BUNKER 2012 – Dag 2 – Oslo – Parkteatret

Overaskende nok startet Bömbers 20:00 (halvtime tidligere enn fredag) på lørdag og det er kanskje derfor oppmøte var så dårlig frem til klokken nærmet seg 20:30. De som ikke fikk mer seg hele eller deler av konserten gikk glipp av det som må være det beste aktive Motörhead cover bandet. Det er akkurat like bredbent, skittent og like mye Rock ‘N’ Roll som du forventer det skal være. Abbath entrer scenen med sin Rickenbacker og det er full gass fra første stund. Vokalen til Abbath er som kjent veldig lik Lemmy (om man hører på cd’en), så jeg blir imponert over at han klarer å levere like bra vokal live. Samtidig skal det også sies at det glipper enkelte ganger den velkjente vokalen fra Immortal viser seg frem. Litt skuffet over at Abbath hadde jukselappene fremme under mer eller mindre hele konserten ble jeg. Han unskyldte seg med at det ikke er hans egne sanger, så han er vel kanskje tilgitt. Det viktigste er selvsagt at de leverer en bra konsert, noe de uten tvil gjorde. Det er første gang jeg ser Bömbers live og jeg gleder meg allerede til neste gang.

Dagens andre konsert var delt i to deler. Første del inneholdt sanger fra Djevel og andre del inneholdt sanger fra Nettlecarrier. Jeg hadde aldri klart å gjette det var Erlend Hjelvik på vokal om jeg ikke viste han var vokalist i Djevel. Både vokal og væremåte er helt forskjellig. Vokalmessig klarer han seg bra og sangene blir levert like bra live som på cd. Resten av medlemmene er flinke med sine respektive instrumenter, men akkurat som på cd, klarer de dessverre ikke fange oppmerksomheten min. Ca halvveis (om jeg ikke husker feil), er det klart for del to og Mannevond tar over vokalen; tiden er altså kommet for å spille sanger fra Nettlecarrier sin katalog. På dette tidspunktet syntes jeg alt hørtes likt ut og etter de var ferdig tok jeg nok en gang turen ut på fortauet for en liten pause og frisk luft før Taake skulle på scenen.

Tredje band og nest siste band er Taake. Med et bunnsolid band klar på scenen kommer Hoest ut fra mørket omfavnet av det Norske flagg til store glede for de fremmøtte. Responsen frem til denne konserten har vært laber selv om oppmøte har vært bra, så folk har kanskje spart på kruttet til kveldens første høydepunkt. Hoest er ikke like energisk som jeg har sett han tidligere, men hver sang blir fortsatt levert med masse energi, overbevisning og høy intensitet. Den visuelle fremtoningen er noe Hoest er godt kjent for. For selv om Hoest ikke er den største eller kraftigste karen du har sett, fremstår han som et stort monster på scenen med sin sminke, forvridde ansiktsutrykk, gestikulering og bruk av kontaktlinser. Han er vel det nærmeste du kommer det som kan kalles en skummel frontman og vokalist. Det ble forøvrig også tid til en grisefet cover av GG Allin sin velkjente "Die When you Die" sammen med Erlend Hjelvik; hyggelig overaskelse. Hele bandet er ekstremt samspilte og rutinerte uten at du føler de går på autopilot. Bestemmer du deg for å se Taake live vil du med all sannsynlighet aldri bli skuffet. .

Etter, for å være ærlig, et ukjent antall minutter, ble teppet for siste gang denne helgen dratt til side og Shining entret scenen. Musikken er ekstremt mørk, klaustrofobisk og depressiv; på cd hvertfall. Denne kvelden har de dessverre litt problemer med å gjenskape den samme atmosfæren. Men selv om noe manglet for at konserten skulle bli like fantastisk som jeg håpet, var bandet ekstremt samspilte i dag og de leverer en ekstremt bra konsert. Niklas virker til å være veldig klar for å leve opp til forventningene og er like manisk, uforutsigbar og agressiv som mange forventer. Mangelen på barrierer mellom scene og fans gjør at Niklas og publikum kan få så mye kontakt som de ønsker og dette utnytter han til det fulle. Han tar mye kontakt og under introen til "Förtvivlan, Min Arvedel" lar han to stykk synge hver sin enkeltdel av introen. Maniac er på scenen under store deler av konserten og duoen ser ut til å utspille det som skal være et destruktivt homoerotisk kjærlighetsforhold. Mer komisk enn noe annet synes jeg. Under Claws of Perdition kommer Taake, Nattefrost og Maniac på scenen; intet mindre enn "grisefett", som en person så fint sa. Festiviteten ble avsluttet av det som så ut til å være en improvisert instrumental avsluttning som varte i et sted mellom et kvarter og en halvtime. Det var en overaskende måte å runde av kvelden, men utrolig morro.

Ca 02:10, etter det som nærmet seg halvannen time med Shining, avsluttes Bunker 2012.

Hva som ventet meg i Oslo hadde jeg ikke gjort meg noen spesiell mening om. Så når jeg kom hjem og konkluderte med jeg fikk egentlig alt jeg kunne ønske meg og litt til. Det er imponerende at alt gikk så utrolig smertefritt, hvertfall virket det slik utad; forhåpentligvis like smertefritt backstage. Eneste nevneverdige forsinkelsen var med Carpathian Forest, som ikke var mer enn 15min, altså egentlig ingenting å klage over. Lyden var veldig bra selv om den kunne, om mulig, vært noe høyere. Vaktene var mer eller mindre usynlige både under og mellom konserter. Ingen barrierer mellom band publikum er alltid et stort pluss og det var ingen tegn til at det skapte problemer med folk som insisterte på å komme seg opp. Når det gjelder de besøkende var stemningen veldig god begge dager, responsen var generelt sett veldig bra og alle så ut til å hygge seg på en utsolgt Bunker Festival 2012.

Foreløpig er Aura Noir (Norge), Schizo (Italia) og Condor (Norge) klare for Bunker 2013 og forhåpentligvis inntar vi Parkteateret neste år også.