STØTTEKONSERT FOR UFFA – Verkstedhallen, Trondheim

STØTTEKONSERT FOR UFFA – Verkstedhallen, Trondheim

Det er blitt noen av disse støttekonsertene for Uffa etter den tragiske brannen natt til 5. juledag i fjor. Dette var den andre som ble arrangert i Verkstedhallen og for andre gang var jeg på plass for å vise min støtte til Uffa. Sist var det en hel haug med band der hver og ett av dem fikk et kvarter spilletid eller noe sånt. Denne gangen var det bare 5 band på plakaten og spilletidene var langt mer enn kvarteret og med flott grillvær ute, lå alt til rette for en fin aften på Svartlamon.

Jeg hadde egentlig ikke noen forventninger til kvelden, bortsett fra at det skulle bli gøy å se Brutal Kuk igjen. Derfor brukte jeg null tid på å sjekke ut hvilke andre band som stod på plakaten. Jeg ble overrasket. Jeg fikk bakoversveis og fikk konsertopplevelser jeg ikke hadde opplevd på lenge. Jeg ble nesten stum. Jeg smilte fra øre til øre og gled pent inn i mengden øvrige glade mennesker på denne støttekonserten.

På plakaten stod det som nevnt 5 navn, derav 4 godt erfarne og et pur ungt. Stilmessig var det god spredning og jeg peilet inn fire av banda på forhånd. Noe usikkerhet om hvem som spilte først og nummer to var det, men det ble etter hvert oppklart og man kunne i stedet konsentrere om det som skjedde på scenen.

Ungguttene i Progressivt Kaos åpnet ballet denne flotte kvelden i Verkstedhallen med sin enkle pønk. Stilmessig ikke ulikt Charged GBH, dvs litt avansert 3-greps pønk med et og annet krumspring. Gutta spilte 9 låter derav 2 av typen spill-så-fort-vi-klarer og til tross for at de er ferske som band og veldig unge, imponerte de mange. Smilene satt løst under konserten og Progressivt kaos kan være stolte over sin innsats på scenen.

Deretter var det Reilly Express sin tur og det betydde rock n’roll med en viss punkattityd og klare 70-talls preferanser. Herlig spilleglede du knapt har opplevd av et velspillende Reilly Express og et godt voksent publikum som storkoste seg gjennom en fantastisk konsert. Første halvdel av konserten var kjempebra, midtseksjonen med det lange oppbyggende gitarpartiet var bare magisk og siste delen var enda bedre. Jeg har sjeldent kost meg sånn på en konsert. Alt de foretok seg på scenen rocket balle, rumpe og pupp så det holdt. For å si det på Brutal Kuks måte: "Faen som det svingte".

Pekka Volt fikk låne mine ører i noen få minutter før jeg gikk ut og trakk frisk luft. Ikke helt min greie og jeg valgte i stedet å tilbringe tid med venner utenfor lokalet.

Neste bandet Torch visste jeg ligger i ei musikalsk gate jeg sliter veldig med. Metalcore har aldri slått an i min verden, men gutta skulle likevel få sjansen til å overbevise meg. Og det gjorde de til gangs. En fantastisk ren, fin og høy lyd var det første jeg bet meg merke i. Det andre var at bandet regelrett herjet på scenen og det oste spilleglede av gutta. De er rett og slett knallgode til hva de gjør og jeg blir imponert. Muligens den aller første metalcorekonserten jeg har overvært i sin helhet, og det sier sitt.

Så skulle Brutal Kuk avslutte kvelden og dette ble muligens den beste konserten jeg har opplevd med dem. Publikum sang med, de danset, smilte, skålte, ropte, hadde det moro og storkoste seg mens gutta på scenen leverte til tusen. Konserten var nok ikke like god teknisk som det Reilly Express og Torch leverte, men det var minst tre hakk mer morsomt. Pønk er moro når det er som dette og det satte bandet tydeligvis pris på sammen med publikum. Denne støttekonserten ble så mye bedre enn den forrige jeg var på, men så var bandene denne gangen håndplukket.

Og i morgen begynner Pøbelrock 2011 Open Air. Leve Uffa.