BEYOND THE GATES 2013 – Dag 3 – Bergen, Garage

Dag 3 – Bakfull

Hva angår buddy cop filmer så har jeg gått fra å være Martin Riggs til Murtaugh. Jeg er definitivt "too old" for tre dagers fylla. Jeg er så kraftig bedøvd på Garage at jeg blir dytta frem i øl-køa fordi jeg ikke følger med og nervene er såpass kraftige at jeg knapt tørr å vise det skambanka trynet mitt på konsertstedet. Det være sagt, så er grensa for seriøsitet trådd så kraftig over at det blir komisk. Forsøkene på å faktisk dekke dette her er blir overdøvet av trangen etter øl for å dempe nervene. I tillegg blir påfølgende dag en ren inne dag. De to foregående intervjuene må transkriberes og skrives. Søndag er deadline og rundt 2800 ord skal inn.  Man lever bare en gang og å drite seg ut er ikke fremmed for meg, så fuck it. Gå totalt på trynet er mottoet.

Atlantean Kodex er første band ut og det tyske heavy metal bandet og det kan det virke som de er litt preget av. Det er bra trøkk, men det virker ikke som om de som er tilstedet alltid føler dette trøkket,. Det er kanskje noen flaue innspill under mellansnakket, men dette er en klubbfestival, så hvem bryr seg.

Year of the Goat er et band som jeg ikke er kjempe kjent med, men fy faen som de imponerte. Bandet har låtteft og ikke minst teft for å spille live. Om du vil kalle doom, doom inspirert rock eller bare simpelthen rock er egentlig ubetydelig. De kan være følelsestunge, ha tunge riff og de er melodiøse også. Alle elementene som skal til for at et band er knall er tilstede hos dette bandet.

Devil bør ikke være ukjente for folk flest, verken i Oslo eller Bergen. De fleste kan teksten til låta At the Blacksmith’s og etter at deres siste skive Gather the Sinners har fått en del positiv omtale, så har den norske doomens busemenn sjarmert trusa av de fleste byene de har besøkt. Hvor mange byer de har vært innom får du spørre de om. De groover, Heyerdahl aksenten til vokalisten er fet og konserten er episk.

Necros Christos er et band som har vært på leppene til en mange som har fulgt med på undergrunns metal de siste årene. Death metal bandet fra Tyskland sprengte trommehinnene mine og ga meg en vertigo opplevelse. Det er sjelden jeg tørr å klage på lyden i et konsertlokale, men akkurat under denne var det ganske grautete. Jeg sier dette uten å ha styrt lyd eller å ha noen spesiell kunnskap om lydforhold på en venue. Arrester meg hvis jeg snakker ut av ræva.

Bulldozer er et band jeg er totalt ukjent med, men å avslutte kvelden med speed metal med okkulte undertoner er garantert suksess. Festen får en knall avslutning før det er klart for nachspiel for absolutt alle. Jeg må innrømme at jeg måtte forlate lokalet grunnet kvalme og fyll før hele konserten var ferdig, men den halvtimen jeg så bandet rulet. Den beste dagen på Beyond the Gates rent personlig.

 

Under oppholdet på den siste dagen var jeg på jakt etter en stemme som kunne fortelle meg ytterligere om festivalen, fremtiden og ikke minst hans eget band. Valget falt på Stian Fossum fra Devil. Stian er også en av de som har vært med på bookingen til festivalen, så hva skal egentlig til for å arrangere en festival som Beyond The Gates?

Det som er viktig er å få spredd ordet egentlig. Med 230 – 250 besøkende så er vi i mål og det finnes 250 – 500 metalfans i Norge. Det er bare å få tak i de som hører på denne musikken. Det som er kult er at de som kommer hit er genuint opptatt av metal. Det er ikke noen se og bli sett festival. Dette er folk som har kassetter i stua.

Med tanke på at Devil har fått ganske bra skussmål for siste skiva og at andre band som High Priest of Saturn, Resonaut og Spectral Haze blir nevnt oftere, kan man konkludere med at doom er i stigende form i Norge?

Tror det. Doom kombinert med den retrobølgen. Alt går jo tilbake til Black Sabbath. Jeg tror den bølgen er på vei opp nå, spesielt i undergrunnen. Hvis du ser på Lamented Souls og Audrey Horne, begge bandene spiller jo på samme greia, men jeg tror Norge følger etter resten av Europa nå og Doom kommer frem.

Det jeg har merket meg med festivaler som By:larm, Urørt konseptet og Øya er at det ofte er samme metal eller hardrock band som blir trukket frem. Hvor blir det av promoteringen av resten av undergrunnen på slike tilstelninger?

Noe av problemet er at selv om det er 50 band, så er det kanskje 20 musikere. Det er mange musikere som spiller i forskjellige band. Sånn som black metal har jo mer eller mindre blitt stuereint etter nærmere 30 år, men hvis du ser på doom så har det ikke kommet dit. Du vil aldri se Candlemass headline Øya, selv om Satyricon gjør det.

Hvordan gikk det til at dere fikk spille på Roadburn?

Roadburn folka er jo helt absurd inne i undergrunnen. Vi hadde jo knapt spilt et riff før de sa at dette var noe de var interessert i. Vi fikk tilbud med en gang – Kom å spill på Roadburn. Vi var veldig takknemlig for det, men vi ser jo også Walter som arrangerer Roadburn, er jo her og skal senere på Høstsabbat i Oslo. Med internett så har verden blitt så liten at det er vanskelig å snakke om scener lenger. Det er ei scene blitt.

Hvor full ble du på Roadburn?

Det gikk veldig bra lenge, men en søndag før vi skulle hjem endte vi opp på en pubrunde og da kom Matt Pike forbi. Jeg ropte på han og fikk han med på en fyllekule av rang. Jeg betalte alene en barregning på 450 euro. Det gikk vel tre uker før Matt måtte avlyse alle turneer og måtte gå i rehab. Vær så god for den Matt Pike!

Det er ingen som kan drikke mer en nordmenn og med de velvalgte ordene forlater jeg eder.

PS: Netthat fører til impotens. Den eneste kuren er å ha samleie i et minefelt.