HURRA TORPEDO – Oslo – Rockefeller

Som Europraturneåpning spilte Hurra Torpedo på Rockefeller, 12. januar. Samtidig skulle dette bli deres avslutningskonsert på Rockefeller. Sjøl sa de at de sannsynligvis er det bandet, etter Seigmenn, som har hatt flest avslutningskonserter på Rockefeller. Så den som lever får se om de kommer tilbake.

Det var et temmelig fullt Rockefeller som møtte Hurra Torpedo da de begynte å slå ihjel hvitevarer. (Kun ei hand trengte forøvrig plaster under konserta. Med tanke på hvor hardt det gikk for seg er ikke det så verst.) Fra første stønn er det gode og mindre gode spøker og innslag. Og slik forsatte det hele kvelden.

Farbror Blå, Egil Hegerberg, skal få et stort pluss for klar og tydelig sang. Farbror Blå, Aslag Guttormsgaard, har lett for å synge litt uklart. Når mye av moroa, fra tid til annen, ligger i teksta er det bra at en hører orda. Derfor funka det best når Egil sang, samtidig har han en mer gjennomskjærende stemme som hjelper.

Som alltid blir en imponert over hvordan Kristopher Schau, Farbror Blå, holder ut. For han har ingen lett jobb. Reint rytmisk kunne det ha vært bedre, sjøl om hvitevarer ikke alltid er de letteste perkusjonsinstrumenta, så hadde det vært en fordel om det rytmiske var mer på plass. For til tider blir både det rytmiske og det harmoniske og melodiske litt for rølpete, mer enn det trenger å være. Sjøl om det rølpete og uperfeksjonerte er en del av greia, så kan det blir litt mye av det gode, til tider. Men Schau holder i hvertfall trøkket gående helt ut. Å løfte en komfyr over hode etter ei slik konsert er ikke bare bare.

Coverlåta blir som regel best mottatt. Og sjøl om Hurra Torpedo har gjort de fleste av dem mange ganger er det fortsatt underholdende. Ellers gjorde mange andre spontane og mindre spontane innslag det hele til ei morsom kveld.