WOLVES IN THE THRONE ROOM – Oslo – John Dee

Wolves in the Throne Room slapp i september sin fjerde fullengder, "Celestial Lineage", og i den forbindelse har de nå lagt ut på en Europaturne. Denne søndagen har turen igjen kommet til Oslo og for første gang spiller de på John Dee.

Jeg ankommer litt sent og får nok kun med meg det siste kvarteret av oppvarmingsbandet Wolfserpent, men fra det jeg får med meg så ser det ikke ut til at jeg gikk glipp av så mye. De er en duo bestående av en mannlig gitarist/vokalist og en kvinnelig trommis, og spiller en slags atmosfærisk drone/doom metal. Stikkordet her er repetisjon, og der jeg vanligvis virkelig har sansen for den slags repetering for å bygge en atmosfære og en slags transe, syns jeg nå det ble litt i overkant.  Jeg kan ikke erindre å ha hørt et eneste nytt riff eller taktendring den tiden jeg sto der. Absolutt et interessant band, men gjerne i litt mindre doser. Dette ble litt for kjedelig for min smak.

Da Wolves in the Throne Room endelig entrer scenen er det magisk fra første øyeblikk. De åpner med den majestetiske "Thuja Magus Imperium" fra det nye albumet, og det er et massivt lydbilde som møter oss.  Det er virkelig imponerende at de klarer å skape et sånt lydbilde med bare to gitarister og en trommis. Etter noen måneder på veien så låter også bandet veldig samspilte og atmosfæren i lokalet er virkelig til å ta og føle på.

Mer intenst blir det etterhvert når de drar igang Ahrimanic Trance fra knallskiva Black Cascade. Her er det full pinne fra første sekund og det låter utrolig bra og tight. Lyden er klar, men uten at det ødelegger den råe sounden WITTR skal ha. Vokalen drukner til tider litt mellom trommene og gitarene, men uten at dette legger noen demper på helhetsinntrykket. Gutta gjør ikke så mye utav seg på scenen og det er heller ikke mye kontakt med publikum, men det betyr ingen verdens ting når energien i rommet taler for seg selv.

Det er en kjærkommen overraskelse når ulvene fra Washington velger trekke fram Cleansing fra Two Hunters, men dessverre syns jeg ikke denne låten fungerte veldig bra i konsertsammenheng. Mye av grunnen er nok logisk nok fraværet av kvinnelig cleanvokalen på første del av låten, men det er uansett interessant å høre denne live for første gang. De glir deretter elegant inn i min absolutte favorittlåt fra WITTR, "I Will Lay Down My Bones among the Rocks and Roots". Denne er vel i grunn et fast innslag i alle deres liveshow, og med god grunn. Stemningen er kanon og dette blir kveldens absolutte høydepunkt.

Når Wolves in the Throne Room runder av kvelden med "Prayer of Transformation" fra den nye skiva er det en verdig avslutning på kvelden. Helt personlig syns jeg det er litt trist at de har valgt å kutte ut klassikeren "Queen of Borrowed Light" fra settet sitt, men med et slikt repetoar å plukke fra så gjør det i grunn ingenting. De som hadde møtt opp i kveld ble nok ikke skuffet. De som valgte å holde seg hjemme og gå glipp av dette kan derimot angre. Mye.