HOVE 2013 – Dag 4 – Tromøya

Oslo Faenskap
(16.45 Amfi)

Det er en varm dag og sola skinner på Amfi. Publikum er ikke akkurat til å skryte av, men de lager lyd i det gutta fra Oslo Faenskap går på scenen. Etter å ha spilt en låt med en voldsomt nervøs vokalist forklarer de at deres originale vokalist har «gjort noe negativ shit», så han kunne ikke være her denne dagen. I stedet har de fått med to fra crewet, og lært dem de fleste sangene dagen før(!). I det vokalist nummer to kommer ut på scenen blir det mer liv, ettersom han virker litt mer scenevant.

Musikken er noe nytt og annerledes, en bevisst blanding av flere sjangere som 18-åringene har gjort på en bra og gjennomført måte. Til tross for lite publikum lager de stort show på den over gjennomsnittlig store scenen. De slapp også nytt album dagen denne konserten tok sted, Give Credit Where Credit Is Due. Vi får høre et par låter derfra, blant annet Fuck Bitches Get Money, Give Credit Where Credit Is Due og Mi Carazòn II. Til å være så unge har de kommet langt på så kort tid, og vi bør nok vente oss mer fra denne gjengen i fremtiden. (så lenge vokalisten holder seg unna bråk)

 

Torche
(18.45 Amfi)

Amfi. Torche. Det er fremdeles varmt, og gutta fra Miami er klare for å ta over for Oslo Faenskap. I starten av konserten får man liksom følelsen av at det er noe spesielt med disse, det er liksom den koselige, melodiske vokalen i sterk kontrast med det harde gitarspillet, og de voldsomme trommene.  Alt sammen gir en spennende blanding, og man tenker at Hove egentlig har gjort en fin jobb med booking allikevel. Senere går det over i mer harde sanger, og vi nærmer oss stoner-sjangeren mer og mer.

Vi hører blant annet de mest populære låtene Kicking og Letting go, men også eldre sanger som UFO. Torche har en heftig sound som passer godt inn på Amfi, og vi ønsker dem farvel og velkommen igjen.

 

Bullet For My Valentine
(21.15 Amfi)

Forrige gang gutta i Bullet For My Valentine var på Hove spilte de på Hovedscenen, nå er de tilbake der de «hører hjemme», i Amfi. Bandet er jo ikke akkurat ukjent, og det er møtt opp en del unge og gamle for å høre denne kvelden. Det blir en litt tam start, men vokalist/gitarist Matthew Tuck kommer seg og får med seg publikum.

Det strømmer stadig på mer folk som kommer rett fra A$AP Rocky, og Amfi fylles sakte men sikkert opp. Fingrene til gitarist Michael Paget danser over gripebrettet på gitaren, og kjappe soloer kommer med jevne mellomrom. Det danner seg stadig moshpits, ikke at det er veldig mye aktivitet i dem men. Vi hører låter som Riot, The Last Fight og «den alle kan», Tears Dont Fall, hvor det virkelig er stor stemning. Alt i alt er det en veldig bra konsertopplevelse, og gutta er ikke gamle enda.