DAN SWANÖ – En multimusiker…del 3
- Posted on 14-04-2013
I 2004 fikk tidligere Eternal Terror skribent en lengre samtale med den svenske metalmultimusikeren Dan Swanö. Praten skulle egentlig være rundt "Nightmares Made Flesh", den andre fullengderen til Bloodbath, men gutta fant tonen og dermed svingte de innom både Edge of Sanity, Nightingale og Second Sky i tillegg til nevnte skive. Samtalen ble lang og derfor ble dette intervjuet delt opp i tre deler. Her kommer den tredje og siste delen av intervjuet.
I fjor kom jo også Edge of Sanity albumet "Crimson II" gjennom Black Mark, og dette er vel det siste fra Edge of Sanity?
Ja, hva kan jeg si? Det var en slags psykologisk ting for meg, altså "Inferno" var ikke akkurat bra, den var OK. Og vi mente å ha gitt ut noe som hørtes ut som "Crimson II" men gjorde det aldri. Jeg vil at når folk skal se tilbake på Edge of Sanitys historie, når du og jeg er 80 år, så vil jeg at folk skal forstå hele bildet, hva tenkte jeg når jeg skrev "Crimson" eller "Twilight", hvor ville vi ha vært om ting ikke hendte, og det mener jeg at ville ha vært noe slikt som "Crimson II". Jeg kunne liksom ikke legge Edge of Sanity ned for hvile uten å få gitt ut en avslutning som jeg var virkelig stolt av. Det er biter på de gamle albumene jeg ikke kan fordra, men jeg kan sette på "Crimson II" og få den fantastiske følelsen jeg hadde når jeg var ferdig med å mikse den. Så dette er et slags bevis fra meg hva Edge of Sanity var for meg, du hører på "Cryptic" var det var for de andre gutta. Og hva likte du best? Hehehe.
Vel, "Crimson II", hehe
Ja, jeg også gitt! Hehe.
Ikke akkurat noen hemmelighet at samarbeidet innad i bandet ikke gikk så bra?
Nei, langt i fra. Det gikk veldig dårlig for å si det slik. Vi var bestekompiser helt frem til etter "Unorthodox", det var da ting begynte å skje, jeg mener, det ble egentlig ingenting! Vi stoppet egentlig bare å være virkelig engasjert, og vi begynte å bli oppløst i luften. Jeg følte at vi ikke kom noen vei med dette, så jeg ville ta helt over og bare gjøre det selv, men da ble plutselig jeg sparket ut! For da fikk de helt plutselig denne sterke følelsen for bandet, for at jeg ville ta over, for jeg følte jo egentlig at det var jo ikke noe å ta over. Så jeg ble veldig overrasket over reaksjonen deres, og i følge kontrakten så måtte jeg gå, og de måtte bli. Men det var greit for jeg følte at jeg skulle komme tilbake, hehe, og det gjorde jeg! Hehe. Men jeg har fortsatt lyst til å gjøre et best of album, for jeg føler ikke at "Evolution" var en best of. Jeg vil lage en best of som er basert på hva folk synes er de beste Edge of Sanity låtene, ha en slags lav pris guide til Edge of Sanity med kanskje noen remikser eller slikt. Og med hele historien til Edge of Sanity skrevet, eller noe slikt. Noe mer liksom, men da er det helt definitivt slutt!
"Crimson" er vel også den mest kjente, eller den mest anerkjente Edge of Sanity skiva, hvordan var det å lage en oppfølger?
Ja, den er vel kanskje det. Men det hele det der med en del to startet egentlig bare opp som en kødd, men så plutselig oppdaget jeg jo at det funka fantastisk bra! Men jeg hadde liksom ikke 10 låter i meg, jeg hadde et eneste langt mesterverk på gang. Jeg måtte ta hver eneste ide jeg hadde og få dem opp til neste nivå, og gi dem et eget liv, for noen av riffene var for mye til å ha bare som et vers eller en bridge, de trengte hele konsepter rundt seg. Så i stedet for å skrive tre eller fire episke låter, følte jeg at det var en hel del, og for første gang så kunne jeg skrive det uten at de andre gutta klaget over at det var for soft. Og jeg kunne gjøre alt helt selv, en total egogreie, men så lenge folk liker egosakene mine, er det jo helt greit, hehe.
Er det en sammenheng i historien?
Ja, på en måte. Det er en veldig løs oppfølger, for denne spiller seg ut i en helt annen tid, men det er sammenhenger ja. Det er faktisk tusener av år senere. Det er rundt tiden med Jack The Ripper, hva blir det da, 18- eller 19-hundretallet? Ja, du vet, det er fortsatt hester som løper rundt med vogner og det er ikke noe elektrisitet og slikt. Det er slik jeg ser det for meg, gamle London aktig, når alt stinket, hehe. Og "Crimson" er en Stargate rip-off, den utspiller seg i en slags gammel egyptisk tid, men bare i en annen dimensjon, eller noe sånt, hehe. Det er ikke stjålet fra Buffy da! Hehe, det er stjålet fra Stargate, haha. For det er sjela til "The Crimson Queen" som våkner opp igjen etter å ha vært fanget i en kapsel for nesten all evighet. Det er vel egentlig det hele. Hun blir sluppet løs, og blir gjenfødt i verden igjen som en liten jente.
Det er en ting jeg har lurt på, det er 44 spor på "Crimson II".
Ja, de er egentlig ikke ment for å være spor, jeg kunne ønske at det fortsatt fantes en fantastisk knapp som het index! Slik som fantes tidlig på 90-tallet, jeg hadde en CD-spiller med index. Det er jo slik du finner frem til forskjellige deler i klassisk musikk også, til en bestemt del i en 40 minutters lang opera eller noe. Det var jo bare en lang sang på "Crimson" og da måtte du jo spole gjennom hele låta for å komme til et bestemt parti, du måtte jo stå og trykke på den knappen til fingeren blødde for å finne det du ville høre, for en del CD-spillere var jo jævlig trege med spolinga. Så det jeg ville var å bruke index, men så fant jeg ut at det var ingen CD-spillere som hadde index lengre, og det var heller ingen måte å være på spor 1, men hoppe til forskjellige deler, det måtte være fra 1 til 2 og 2 til 3 osv. Så det hele er egentlig et spor, eller en låt da, som er delt opp slik at man skal lett finne frem til delene man vil høre på, det er omtrent et spor for hvert minutt. Og den dritten med at det er ni titler bak på skiva, er egentlig bare at det er ni forskjellige kapitler i historien. Du kan jo sammenligne det med en bok. En bok er jo bare en historie selv om det er ti kapitler, ikke sant. Men jeg skjønner at ikke alle helt forstår hvordan jeg har tenkt det når jeg gjorde dette da, men skulle så gjerne hatt index! Hehe.
Er du bitter med tanke på at Edge of Sanity ikke fikk den populariteten bandet hadde potensial til?
Både ja og nei. Men det er jo egentlig bare en person å legge skylda på for det, og det er meg selv. Så jeg er egentlig ikke bitter, men noen ganger så føler jeg at jeg burde hatt mer baller fra starten av, jeg burde sørga for at jeg fikk de rette gutta i bandet. Men det som var litt av problemet var at det var jo egentlig ikke jeg som fant resten av gutta, vi fant hverandre for å si det slik. Det bare passet så perfekt der og da. Men det var liksom ingen leder, og det er vel der jeg burde ha steget frem som en diktator, for vi var liksom alle på et slags "brotherhood" nivå. Men alle følte vel at jeg var Edge of Sanity, men for meg så var vi alle Edge of Sanity, det var faktisk en veldig vanskelig beslutning for meg å prøve å sparke resten av gutta. Og det slo tilbake mot meg, og jeg føler at om jeg hadde gjort det tidligere så hadde det likevel slått tilbake mot meg. Jeg mener at alt skjer for en grunn, og det skjedde jo. Men nå må jeg bare si at vi må kutte ut her, for jeg har et viktig intervju med noe tysk greie som plateselskapet blir dritsur på meg om jeg skipper, jeg har allerede kansellert et automatisk med å bare fortsette å snakke med deg, hehe, men det var bare en annen kar fra Norge det også, så det er ikke så farlig, hehe. Det var kult å snakke med deg!
Resten er besvart via e-mail
Listen med band du har vært/er med i er veldig lang, men hvilke band ligger ditt hjerte nærmest?
Second Sky og Nightingale.
Nightingale har lenge vært min favoritt, og dette bandet har utviklet seg veldig mye opp gjennom tiden, nå til et fullt band, hvor skjedde dette?
Det utviklet seg gradvis fra å være bare meg til at broren min også ble med som producer, så ble han også med som et medlem, så fant vi til slutt også Erik og Tom. Vi jobber hele gjengen veldig godt sammen, og vi liker det alle veldig godt.
Har dette påvirket musikken til Nightingale?
På mange måter. Tom Bjørn er en fantastisk trommis og Erik er også en veldig dyktig lead synger, så vi skal prøve å få inn det veldig mye mer i fremtiden. Det har påvirket veldig mye å få inn flere kreative folk i bandet, og det har hjulpet meg på mange måter.
Dere har også spilt noen live show med bandet, hvordan har disse gått?
Vi har spilt noen veldig kule gigs, et show på TV i Kypros fremfor 1000 oppmøtte, det var virkelig kult. Progpower konsertene var også fantastisk, både i Atlanta i USA og i Baarlo i Holland. Men Metalfest var vel egentlig noe av det mest spesielle, siden dette var vår første virkelig store konsert. Det har vært kjempefantastisk å spille live med Nightingale.
Det er jo også en historie gjennom Nightingale albumene, kan du fortelle om denne historien?
Beklager, men den er bare aaaalt for lang og komplisert. Men hovedsakelig så handler det om reinkarnasjon og hevn, men alt viser seg å bare være en drøm, eller er det det? Hehe. Lamentations of the Flame Princess Magazine gjorde en gang et helt blad dedikert til meg, så om du kommer over det, så vil du finne alle detaljene der.
Du er også nå nylig ferdig med det femte albumet for Nightingale, hvordan passer denne inn med de tidligere albumene?
Den hører ikke sammen i historien som er på de andre fire skivene, historien ble ferdigskrevet på det fjerde albumet. Det nyeste albumet har ti helt selvstendige historier.
Fortsetter den i den samme musikalske retningen som "Alive Again"?
Hvert eneste spor har en søster eller bror i en annen Nightingale låt, ikke nødvendigvis fra "Alive Again". Mer info kan bli funnet på den offisielle Nightingale hjemmesiden.
På hjemmesiden til Deadhouse Design fant jeg noe som het Nightingale Cover Song Collection, hva er dette?
Det er faktisk en samling av fans av oss som har tatt opp egne versjoner av låtene våre. Vi har verdens kuleste fans!!
Hva syns du om Ivan‘s (Deadhouse Design) arbeid?
Han har et stort talent, men han har fortsatt til gode å overvelde meg helt enda.
Hvordan kom du i kontakt med han?
Kan ikke husker helt, men tror han sendte meg en wallpaper design han hadde laget til Nightingale.
Du har også et nytt band på gang nå, Second Sky, hva er det?
Det er et slags post-prog pop aktig band faktisk. Kan vel sammenligne det litt med slik både Rush og Marillion var midt i karrieren, og det med meg på vokal da! Hehe.
Hvordan startet dette?
Etter at Unicorn døde i 2000, så fortsatte jeg og Peter uten et tredje medlem, og med respekt for Unicorn-arven så bestemte vi oss for at vi skulle ta et annet navn og ikke fortsette som Unicorn, og da ble det Second Sky, som faktisk var arbeidstittelen til en Unicorn låt.
Hva kan vi vente oss fra dette bandet?
I alle fall et album, og en full verdensturne, eller ikke, hehe.
Hva med Steel som du hadde sammen med Mikael Åkerfeldt, noen mulighet å få noe mer enn noen få låter fra dere?
Tror ikke det gitt, Mike er alt for opptatt med Opeth, selv om det ville ha vært veldig artig.
Hva med noe annet med Mikael, noen sjanse for det?
Ja, det tror jeg faktisk er mye mer sannsynlig. Når ting roer seg ned litt, så tror jeg at vi skal finne en måte å jobbe sammen på igjen.
Det var det hele, noen siste ord til leserne?
Enjoy life and take care of your loved ones, Hate is certain, love is not.