WHITESNAKE – Oslo – Sentrum Scene

Det er med litt blandede følelser jeg entrer Sentrum Scene denne kvelden. Av alle mine barndoms favorittband har jeg vel fått med meg det meg det meste i livesammenheng. Allikevel blir det første gang jeg får oppleve Whitesnake. I disse reunions-tider har mange av min barndoms/ungdoms illusjoner gått opp i røyk da jeg ser en gjeng gamlinger forsøke å gjenskape magien de hadde i sine glansdager. Black Sabbath stiller med en dement frontfigur, Rob Halford har mistet stemmen og Mick Mars klarer så vidt å stå oppreist. Hva kan så ett av mine eldste favorittband stille opp med i 2011? Jeg fryktet det verste.

Nå hadde jeg jo sett nye bilder av Coverdale, så jeg var fullt klar over at han har oppsynet til et middelaldrene kvinnfolk da han nekter å gi slipp på 80 tallests androgyne puddelideal. Men da Whitesnake entret scenen forsvant alle tanker om utseende og stil. En energisk og sprudlende blid Coverdale dro i gang det som skulle vise seg å bli en av årets klart beste konserter.  

Det var høy profesjonalitet som skulle kjennetegne bandets opptreden fra start til slutt.  Fra første sekund satt lyden som ett skudd. Jeg har sjelden hørt ett bedre balansert lydbilde med tilsvarende trøkk på Sentrum Scene noen gang. Muligens kan Megadeth sidestilles, men de er også de eneste. Hver eneste sang er krydret med virtuost gitarspill og soloer, og gosangene kommer som perler på en snor. Det er Whitesnake slik vi husker dem fra 80tallet som står på scenen dog, ikke en sang fra 70tallet er gitt plass til. Hele fem sanger fra den smått legendariske Whitesnake (1987) står på setlisten. I tillegg får vi "Fool For Your Loving", "Love Ain’t No Stranger", "Can You Hear The Wind Blow", "Steal Your Heart Away" samt et knippe av bandets største ballader.

Selv med alt dette på plass, må Coverdale nevnes spesielt, da det er han som stjeler showet med sin joviale utstråling. Mannen synger jo vitterlig bedre her enn jeg synes han er på plate. Dette viser bare at reunion kan være en fantastisk bra ting. Om du tror Whitesnake er på en dalende formkurve tar du skammelig feil. De som får sjansen til å se dett bandet live burde benytte den, for Coverdale (og co) lever definitivt opp til sitt rykte. Han er virkelig en av rockens aller største stemmer. To tomler opp for Whitesnake live i 2011