DUMDUM BOYS – Trondheim – Borggården

Det har ikke vært mange dager med brukbart vær i Trondheim denne sommeren. Og det er heller ikke ofte DumDum Boys gjester hjembyen sin for å holde konsert. Men når begge deler skjer samme kveld, og det attpåtil er lørdag, da vet du at det blir blir fest.

Men før DumDum Boys gikk på scenen i Borggården skulle Thåström varme opp publikummet med sin mer melankolske rock. Thåström, som var vokalisten i det smått legendariske svenske punk-bandet Ebba Grøn tidlig på 80-tallet, har som soloartist imponert meg i liten grad tidligere, men etter å ha sett han to ganger på en scene denne sommeren må jeg innrømme at han vokser på meg. Og på scenen overbeviser han såpass at jeg stadig tar meg selv i nynne på flere av hans låter. Til tross for noe trøblete lyd, og et lydanlegg som tok helt kvelden under ekstranummeret, var det en fin start på en kveld som skulle vise seg å bare bli bedre.

At de fleste som hadde møtt opp i Borggården denne kvelden var der for å se byens store sønner hersket det liten tvil om da teppet falt og bandet kastet seg inn i konserten. Det er godt å se at et band som har holdt på så lenge fremdeles har blod på tann, og det var god stemning og mye liv både på og foran scenen fra første note. Noen av låtene fra bandets senere album fikk riktignok ikke helt den samme mottagelsen som de eldre låtene, men når høydepunktene kommer så tett som de gjorde denne kvelden må en tåle at noen få låter vekker litt færre følelser blant publikum.

Problemet med band av DumDum Boys sitt kaliber er at de har for mange store hits som alle vil høre, hver gang. Det er et luksusproblem, men når et band som har topp-låter nok til å holde tretimers konserter bare spiller i halvannen time er det alltid noe som mangler. Når det er sagt lovte Prepple å ta oss med "tilbake til gamle dager", og det løftet holdt de. Så får en bare håpe at bandet spiller en lengre konsert i Trondheim senere. Kanskje under 30-årsjubileumet i 2015?

Men til tross for at både Thåström og DumDum leverte varene fra scenen var kveldens soleklare skuffelse organiseringen av arrangementet. Et lydanlegg som krangler kan skje de beste, men det virket også som om alt rundt konserten var dimensjonert for et publikum på under halvparten av de 5500 som etter sigende var inne i Borggården denne kvelden. Det var kø for å kjøpe bonger, kø for å kjøpe drikke og kø for å gå på do. I tillegg til dette var det også bare en smal port som fungerte som inn- og utgang fra området. Her har norske konsertarrangører mye å lære fra utlandet, men enn så lenge virker det som om konsertgjengere her til lands må smøre seg med tålmodighet og forberede seg på timesvis i kø i løpet av en kveld.