AMPMANDENS DØTRE – Slottsfjell 2012 – Tønsberg

Den perfekte stormen

Hvordan får du maksimalt ut av et band på konsert? Jo, først så sier du de skal spille sin største gig i hjembyen sin på den største festivalen i traktene. Så på selve dagen sender du et ellevilt lyn og tordenvær over plassen de skal spille på slik at konserten blir avlyst grunnet lynnedslagsfaren. Så når alt håp er ute et kvarter på overtid, lar du himmelen lette akkurat nok til at man får klarbeskjed om å kjøre det som er igjen av oppsatt tid.

Hos Ampmandens Døtre skapte en slik situasjon tydeligvis et ekstremt behov for energisk utfoldelse. Jeg tror aldri trommis Jon Dahl Tveter noen gang har slått så hardt på trommene som han gjorde denne dagen, eller hatt flere grimaser mens han gjør det. Selv om regnet høljet ned klarte Ampmandens med sin herlige "jeg-gir-vel-faen-stil" å skape enorm stemning blant de heldige som hadde funnet veien gjennom et regnfullt Slottsfjell til Kastellscenen.

Når de endelig kan gå på er det litt mic problemer for Anders, men det gjør jo ikke noe når han like gjerne kunne skreket seg gjennom låta uten mic.

Vokalist Anders Bø er unik i sin ekstremt energiske slapstick væremåte på scenen. Med deepthrouting av micen i det ene sekund til å runke den helt til lyden "kommer" utover hele gitarist Ken-Robert Jacobsen er bare med på å gjøre den noe surrealistiske konserten enda bedre.

Med micen i gang kan han endelig komme seg dit han vil, ut blant publikum. En festivaldame får et , ihvertfall ikke planlagt fra hennes side, møte med drøvelen til Anders. Hell i uhell at det ikke er stappfullt så Anders kan herje imellom regnponsjoene nesten uhindret, med unntak av lengde på micledningen.

Et sludgepunke band som står fjellstøtt i all slags vær takket være gitarist Ken-Roberts bastante gitarkunnskaper, Jons hissige trommerock og vokalist Anders umiskjennelige scenetekke og vokalbruk. Oppi alt dette er til og med lyden helt upåklagelig. Ken-Roberts gitar låter krystallklar hele veien mellom Jons kjappe trommespill, selv om "det er jævlig kaldt på henda" .

Med gjesteoptreden av alle tønsbergenseres egen Bjørnar Kristiansen og ønskelåt fra publikum kan man trygt si at Ampmandens fikk gjort maksimalt ut av de kanskje 15-20 minuttene de fikk til rådighet. Konserten ble amputert, men det var heldigvis kun tidsmessig. Ampmandens nekter å la værgudene dra seg ned i gjørma, kun fordi det er de som skal dra værgudene ned i gjørma.

Det må være lov å håpe på en fullengder av en konsert neste år slik at vi kan finne frem en større terning som er Ampmandens Døtre verdig.

http://www.slottsfjellfestival.no