BEHEMOTH – Oslo – Rockefeller

Det er dessverre et band som mangler i denne anmeldelsen; Cockroach Agenda gikk til min store overraskelse på scenen nesten rett etter at dørene var åpnet og jeg fikk bare med meg de to siste sangene. Jeg føler det ikke er korrekt å kommentere for mye basert på bare to sanger. Det jeg ble fortalt av de som hadde sett hele konserten gjorde de en god jobb og

Med en god blanding av agressiv metal og punk, sanger som sjeldent runder tre minutter og et monster av en frontmann, tar Mongo Ninja skikkelig balletak og slipper ikke før siste sang er ferdig. Lydmannen gjorde en god jobb, så vi fikk nyte godt av både fete soloer og riff, noen ganger begge deler, i samme sang. Når jeg tenker meg om er det er egentlig imponerende hvor mye de klarer å presse inn i de korte sangene. Kristopher ga beskjed om at de kom til å utnytte den korte halvtime de fikk til å spille flest mulig sanger, men han tok seg tid til å dedikere "Victim #13" til de som savner Jeffrey Dahmer (om noen) og informere om at det de kommer til å savne mest fra turnelivet er "Kids With Tits". Bandet låter som alltid utrolig tight og det oser av testosteron og agressjon når de spiller, så det er lov å håpe på flere enn en konsert i Oslo neste år; forhåpentligvis på en mindre scene og lokalet da Rockefeller, etter min mening, blir for stort for Mongo Ninja.

Neste band ut er Kampfar. De starter med konserten med "Mare" og de gir full gass fra første stund. Dolk jobber hardt med å få opp stemningen, samtidig som han generøst takker publikum i sin ferd rundt på scenen. Publikumsfrieriet fungerer og stemningen er økende gjennom konserten. Hele settet blir levert med høyt energinivå og spillegleden er tydelig. Det eneste jeg må klage litt på (etter å ha sett de live noen ganger) er at folk-metal elementene fra sangene er mer eller mindre borte til fordel for en mer hardtslående og brutal stil. Nå skal det også sies at jeg ikke mener at konserten er dårlig, eller at sangene blir nevneverdig dårligere, men klarer de få med den siste delen av sangene som vi kjenner fra albumene hadde det vært veldig positivt. Avslutningsvis drar de i gang "Ravenheart" og går av scenen etter å ha levert en hardtslående konsert som forhåpentligvis har vekket interessen og skaffet noen nye fans. Det er hvertfall ingen tvil om at Kampfar er et veldig bra band, både live og på cd, som fortjener mer oppmerksomhet i hjemlandet.

Endelig var tiden kommet for Vreid sin fremføring av albumet "I Krig". Som med Kampfar ga Vreid full gass fra første stund og viste hvorfor de har fått så mye oppmerksomhet internasjonalt og gjennomført konserter i to-sifret antall land. De hadde med seg en felespiller som blant annet kom på scenen når de spilte "I Krig" (sangen) og det bidro til å løfte hele opplevelsen flere hakk. Enda en overraskelse kom før de spilte "Folkefiendar"; Sture informerte om at de hadde med komponisten for nevnte sang og Ese kom på scenen til stor jubel sammen med Dolk som skulle ta seg av vokalen. Etter "Folkefiender" var det tilbake til dagens line-up og de siste sangene ble gjennomført med samme presisjon og med samme energinivå som de foregående sangene. "Millom Hav og Fjell" er som kjent siste sang og nevnte felespiller var med på å fremføre sangen og etter at bandet gikk av scenen avsluttet hun konserten. Kampfar gjennomførte en bra konsert, men Vreid hevet nivået enda et hakk. Publikum var gode og varme, så nå var det bare å vente på Behemoth.

Klokken hadde rundet midnatt og det nærmet seg tre kvarter siden Vreid hadde gått av scenen, men endelig ble lyset slukket og Behemoth var tilbake på Rockefeller. De sparket i gang konserten med "Ov Fire and the Void" og det var tydelig at Behemoth er tilbake sterkere enn noen gang. Beskrivelsen av å se Nergal på scenen kan ikke beskrives med ord; det er en underdrivelse å si det er et fantastisk syn. Hele bandet regelrett bugner over av energi og det smitter over på publikum som gir både Nergal og resten av bandet en verdig velkomst. Responsen er veldig bra gjennom hele konserten og når de går av scenen for den vanlige pausen før ekstranumrene fylles Rockefeller med "BE-HE-MOTH"; vi vil ha mer! Behemoth har så mange klassikere at det er umulig å få med alt i løpet av en konsert, men de klarer å gi oss en flott variasjon av både nytt og gammelt. Hele konserten var en massiv maktdemonstrasjon; hver eneste sang blir levert med ekstrem brutalitet og intensitet, så de som fryktet fraværet fra studio og scenen grunnet Nergal sin sykdom ville svekke bandet kan puste lettet ut.

Jeg nevnte at oppmøtet under Mongo Ninja ikke var noe å skryte av og det var en periode hvor jeg var nervøs for at det kom til å bli få personer på gulvet denne kvelden. Heldigvis fylte det seg sakte men sikkert opp underveis; rett før Behemoth gikk på scenen våger jeg påstå det nærmet seg utsolgt. De som lot vær ta turen til Rockefeller har all grunn til å angre på valget de tok.

Setlist Behemoth:
Ov Fire and the Void (Evangelion)
Demigod (Demigod)
Moonspell Rites (And the Forests Dream Eternally)
Conquer All (Demigod)
Christians to the Lions (Thelema.6)
Alas, Lord is Upon Me (Evangelion)
The Seed ov I (Evangelion)
Decade ov Therion (Satanica)
At the Left Hand ov God (The Apostasy)
Slaves Shall Serve (Demigod)
Chant for Ezkaton 2000 e.v. (Ezkaton)
23 (The Youth Manifesto) (Thelema.6)
Lucifer (Evangelion)