinist), Jaran Hereid seg som en særs sterk live-karakter, og som svært troværdig "gal, kristen". Fascinerende er uten tvil riktig ord å bruke om hans spesielle tilstedeværelse. De andre medlemmene i bandet er også mektige personligheter på scenen, og alle hjelper til med å gi liv til musikken, og med å aldri gi publikum ett eneste kjedelig øyeblikk.

Yuma fortsetter med en sterk line-up som kombinerer det beste fra "Romanza" med det beste (og det meste) fra "Hell". En merker dog at det kanskje er litt mer målrettede tekster og meninger i de nyeste sangene.

Etter en stund med en entusiastisk vokalist som har klatret rundt på rekkverk, høytalere og bord, starter bandet å spille på "Away Satan", som er avslutningssporet på den nye plata. Publikum viser stor entusiasme, og både de og hele bandet stemmer hardt i den noe salmeaktige, "sørstatskristne" sangen.

Etter denne fremføringen forlater bandet scenen. Publikum går i spinn og roper unisont at de vil høre og se mer av dette fantastiske livebandet. Publikum på Garage er også heldige nok til at Yuma Sun kommer tilbake for å spille en siste sang. Bandet stemmer i gang "Could this be Hell?", hvor de leverer det de har igjen av krefter. Mot slutten av fremføringen ender vokalisten bak trommesettet, trommeslageren crowdsurfende på publikum, bassisten (som forøvrig spiller på en kontrabass) står fremst på scenen, mens gitaristene beveger seg rundtom på scenen/rekkverk/høytalere.

Et aldeles nydelig bra show! Godt gjennomført, og med mye energi. Det er ingen tvil om at Karmøybandet er teknisk dyktige musikere som sitter med mange kule ideer. Vi som publikum kan bare håpe på at de fortsetter å spille så lenge som mulig.

Beste sang(er): "The Bethlem Cartel", "Away Satan" og "Could this be Hell?"