CHRISTIAN HOLM (Nekromantheon) – Har bare hatt én egenøving

NEKROMANTHEON peilet i fjor inn førsteplassen i thrash metal eliten i Norge med sitt vidunderlige album "Rise, Vulcan Spektre". Bak trommene i det bandet sitter en ung herremann med navn Christian Holm. Her kommer hans bidrag til The Blast Beast Series.

Hva er det som driver deg som trommis?

Det er mye forskjellig som driver meg, men mest av alt er det nok alt bråket man klarer å lage. Det er lite som er så givende som å hamre løs på noe så hardt og fort man overhodet makter, for så å bli omsvermet av øredøvende larm. 

Du spiller i en sjanger der både teknikk og hurtighet er viktige ingredienser sammen med groove. Hva mener du er viktigst av de 3?

Groove er helt klart viktigst. Noe av det døveste er å høre på teknisk flinke trommiser uten groove, så teknikk kommer vel til slutt. Selv om hurtighet ofte har sammenheng med teknikk, er det definitivt fetest hvis man spiller fort med dårlig teknikk. Bare hør på Ventor på Pleasure to Kill! Raskere blir det ikke, uansett hvor mange BPM man spiller.

Hvilken trommeslager har inspirert deg mest opp gjennom årene og hva hadde du sagt til vedkommende om du hadde fått muligheten til å møte denne personen?

Det må ha vært Dave Lombardo som virkelig fikk satt i gang inspirasjonen hos meg, og trommespillet hans på Hell Awaits og Show No Mercy er fremdeles noe av det feteste jeg har hørt. Hadde jeg møtt ham i dag, ville jeg bedt ham om å begynne å bruke trommesettet sitt fra 1985, i stedet for de glatte greiene som Rick Rubin har plassert ham bak.

Når du bedriver egenøving, synes du systematisk framgang eller full improvisasjon er best?

Jeg har bare hatt én egenøving som jeg kan huske. Da hadde jeg i utgangspunktet bestemt meg for å øve på å spille med «feil» hånd, altså høyrehånda, på hihaten. Som venstrehendt falt det meg helt sykt unaturlig, og jeg endte opp med å improvisere etter rimelig kort tid.

Har du forresten noen tips eller "kjerneøvelser" som du liker og har gitt deg mye framgang i spillingen din?

Spill hardere og fortere.

Hva er viktig for deg når man øver inn nye låter/riff med bandet ditt og har du noe spesielt du gjør eller lytter etter?

Man prøver jo å spille det som funker best til riffet, men samtidig passe på at det henger sammen med resten av låta. Jeg leter ofte etter steder hvor jeg kan markere på cymbaler, det er fett.

Hva mener du er de største utfordringene til extreme trommiser (eller trommiser generelt) og hva kan man best gjøre for å takle dem?

Kan ikke snakke for andre, men min største utfordring er at cymbalene mine går i stykker hele tia, og jeg har ikke råd til å kjøpe nye. Beste tips er å låne noen andres cymbaler.

Håndledd eller fingre? Hel opp eller ned? Og hvorfor?

Jeg veit ikke noe om dette, jeg prøver bare å lage mest mulig lyd på kortest mulig tid. Prøv deg fram til noe som funker, men hvis du ikke blir dritsliten så er det fordi du ikke har prøvd hardt nok!

For å kunne bli en såpass god trommeslager som det du er, så må sinnsykt mange treningstimer ha gått med.

Synes du det er verdt det nå i dag og har du noen gang tenkt tanken på å slutte?

Jeg har ikke trent på å spille trommer, jeg har bare spilt i band hvor vi har øvd mye sammen. Ukentlig bandøving har vært dritfett, og selv om jeg ikke hadde blitt noe flinkere av det hadde jeg fortsatt syntes det hadde vært vel tilbragt tid. Slutte er noe man prøver å gjøre med tobakk, hvilken glede skulle noen ha av å slutte å spille trommer?

Når du spiller under en konsert, er du 100 % konsentrert om det du skal gjøre eller får du med deg noe av stemningen blant publikum?

Publikum har ikke kommet for å se noen sitte i en krok å spille en feilfri konsert, de har kommet for stemninga, og da må man gjøre det man kan for at det skal bli bra stemning. Det er klart noen låter er mer krevende enn andre å spille, men jeg har nok aldri i hele mitt liv vært 100 % konsentrert om noe som helst.

Er det kostbart å bli trommeslager og hva skal til utenom det som kan kjøpes for penger for å bli en habil og god trommis innen extreme metal?

Trommer og cymbaler er dyre greier, så hvis du har muligheten bør du spille på noen andres utstyr. Til gjengjeld er det nok det enkleste instrumentet å lære seg, så det eneste som skal til for å bli en ordentlig trommis er viljen til å bli det. Men husk! Det viktigste er ikke teknikk og utstyr, men feelinga og drivet du kan tilføre musikken.

Også litt om utstyr:

Hvilken type skarptype og konfigurasjon liker du best? 12", 13" eller 14"? Og type? Tre, Stål, Messing eller Bronse?

Jeg bryr meg minimalt om slikt, men digger generelt store trommer, så her blir svaret 14". Aner ikke hva som låter fetest, men sikkert den i tre. Skinnet og bakskinnet må være max slapt, nesten så skruene faller ut. Det aller verste som finnes er den ekle metalliske overtonen som dukker opp her og der, som på St. Anger. Vemmelse!

Hvilken type pedal[er] bruker du?
Og hvilke "settings" har du funnet ut er best for deg?

Jeg bruker de billigste dobbelpedalene jeg fant, tror det er Pearl som har lagd dem. Stram fjær med mye motstand, stor svingradius og filttupp på klubba. Hater å spille på superfølsomme hurtigpedaler, sånne som er lagd for å bruke med triggere og dermed ikke behøver å lage noen ordentlig lyd.

Som alltid er vår avslutning at du skal få lov til å velge nestemann i denne serien om trommeslagere. Velg en trommis og forklar hvorfor han fortjener (!) det?

Nestemann i serien skal være Cato «Sadomancer» Stormoen fra Deathhammer. Brutalt intens,  dødelig groovy og rikelig med finurlige triks og lure knep. Hail!

http://www.facebook.com/nekromantheonofficial