SLOTTSFJELL 2012 – Tønsberg

Vel blåst

Så var det etterlengtede ti års jubileet til Slottsfjellfestivalen over. Festivalen som i utgangsppunktet ble startet av en gjeng kompiser som ville lage litt god stemning i hjembyen med 1500 tilskuere i 2003, har utviklet seg til landets desidert beste musikkfestival, på alle måter.

Det var i år 2012 over 30 000 billetter til Slottsfjellfestivalen, Kastellnatt og Total. Tre dager med musikk, alkohol, dans og vennskap. For de som bor i Tønsberg er det en helt spesiell opplevelse å gå rundt på Slottsfjellet disse dagene. Det er som å ta et dypdykk ned memorylane fra barneskolen, ungdomsskolen, videregående, høyere utdanning , jobb og fritid. Der er hun du jobbet med på Meny for 15 år siden, der er han du spilte fotball med på løkka som liten.

Vi samles på Slottsfjellet. Men ikke bare Tønsbergensere. Folk kommer fra hele landet, men også fra Sverige,Danmark, Tyskland, Nederland og Gud vet hvor fra, for å oppleve festivalen med den fantastiske beliggenheten og den store atmsfæren. I løpet av tre dager med ganske mye alkoholinntak på de fleste, kunne hjelpemannskapet lørdag kveld melde om kun ett beinbrudd og politiet om kun en pågripelse. Etter endt festival hadde hverken politiet, festivalledelsen, naboene eller publikummet noe  å utsette på årets festival annet enn været. Det er en viktig utvikling som tyder på at tiltak er gjort etter tidligere års negative tilbakemeldinger fra spesielt naboer. Det er viktig at administrasjonene tar slike ting på alvor, noe de har gjort så festivalen kan fortsette som en inkluderende del av kulturlivet i Tønsberg.

Jeg tror at når grunnmuren, altså de som jobber med denne festivalen hver dag, og som frivillige før,under og etter festivalen, i utgangspunktet har gode energier som de tar med seg, så er det med på å skape en bærebjelke av positivitet og vennlighet som sprer seg til artistene og publikummet. Slottsfjellfestivalen viser at de bryr seg, og da vil gjestene bry seg også, både om hverandre og de som ikke deltar. Et år var det et nederlandsk par som hadde kommet for å se Kings Of Convenience. Da disse avlyste grunnet sykdom var jo skuffelsen i toppklasse. Så når det viste seg at Kings Of Convenince ville komme tilbake og spille neste år, tok Slottsfjellfestivalen tak i saken om det nederlandske paret. De spanderte tur og billett slik at de endelig fikk se sine norske helter.

Med en slik holdning kommer man ganske langt her i livet, noe Slottsfjellfestivalen har bevist. De er hele tiden i utvikling fra år til år, gjøre forbedringer. Jeg tror festivalsjef Christoffer Rød og de andre ser mye på Roskildefestivalen som er skandinavias bautastein innen festivalledelse og festivalutvikling, og hvordan disse løser lignende problemer.

I år var kongebaren flyttet opp til seterkafeen, noe som ga bedre plass på hovedscenen og gjorde det helt uproblematisk å krysse denne under en konsert. Tidligere har man kunnet bruke 20 minutter på å forsere en avstand på 100 meter. Dette har de tydeligvis fått tilbakemeldinger på, og gjort tiltak som de håper forbedrer situasjonen fra forrige år. Dette var ett eksempel på vellykket omplassering. En annen at de har flyttet toalettene på nest største scenen helt ned på venstre siden for scenen slik at ikke dokøen gikk inn i barkøen som igjen gikk inn i publikumskøen. Da blir det plutselig masse mennesker på samme sted som skal tre forskjellige ting, det blir det lite fremkommelighet av. Bra forbedring.

Det var nytt betalingssystem i år, en chip som var festet til festivalbåndet som man kunne fylle penger på rundt omkring i bongboder på området. Dette fungerte i utgangspunktet ganske greit så lenge ikke det ble strømbrudd på terminalene, men det skjedde vel bare en gang og ble fort fikset opp i. Så med tanke på at det er første året med dette systemet synes jeg det fungerte veldig bra.

Dette er en festival med 10 000 gjester og noen tusen frivillige,administrerende og artister på et og samme område. Hvis du da tror at du kan unngå å stå i kø, så tar du feil. Det jeg blir så forundret over er at man klager på lange køer fordi det ikke er fritt fram akkurat der og da når du trenger det, eller vil kvitte deg med det. Men når man står på Baglerscenen som er den nest største og det er lang kø på doen som står rett ved siden av scenen, så kan det være lurt å kanskje ta seg turen ned til matområdet og kjøpe eller kvitte seg med ting der, ja du må gå i 2 min, men da slipper du å stå 20 min i kø. Når en konsert er ferdig så fyller også de nærmeste barene og toalettene seg opp med en gang. Hvis man da går til neste område for slikt, vil du se at køene er mye mindre og du sparer mye i tid selv om man må gå att og fram. Ha litt køvett.  Nei, det er ikke bare ett bongutsalgssted, det er faktisk veldig mange, og ansatte gikk også rundt med maskiner som du kunne kjøpe kreditt fra. Se på kartet og orienter deg.

Nå skal jeg selvfølgelig ikke nevne at jeg er gutt og ikke kjenner til toalettkøer på festival.

Siden man fikk fylt på penger på digitalchip så var det også mulighet for å ikke nødvendigvis ha så runde priser som man hadde med bongsystemet, og dermed gikk de fleste av disse opp i forhold til tidligere. Jeg synes prisnivået er i overkant drøyt. Så og si alle oppfører seg pent på Slottsfjellet, og jeg tror ikke en o,4 pils til 50 kroner ville ødelagt det inntrykket.

Programmet i år fikk en del slakt fra disse kritikerne, og noe fra publikum fordi det var så lite kjente band. Jeg må si meg noe uenig i det. Ja noen av banda er ikke introdusert for Ola Dunk enda, men er ikke det litt av verdien med festival. At man kan gå på noe helt ukjent og enten synes det er drit kjipt eller drit fett. Det var ikke mange som visste hvem Chase &Status var, og festivalen fikk kritikk fra bl.a. Tønsberg Blad for å plassere de som headlinere på fredagen. Men når du som ukjent artist får med deg like mange som Seigmen fikk med seg kvelden før, så har tydeligvis noen gjort noe riktig. Det var ikke èn person som ikke sto med henda i været på Chase & Status. Det er tross alt for publikummet festivalen og artistene gjør dette, og når da HELE kongescenen tar helt av, da er det ikke no vits i klage på at det er dubstep eller andres låter som blir spilt. Rage against the machine tar riktignok av uansett hvem som spiller den på festival, men gjør det noe da, så lenge det tar av. Så kan anmelderne og kritikerne sitte der med sine sære meninger og slenge 3`ere til en komplett Seigmen konsert mens vi andre står og gliser til Hjernen er alene eller kaster hånda fremover til ukjent dubstep.

Maten var i år som alltid upåklagelig. Hørte noen tilfeller av dårlig mage, men tror det skyltes inntak fra andre boder enn matbodene. Tror det folket er enige om i forhold til forbedringer er at vi må få tre dager med sol til ende neste år, for den fredagen var ganske tøff, men man kan bare håpe på snille værguder. Det blir lite folk og dermed også amputert stemning med alt detta regnet, selv om banda gjør sitt ypperste for å holde humøret oppe. Da er det helt greit at man ikke må stå samme sted å se en tre timers lang rockekonsert. For det er jo litt av sjarmen med festivallivet. Man kan tusle rundt fra konsert til konsert uten å bli helt utkjørt. Oppleve og møte nye artister og mennesker for livet. Finnes det noe bedre?

Det er bare å gjøre som Christoffer Rød sier halvveis i siste dagen:

-Kjør på!

Da gjør vi det når vi sees neste år også.

http://www.slottsfjellfestival.no