KILLSWITCH ENGAGE – Et møte med den vennlige kjempen

Han veksler mellom å se på The Simpsons og å ville redde verden, og apellerer til kvinner med sine emosjonelle tekster. På tross av at han ofte høres ut som en grizzlybjørn. Vokalist Howard Jones i det amerikanske metalcorebandet Killswitch Engage ser ut som en dørvakt, men skinnet kan bedra.

Ps! Artikkelen har tidligere vært publisert i Norway Rock Magazine, og intervjuet ble gjort rundt et års tid etter bandets utgivelse "As Daylight Dies".

Killswitch Engage er elsket og hatet. Det amerikanske bandet er kommersielt meget vellykket, og blir ofte anklaget for å spille Metalcore. Samtidig har de stått for en unik sammensmeltning av forskellige stilarter som går langt hinsides hva metalcore band som f.eks The Agony Scene bedriver. Alt fra ekstrem metal til alternativ rock og småsprø rytmikk finner plass i KSE sitt uttrykk. For ikke å snakke om tekstene som er meget uortodokse for metal-genren, med sitt utpregede "positive" budskap og religiøse/spirituelle undertoner. Vi tok en prat med vokalist Howard Jones, som fremsto som en vennlig kjempe.

Jeg liker det nye albumet veldig godt. Er ikke det nyeste albumet alltid det beste?

– Vel, hva er ikke bedre enn The End Of Heartache? Det albumet var forferdelig. Jeg er aldri tilfreds med noe som helst. Jeg tror det er del av det å være musiker. Hvis du er tilfreds, tenker du sannsynligvis alt for høyt om din egen musikk. For meg er det alltid plass for forbedringer.

Jeg føler det er en følelse av "urgency" i tekstene, og at de kommuniserer livets skjørhet. Er du enig?

– Ja, hvorfor ikke? Jo, jeg vil si det. Det er slik jeg skriver. Jeg tror ikke jeg er den beste tekstforfatter i verden. Jeg prøver bare å fortelle en historie på tre og et halvt til fire minutter. Forhåpentligvis klarer noen å få noe ut av det. Hvis ikke, ta det for hva det er. Vi lever i en interessant tid. Jeg skriver mye som er personlig, eller som formidles som personlig, men på grunn av tilstanden i verden føler jeg noen ganger at jeg kanskje burde adressere enkelte ting.

Du adresserer mange tema, men du er ikke veldig spesifikk. Jeg lurer på hvilke temaer som er mest sentrale for deg. Hva tenker du på når du nå snakker om verdens tilstand?

– Jeg vil la det stå åpent til å tolkes. Ja, jeg snakker generelt om ting. Hvis du snakker spesifikt om visse ting, så blir de irrelevante med en gang situasjonen er over. Det er som om man drar en vits om Ronald Reagan. Det er ikke morsomt lenger. Så hvis jeg skriver om noe spesifikt, vil det etterhvert miste sin relevans. Jeg synes det er fint å skrive mer generelt, da kan du ta hva du vil utifra det. Visse sanger betyr forskjellige ting for forskjellige mennesker. Det er hva jeg selv alltid har elsket med band, at jeg ikke vet akkurat hva de tenkte når de skrev tekstene. Da kan jeg lage min egen historie utifra det, eller jeg føler at det taler til meg på en spesiell måte.

I et intervju sa du "Det er definitivt urgency i dette albumet, og mye av det kommer fra min følelse av at det er så lite tid til å gjøre alle tingene vi kan gjøre for å skape en forandring. Bare se på hvordan verden er." I et annet intervju sa du "jeg er ikke en som forandrer verden, jeg vil heller sitte hjemme og se på Simpsons." Dette gir to veldig motstridende inntrykk.

– Ja, det høres riktig ut. Jeg får muligheten til å reise over store deler av verden, men når det gjelder å forandre verden… Ah, det er musikk. Selv om jeg har stor glede av det, så vet jeg ikke hvor stor påvirkning musikken og tekstene har. Det finnes mennesker som har sagt til meg "wow, tekstene dine taler virkelig til meg, de har forandret mitt liv". Slikt er hyggelig, men de fleste sier heller "den sangen har en kul beat". Jeg tror ikke at alle som hører på musikken vår nå, fortsatt kommer til å høre på den om 30 år. For meg handler det bare om å få fortelle historier, og så hender det at det virkelig berører noe hos enkelte. Jeg kan ikke be om mer enn det.

Hvis du har noe mer spesifikt i tankene, og gjorde det veldig tydelig og klart i tekstene, kanskje det ville gjøre bandet mindre tilgjengelig? Hvis du f.eks tok et politisk standpunkt, tror du det ville være negativt for fanskaren?

– Nei. Jeg tror ikke det ville være dumt, men det er bare ikke min greie. Vi er ikke egentlig et politisk band. Gutta i bandet gir meg muligheten til å skrive hva jeg enn måtte føle for. Om jeg skriver noe politisk, så ville ikke det bry dem. Men som sagt er det ikke min greie, selv om det er ganger hvor jeg har touchet inn på det. For det meste så handler mine tekster om å være oppmerksom på seg selv og å forandre seg selv. Jeg er også en god gammel "softie". Jeg skriver noen tåredryppende tekster en gang i blant; jeg kan skrive tekster som jenter av en eller annen grunn pleier å like. Ja, det er litt annerledes for denne genren. Jeg får mange spørsmål om det. Jeg får en følelse for sangene, og så bare går jeg for det.

Hvordan er det for deg å synge tekstene til tidligere vokalist Jesse, som sang på de to første albumene? Føler du deg tilknyttet tekstenes budskap?

– Ja, så klart. Det er gode tekster, inspirerende. Dette er ikke noe annerledes fra om man hører på musikk man liker, i bilen eller hjemme, og man synger med. Jeg gjør det bare foran masse mennesker. Det er kult.

Spirituelle undertoner?

Jeg vet ikke om jeg vil bruke ordet religiøs, men jeg vil ihvertfall si at det er en spirituell følelse over mange av tekstene, både de som Jesse skrev og dine tekster. Er du enig i dette?

– Ja, definitivt, men det er ikke noe som vi vil dytte på folk og tvinge ned over hodene deres. Jeg skriver mange selvintrospektive tekster, om hvordan jeg føler meg, hvordan jeg tenker, hva jeg går igjennom. Mange ganger observerer jeg noe og jeg forteller en historie utfra det. Hvis du tar deg tid til å lese hva jeg skriver, vil du finne mange forskjellige tema.

Er spiritualitet for deg noe veldig personlig? Leser du spesifikke bøker, eller følger en spesifikk lære?

– Jeg tror at det alltid er en personlig ting. Det er ihvertfall personlig for meg. Det er vanskelig for meg å snakke om spiritualitet og religion når jeg ser hvor mye vold det skaper. Det er leit.

På websiden pluggedinonline.com har de skrevet et essay om tekstene på deres nye album. Der skriver de blant annet at du bruker mye skripturelt språk og at du i flere av tekstene trolig referer til Jesus. Jeg har med utskriften, ta en titt!

– Wow, dette finner jeg hysterisk! Hmm, det er morsomt. Dette er absolutt hysterisk, jeg hadde ingen anelse om dette!

Jeg stilte Howard noen flere spørsmål om tekstene, men han ønsket ikke å gå mer spesifikt inn på temaet. Jeg prøvde meg med en annen innfallsvinkel:

Istedet for å spørre hva tekstene betyr, så kan jeg si at for meg så handler de mye om å affirmere livet. De handler mye om vitalitet og om å være i kontakt med ens egen kraft – det er mye energi.

– There you go. Det er en ting jeg alltid husker på: Uansett hvor ille dagen i dag suger, så finnes alltid morgendagen. Jeg husker på dette når jeg skriver.

"There is no forever, just today", eller hva?

– Ja, ikke nødvendigvis for alltid, men du kan alltid ha blikket mot imorgen. Derfor prøver jeg alltid å være positiv. Alle kan ha en veldig dårlig dag, og så kan du våkne opp dagen etter og ditt liv kan forandre seg totalt. Så det er hvordan jeg ser på ting.

Låtskrivningsprosessen

Det virker som dere har tatt noen skritt videre hva låtskrivingsprosessen angår. Er du enig i dette?

– Jesus. Låtskriving. Jeg bare lar gutta gjøre det de gjør. Noen ganger skriver jeg tekster og sangmelodier på forhånd, men mye av dette ble skrevet i studio. Når de har gjort klar en sang, hører jeg på den en stund, og så starter jeg å skrive. Noen ganger tar det meg 20 minutter, og jeg utbryter "wow, her er sangen ferdig, fantastisk". Andre ganger tar det meg mange dager å gjøre en sang ferdig. Andre ganger igjen har jeg skrevet noe på forhånd som så viser seg å passe med musikken.

Så du jobber individuelt med noen ting, og så tar du det med til gutta?

– Ja, jeg skriver alle tekstene, og vanligvis når vi er i studio så går Adam og jeg gjennom ting med et forstørrelsesglass, bare for å være sikre på at alt gir mening. Men ja, de lar meg skrive hva jeg enn måtte føle for.

Du skriver også alle vokalmelodiene?

– Mer eller mindre. En gang i blant kommer Adam opp med noe, og jeg synes det er kult og bruker det. Men vanligvis er vokalmelodiene mitt verk.

Adam skriver mesteparten av musikken?

– Naah, noen ganger gjør han det, men alle kommer med input. Det finnes sanger som Joel skrev alene, det er mange sanger som Adam skrev, det er sanger som de fire skrev sammen, og det er sanger som Mike D. skrev mesteparten av. Det varierer.

Man trenger ihvertfall fem låter for å vise hele spekteret av deres sound. Er du enig?

– Alle i bandet liker mange forskjellige former for musikk. Noen sier "åh, dette er metalcore". Jeg bryr meg ikke, kall det hva du vil. Gutta i bandet skriver mange sanger som låter veldig forskjellige fra hverandre, så hvis noen sier "dette høres akkurat ut som det forrige albumet", så vil jeg si "nei, det gjør det ikke". Alle albumene høres musikalsk veldig forskjellige ut. Det synes jeg er kult. For meg så blir det da ikke bare repetisjon.

Varierte inspirasjonskilder

Hva er din vokale bakgrunn og dine inspirasjonskilder?

– Jeg har alltid sunget masse, og spilt i mange band. Når det gjelder inspirasjon – wow, mer eller mindre alt jeg hører på. De fleste karer i denne formen for musikk nevner Mike Patton, jeg også er en stor fan av ham. Selvfølgelig også noen av de gamle hardcore bandene jeg pleide å høre på, alt fra Integrity, Sick Of It All til Earth Crisis. Jeg hørte på mye forskjellig. Jeg hørte på James Brown, og så slo jeg på Deicide etterpå. Jeg har alltid hørt på alt mulig rart.

Dere har gjort en versjon av Dio sin Holy Diver. Jeg ble positivt overrasket over hvordan dere gjorde dette. Dere gjorde den til deres sang. Før jeg hørte den tenkte jeg at det ikke var typisk deres stil, men det fungerte.

– Ja, vi prøvde å holde oss noenlunde til originalen, men fortsatt gi den vår egen vri. For meg er det enkelt og greit en klassisk sang. Jeg husker jeg så videoen når jeg vokste opp, og jeg tenkte "Dio can really belt it out, man". Kerrang spurte oss om vi kunne gjøre sangen for en samle-cd. Jeg kom til studio, og Adam sa "du kan skrike dette, og så synge refrenget". Jeg sa "jeg vil prøve å synge hele greia." Han spurte "kan du synge så høyt"? "Jeg vet ikke, la oss prøve", sa jeg. Og det funket!

Videoen er også velgjort.

– Ja, vi ønsket å lage en morsom video, hvor vi er tullete. Vi liker å ha det gøy, særlig når vi er på scenen, vi prøver å være underholdende. Vi har alle en ganske god sans for humor, og dette var en god mulighet til å ha moro med videoen. Og det hadde vi!

Gitarist Adam er beryktet for å ha på seg en kappe på scenen og for å ikke ta noenting seriøst. På pluggedinonline står det at Adam oppfører seg som en narr, og at han i intervjuer ofte referer til alkohol.

– Wow, refererer, mannen lever av alkohol! Alkohol er vann for den mannen!

Er han alltid i denne "narr-modusen"?

– Å ja, alltid. Det er Adam. Alltid. Unntatt når han er i studio. Til og med da er han ganske tullete, men han er samtidig veldig "down to business". Den karen vet hva han gjør når ha er i studio.

Tror du at det er en slags nødvendighet for ham å ha denne teitheten, for å være i stand til å være så kreativ og flink på det han gjør?

– Nei, jeg tror bare han er mentalt handicappet. Han er bare en rar mann, det er alt. Han har et stort talent, han er en av de karene som kan plukke opp omtrent hvilket som helst instrument og spille det. Han er bare en goofy, merkelig fyr. Det er alt som ligger i det, han er bare rar.

Suksess

Hvordan opplever du bandets suksess?

– Jeg tror ikke noen i dette bandet forventet at vi skulle bli så kjente. Vi hadde virkelig ikke forventet det. Det har vært en interessant reise.

Hva ønsker du å gi til verden gjennom din kunst, og når du turnerer? Hva du ønsker du å gi til folk?

– Jeg vet ikke om jeg nødvendigvis ønsker å gi noe til folk. Du kommer på en konsert, og jeg ønsker å underholde deg. Hvis du setter deg ned med vårt album, og liker musikken og får noe ut av mine tekster, så har jeg gjort min jobb.

Mange synes du har en mye soul i vokalen din, når det gjelder din rene vokal. Har du en bakgrunn fra soul eller blues?

– Ja, jeg er svart.

Det er i blodet ditt?

– Ja, det kommer fra alt jeg har hørt på. Jeg vokste opp med mye RnB, Gospel og Soul, men jeg hørte også på mye annet. Jeg husker at jeg i en alder av fem eller seks hørte på ACDC og Kiss. Gradvis gikk jeg fra rock til hard rock til metal. Jeg husker da jeg hørte min første blastbeat, jeg elsket det. Jeg hørte alltid på alt mulig. Så, jeg antar at soul har hatt en viss innflytelse på min vokalstil.

Hvis jeg skal lage en definisjon av KSE sitt sound, så vil jeg si at det er In Flames og At The Gates som møter Pantera og den mer amerikaske stilen. Dette virker å være basisen for deres sound. Men det er også mye alternativ rock feeling, og  band som f.eks Sevendust eller Alice In Chains.

– Omtrent alle bandene du nevnte har musikk som ihvertfall en eller to av gutta i bandet liker. Vi har lånt fritt fra In Flames og Soilwork. Deres innflytelse på vår musikk er åpenbar. Vi vokste alle opp med Pantera, Alice in Chains og slike ting. Så ja, det gir mening.

Noen ganger har dere også denne sprø Meshuggah-greia tilstede i musikken.

– Ja, det er mye av det. Alle i bandet liker Meshuggah. Jeg er en stor fan av Meshuggah, jeg elsker disse karene.

Er det noe du vil meddele fansen?

– Ja: Takk! Det er ikke stort annet jeg kan si enn: Wow, takk! Jeg har vært i Norge et par ganger, som om jeg noen gang trodde det kom til å skje. Så ja, Takk!

 

Sjekk ut artikkelforfatterens band Okular på myspace: