JOHN OLAV NILSEN & GJENGEN – Oslo – Sentrum Scene

JOHN OLAV NILSEN & GJENGEN – Oslo – Sentrum Scene

Været er ikke helt på topp, men det hindrer ikke folk fra å stå og vente lenge i kø foran inngangen til Sentrum Scene. Her er det mange forskjellige aldersgrupper, men i hovedsak unge mennesker som er klar for en uforglemmelig kveld. Dørene åpnes, og vi kommer inn i varmen.

Det er mye snakking og bevegelse inne i salen, før første supportband, Love Dance plutselig entrer scenen. Bandet leverer stemningsfull og fengende pop, og spesielt har en egen mann på tamburin som får litt ekstra oppmerksomhet. Bergenserne går av scenen, og det blir en liten pause før Nils Bech går på scenen, sammen med sampler og to strykere. I begynnelsen virker det som dette skal bli en vanlig opptreden, men ut i konserten tar Bech i bruk både palmeblader og fiskegarn for å gi oss et noe spesielt inntrykk. Men musikken er fantastisk bra, og Bech går av scenen til en dugelig applaus.

Det er nå tid for det alle har ventet på, og plassen foran scenen er nå fylt helt opp. Spente og håpefulle fjes er å se overalt, og etter en stund kommer bandet ut på scenen med John Olav Nilsen i hælene. Konserten starter med låten Nesten Som Eg Lever, en sang de aller fleste har hørt før og synger med på. Gladlåten rekker så vidt å bli ferdig før gitaren i Kinesisk Fyrverkeri setter i gang, og publikum fortsetter å synge med. Etter en intens avslutning med imponerende høye toner får vi høre noen gamle sanger, den velkjente Valiumsvalsen som byr hele publikum opp til dans, Hundeår, Skrekkfilm og Eg Skal Leve Lenger. Etter den veldige låten spiller sine siste toner, får vi høre en ny låt igjen, På Et Blunk. I versene kan man høre tydelige trekk fra Nilsens rapper-fortid, mens refrengene er typisk Gjengen. Låten blir tett etterfulgt av fortellingen om De Vakreste Taperne, før det blir en kort pause, og vi skjønner det at noe er i ferd med å skje.

Med ett setter trommene og synthen i gang, og vi hører noe som ikke kan være fra noen av platene til bandet. Plutselig jogger et velkjent fjes inn på scenen, det er rapperen Lars Vaular som gliser fra øre til øre. Sammen med Nilsen fremfører de låten Som I En Siste Dans, til glede for publikum som er i ekstase. Vaular takker for seg, og bandet fortsetter med en ny populær låt, Bensinbarn. Etter at bensinbarna har brent opp får vi høre flere gamle låter, Ikkje Fåkk Med Kjærligheten, To Hestehoder med sitt dundrende refreng, den fengende Klokkene, før de avslutter med den veldige Eurosport. John Olav Nilsen & Gjengen går av scenen, og den øredøvende applausen varer helt til gitarist Einar Vågenes kommer ut igjen med en tolvstrengers gitar, etterfulgt av Nilsen som smiler og ler. Vågenes setter i gang en akustisk start på den velkjente Diamanter Og Kirsebær, og etter at første vers og refreng er ferdig kommer også resten av bandet inn på scenen og får det til å låte slik det skal. Vi hører Ti Ganger Tusen, før konserten virkelig avsluttes med den fantastiske Hull I Himmelen. Det er allsang slik det har vært gjennom nesten hele konserten, Nilsen gir oss et slengkyss og går av sammen med gjengen. Jeg tror nok alle store forhåpninger om musikken til gjengen fra Bergen ble innfridd for alle som en.