KARMØYGEDDON 2011 – Dag 2 – Byscenen

Den andre dagen på Karmøygeddon var formen ikke mer den beste, men høydepunktet skulle likevel bli denne dagen. Mange gledet seg til lokalheltene Einherjer og headlineren Amorphis så var det bare å tanke opp kreftene med frokost, slappe litt av på kaien i sola og med en kald øl i glasset.

Lørdag 7. mai:

Med Fracture begynte del to på Byscenen og publikum var tregt og kom bare langsomt i gang, en god del var fortsatt på grillfest med vorspiel, mens andre enten lå ennå som død i sengen eller koste seg på hotellet, slik at publikum var ikke særlig stort i salen på den tiden. Fracture fra Notodden innledet dagens episode med råtøff harmonisk heavymetall. Jeg kunne ikke virkelig huske hvilket band de minnet meg om, ville si kanskje litt Maiden litt Helford med litt Gamma Ray til med litt av hvert. Med en ren vokal og en kjempeflink leadgitarist og dyktige bakvokaler ville jeg kanskje definere det som litt melodicpowermetall med litt inspirasjon av NWOBH. De fem guttene har vel en god del live erfaring og spilte bl.a. på Wacken i 2007. I fjor fikk Fracture en ny vokalist, Ole Aleksander Wagenius, som absolutt har et kraftig powermetallorgan og passet kjempebra inn i helhetsbildet til bandet. Selv om stemmen ikke traff helt min smak, så var den i alle fall uttrykksfull og kunne holde tonen og melodien. Bandet fikk en god del tilbakemeldinger fra dem som var til stede, samt fra pressen for deres debutalbum "Dominate and Overload."

Chrome Division fyrte løs med god gammeldags rock og jeg var veldig overrasket over at laget rundt Shagrath kunne være så fett. Mine forventninger ble i det hele tatt oversteget, da jeg ikke har noe spesielt bra forhold til Dimmu Borgir ventet jeg en lignende tåpelig posering. Det var den første konserten for meg med Chrome Division og jeg kan ikke si mer om det enn at det bare var dirty nasty rock ‘n’ roll. Bandet spiller ikke mange konserter, men når de gjør det så gir de alt. Publikum storkoste seg og det samme gjorde gjengen på scenen. Med Susperia vokalisten Pål Mathisen fant de snart en verdifull arvtaker for Eddie Guz i 2009. Veldig imponerende synes jeg var dessuten gitarsoloene fra leadgitaristen Ricky Black. Chrome Division har nettopp gitt ut deres tredje plate "Third Round Knockout", så fansen kan bare glede seg til mer helvetes rock på stereoen, hvis de ikke får de med seg live.

Lions Share rocket salen med klassisk heavymetall. Sangeren Nils Patrik Johansson kunne virkelig imponere med stemmen sin ikke bare fra egne låter. Han fikk publikum både nede foran scenen og oppe på VIP-logen med til å synge til coverlåtene "Heaven and Hell" og "We rock" fra Ronnie James Dio. Det var vel ikke tilfeldig at Lions Share valgte de to Dio-sangene, siden Johansson ofte blir sammenlignet med originalen. Svenskene består egentlig bare av vokalisten og gitaristen Lars Chriss, ellers spiller bandet live med gjestemusikere. De to jobber for tiden med nytt materiale i studio.

Med Moonsorrow var tiden inne for vikingmetall på Byscenen. Med blod som kroppspynt presenterte finnene et godt show som ble veldig godt mottatt av publikum. Ettersom jeg spurte folk om meninger til dette bandet, var mange veldig positivt overrasket, andre likte det ikke i det hele tatt. Jeg kunne heller ikke bestemme meg for en egen mening om Moonsorrow. De er veldig flinke på scenen og teknisk sett veldig bra, men rytmen var på de låtene jeg hørte litt for enkel, keyboarden var litt for mye duddelidu og jeg kunne heller ikke venne meg til vokalen. Så er dette bandet kanskje mer noe for å lytte til på stereo. Moonsorrow har også en ny plate på butikkhyllene med navn ‘Varjoina Kuljemme Kuolleiden Maassa’, som betyr noe slik som "vi beveger skygger av død jord".

Endelig kunne jeg får se Einherjer som vel ikke bare var min favoritt på Karmøygeddon denne gangen. Veldig mange gledet seg til å se Haugesundsbandet igjen på hjemmebanen etter syv år med musikkpause. I fjor signerte de en kontrakt med Indie Records og annonserte at deres femte album vil komme ut i løpet av 2011. Med låter fra hele diskografien bl.a. "Dragons of the North, Far Far North" og en ny låt "Norrøn Kraft", herjet guttene på scenen i vikingmani og uten synthesizer innspillinger som Moonsorrow. Live høres Einherjer litt grovere og rå ut enn på platen, men forstillingen var ganske bra, slik at det ikke gjorde noe for inngrodde fans. Og det var mange blant publikum som kunne tekstene og stemte inn i allmennsang med ølen parat for å skåle og feire Einherjer. Det var et sykt bra comeback på hjemmescenen og jeg vil bare håpe, at den kommende skiven blir like bra som denne konserten og at de forststter lenge til med musikken.

Med headlineren Amorphis hadde Johnny truffet smaken til mye folk og mange fans elsket det. Det kunne ikke ha vært en bedre avslutning til årets Karmøygeddon festival. Amorphis kom med en godbit etter den andre og Haugesundspublikum ga sitt siste og beste. Utenom at konserten var helt fantastisk, var det også fascinerende, hvordan frontmannen Tomi Joutsen kunne headbange med sånne sykt lange dreadlocks. Absolutt presis, svært tung i hver eneste tone kunne Amorphis spille alle de andre bandene på hele festivalen helt mot veggen. Kjennemerke til bandet er vel en tung, litt depressiv atmosfære i musikken med mye melodiøse riffpartier og en klar, men mørk vokal, som bandet serverte på sølvfat, slik at de fikk stående ovasjoner til slutt og publikums resonans stoppet nesten ikke i det hele tatt. Da er det bare å glede seg fram til den nye Lp-en om noen uker, "The Beginning of Times". Dessverre var årets Karmøygeddon over for dette året med fantastisk metallfolk, en super organisasjon og mange gode metallbands. Så takk for i år og vi ses neste gang, håper jeg.