OZZY & FRIENDS – Oslo – Oslo Spektrum

BLACK LABEL SOCIETY: Før vi går løs på kveldens headliner synes jeg Black Label Society fortjener litt oppmerksomhet. Teppet falt ca 19:30 og de startet kvelden med "Crazy Horse" som er en veldig bra åpningslåt, men jeg synes "The Beginning…At Last" er et bedre valg. Etter "Crazy Horse" beveger de seg direkte til "Funeral Bell" og en blanding mellom nye låter og gamle klassikere kommer slag i slag de neste drøye tre kvarterene.

Chad Szeliga er fortsatt relativt ny i bandet, så det er morro å se han leke seg bak trommesettet og fremføre sangene med masse spilleglede og uten merkbare feil. Nick Catanese og Zakk Wylde er fantastiske gitarister og samspillet mellom de er alltid morro å oppleve. Zakk Wylde er ikke den som tar mye kontakt med publikum, men Nick Catanese og John DeServio håndterer denne oppgaven uten problemer og bidrar til å få opp stemningen. Hele bandet var motivert og gjorde det de kunne for å gi de fremmøtte en best mulig konsert.

Black Label Society gjennomførte en bra konsert hvor musikken sto i fokus og den verbale kommunikasjonen med publikum var strippet ned til det absolutte minimum, noe som etter min mening på ingen måte er negativt. Det er begrenset hvor mye man kan presse inn i et oppvarming-sett, men det var en god og variert setlist denne kvelden, som ikke ga meg følelsen av at noe manglet.

Setlist:
Crazy Horse (Order of the Black)
Funeral Bell (The Blessed Hellride)
Overlord (Order of the Black)
Parade of the Dead (Order of the Black)
Fire it Up (Mafia)
Gitarsolo
Godspeed Hellbound (Order of the Black)
Concrete Jungel (Shot to Hell)
Stillborn (The Blessed Hellride)

OZZY OSBOURNE & FRIENDS: Ca 20:40 slukket lysene nok en gang og en video som viste en blanding av konsertopptak og klipp fra musikkvideoer tar for seg årene i Black Sabbath og solokarrieren til Ozzy. Etter ca ti minutter entrer Ozzy scenen og drar i gang publikum med beskjeden "The crazier you get, the louder we play!". Konserten blir sparket i gang med "Bark at the Moon" og det er tydelig fra første stund at det er en meget opplagt og energifylt Prince of Darkness som står på scenen. I tillegg til de tradisjonelle bøttene med vann har han med seg tre skumkanoner; en på hver side av scenen og en midt på scenen han selv plukker opp med jevne mellomrom.

Etter "Bark at the Moon" får vi blant annet servert "Mr. Crowley", "Suicide Solution" og han overrasker med "Killer of Giants". Før vi får se Geezer og Slash på scenen tar Ozzy seg en velfortjent pause. Scenen overlates til Blasko, Gus G. og Tommy Clufetos som fremfører en forlenget "Rat Salad" og hver artist får vist seg frem med sitt respektive instrument. Det er ikke alle som er enige med meg, men jeg syntes det var utrolig kult.

Etter "Rat Salad" var tiden kommet for å spille en håndfull Black Sabbath klassikere. Blasko blir erstattet av Geezer mens Gus G. blir igjen og deler scenen med Slash. Når åpningsriffet til "Iron Man" fyller Spektrum stiger stemningen igjen. Lyden blir til tider litt grøtete under "Iron Man", men det bedrer seg når de setter i gang med "War Pigs". Etter at fantastiske "N.I.B." var ferdigspilt, erstattet Zakk Wylde både Gus G. og Slash. Med Zakk Wylde på scenen spilte de "Fairies Wear Boots" og "Into the Void". Tony Iommi var selvsagt savnet, men gamle klassikere fungerte heldigvis bra live selv om legenden ikke er med. Det eneste jeg må klage litt på er at Gus G var igjen på scenen sammen med Slash. Zakk Wylde klarte seg helt fint uten Gus G. og det hadde Slash gjort også.

Blasko erstattet Geezer da det igjen var på tide å ta for seg sanger fra Ozzy sin solokarriere. Vi ble denne gangen servert "I Don’t Wanna Change The World", "Crazy Train" og "Mama I’m Coming Home" som alle er veldig bra låter.

Som avslutning kommer alle tilbake på scenen for å spille "Paranoid".
 
Det er ikke så mye å utsette på denne konserten. Den var godt planlagt, sceneskiftene gikk smertefritt og setlisten var mer eller mindre perfekt. Ozzy var i storform og fikk med seg publikum uten store problemer, selv i de bakre rekkene. Vokalmessig vil han aldri klare å levere på samme måte som i gode gamle dager, men denne kveldens vokalprestasjon er det strengt tatt ikke mye å utsette på. At han klarte å holde det gående frem til klokken beveget seg mot 22:30 synes jeg var imponerende. Sammenlignet med konserten han hadde i Spektrum 10 juni 2007 var dette en mye bedre opplevelse, selv om du tar bort midtpartiet med Geezer, Slash og Black Sabbath sanger.

Det var utrolig morro å se Zakk Wylde og Ozzy sammen på scenen igjen. Det er tydelig at de trives sammen og det er synd han ikke lenger er en del av bandet. Kjemien mellom Geezer og Ozzy er til å ta og føle på og samspillet er utrolig morro å oppleve.

Setlist:
Bark at the Moon (Bark at the Moon)
Mr. Crowley (Blizzard of Ozz)
Suicide Solution (Blizzard of Ozz)
I Don’t Know (Blizzard of Ozz)
Killer of Giants (The Ultimate Sin)
Shot in the Dark (The Ultimate Sin)
Rat Salad (Paranoid)
# Blasko ut. Geezer og Slash inn
Iron Man (Paranoid)
War Pigs (Paranoid)
N.I.B. (Black Sabbath)
# Gus og Slash ut. Zakk inn
Fairies Wear Boots (Paranoid)
Into the Void (Master of Reality)
# Geezer ut. Blasko inn
I Don’t Want to Change the World (No More Tears)
Crazy Train (Blizzard of Ozz)
Mama, I’m Coming Home (No More Tears)
# Alle på scenen
Paranoid (Paranoid)