AMORPHIS – Finsk band i kontinuerlig forandring

De liker å konvertere østeuropeiske, kvinnelige studenter fra R&B til metall. Grunnmuren ga etter og konsertlokalet måtte evakueres under en konsert i Tyrkia. Fansen ber om å få signert det finske nasjonaleposet Kalevalla. Men drikke seg fulle på turnèbussen, det gidder ikke dette finske bandet!

Artikkelen har tidligere vært publisert i Norway Rock Magazine, litt i etterkant av bandets utgivelse "Silent Waters".

Finske Amorphis har siden starten i 1990 alltid gått sine egne veier. Mange av tekstene omhandler det finske folkeeposet Kalevalla. Bandets navn kommer av ordet Amorphous, som betyr uten avgrenset form. I forbindelse med bandets nye skive Silent Waters tok vi en prat med Niclas Etelävuori som har spilt bass i bandet siden 2000.

Det nye albumet er veldig bra!

Takk! Vi prøver å kombinere alt vi har gjort hittil. Vi har jo også en ny vokalist, han har vært i bandet i tre år. Han har bragt mye energi til bandet, og konsertene våre er også mye bedre nå takket være ham.

Tekstene er også denne gang inspirert av Kalevalla?

Ja. Denne gangen er tekstene tatt fra et dikt basert på Kalevalla, skrevet av en som var vokalist Tomi sin lærer.

Får dere mye oppmerksomhet i Finland pga tekstene?

Vi får mer oppmerksomhet andre steder. I Finland kjenner nesten alle til Kalevalla, alle leser den på skolen. Andre steder fremstår dette som mer eksotisk. Det er fint at vi får den anerkjennelsen.

Begynner noen å lese Kalevalla pga av Amorphis?

Jeg tror det. Jeg har signert Kalevalla mange ganger i Tyskland. Fans tar den ofte med seg for å få den signert.

På bandets hjemmeside står det om din karakter: "Easy going – but strongly aware of the darker side of human nature". Niclas begynner å humrele da jeg nevner dette.

Ja, det kommer an på hvilken fot jeg står opp med.

Føler du at menneskets mørke sider er representert i musikken?

Ja, men jeg tror heller det er slik at det er en fin måte å få dette ut på, slik at man kan være glad ellers.

Mange i bandet hører mye på tradisjonell rock og metal. Allikevel er Amorphis kanskje mest kjent for å ha vært med på å skape en skandinavisk sound, rundt første halvdel av 90-tallet.

Ja. På den tiden var det en ny greie, og ingen visste helt hva de skulle gjøre. I Sverige gjorde mange band lignende ting i den samme perioden. Men 70-talls rock er hva vi vokste opp med, og også hva foreldrene våre hørte på.

Dere har gått ganske langt vekk fra soundet dere skapte på de første platene, og inkorporert stadig mer progressiv rock i musikken.

Vi prøver alltid å skape noe nytt, for at det skal være interessant for oss selv. Det er umulig for et band å gjøre den samme greia i 15 år. Noen kan gjøre det, men det funker ikke slik for oss.

Hvorfor begynte dere å eksperimentere med World Music?

Vi liker å kombinere forskjellige ting, som vi ikke har gjort tidligere. Hvis det funker, kan det hende vi bruker det igjen senere. Med hvert album ser vi etter nye ting, for å holde ting friskt for oss selv. På dette stadiet er det bare vi som hører musikken. Vi prøver å tilfredsstille våre egne ører først og fremst.

Gitarist Tomi spiller også Sitar?

Ja, på Elegy skiva gjorde han det. Han har spilt sitar for noen andre band også. Han har lært det i Finland. Å spille sitar er vanskelig i begynnelsen, men det kommer an på hvordan man skal spille. Han gjør jo ikke akkurat som Ravi Shankar. Jeg tror du kan få dreisen på det ganske fort, men vil du bli en mester må du lære det i India.

Hvordan var innspillingsprosessen denne gangen?

Vi spilte inn albumet på nesten helt samme vis som forrige album Eclipse. Vi hadde det samme studio, samme utstyr, de samme menneskene. Det fungerte veldig bra for oss. Vi ønsket å gjøre det så enkelt som mulig.

Hadde dere alt materialet klart når dere gikk i studio?

Mer eller mindre. Vi hadde en veldig intens periode med øving fra november 2006 til nyttår, og så gikk vi i studio på nyåret 2007. Noen få ting fant vi på i studio, men det meste var klart på forhånd. Den akustiske sangen fikk jeg tilsendt på mail fra Esa etter at vi hadde spilt inn alt det andre. "Hva i helvete er dette?" tenkte jeg. Det var bare noen akkorder, sendt via mail. Så gjorde vi den ferdig i studio. Men vi jobbet mye med det vokale – der hadde vi bare noen få ideer på forhånd.

Amorphis ble intervjuet i den tyske tvdokumentaren "At Calling Death", fra midten av 90-tallet. De sa noe slikt som "vi gjør bare vår egen greie", og ga uttrykk for å ikke føle seg som del av death/black metal scenen.

Det har alltid vært slik med dette bandet. Alle band som vil holde på lenge må finne sin egen vei.

Amorphis fant sin identitet veldig tidlig?

Kanskje, men det har vært mange identiteter. Vi fant en ny identitet for noen år siden, når Tomi kom inn som ny vokalist.

Gitarist Esa er involvert i et "Guitar Heroes" prosjekt, som har resultert i et album hvor mange finske gitarister er med. Hvordan ble han involvert i dette?

Timo Tollki fra Stratovarius eier studioet hvor albumet ble spilt inn. Det startet med at han og noen andre ønsket å gjøre et slikt album, og Esa er en av de beste gitaristene i Finland.

Mange av gitaristene på albumet er kjent for å spille veldig raskt og teknisk. Esa har mer feeling enn teknikk.

Ja, han har mer soul enn han har raske fingre. Han har alltid vært slik. Men han kan også spille raske ting. Etter konserten med alle disse gitaristene var jeg bare i stand til å huske sangen som Esa spilte på, fordi den har noe man kan feste seg ved.

Esa sitt motto er "for every action there is a reaction".  Referer han til karma?

Ja, jeg vil si det. Jeg vet ikke hvor spirituelle alle i bandet er, vi gjør ikke ritualer eller slikt sammen. Selv driver jeg litt med det. Jeg tror alle har sin egen spirit. Gå med universet, det er den beste spiriten. En god relasjon med universet og med alle. Min spirituelle tilnærming er å prøve å være positiv. Det er den beste måten for å få ting gjort og å holde seg glad.

Så du er ikke som gutta i nå oppløste Sentenced?

Jeg har vært slik selv også. Men man gleder seg mye mer over livet hvis man forholder seg til ting på annet vis.

Mange finske band er opptatt av selvmord.

Enhver ung mann i Finland tenker på disse tingene. Jeg gjorde det selv tidligere. Det er mye pga at det er mørkt halve året. Da må man finnes lyset andre steder. Det er ikke nødvendigvis ute at man finner det rette lyset. Og det hjelper å lade opp batteriene om sommeren.

Hvordan var innspillingsprosessen for deg personlig?

Jeg er veldig tilfreds. Jeg brukte bare to dager på å spille inn bassen i studio. Slik var det også med rytmegitarene. Når det gjelder bassen så har jeg en egen setup som fungerer bra. Vi brukte derimot en del tid på å få den rette trommelyden. Miksinga og vokalen tok også mye tid. Vokalen er jo også det viktigste. Jeg mener vokalen er det mest sentrale aspektet ved musikken. Det er hva folk legger mest merke til når de skaffer seg albumet, leser tekstene etc.

Samtidig er gitarmelodier veldig sentralt i deres sound.

Ja. Men det går veldig fort å spille inn. En dag kan vokalisten ha problemer med stemmen, og vi må fortsette dagen etter. Det hendte at Tomi hadde sår hals og måtte ta en pause. Da begynte vi å spille inn soloer i mellomtiden.

Dere har eksperimentert med persiske og tyrkiske elementer.

Vi prøver forskjellige skalaer, vi gjør alltid det. Noen ganger er det mer av det, andre ganger mindre.

Besøker dere disse landene for å få inspirasjon?

Nei. Man kan høre slik musikk over alt, på en pizzarestaurant for eksempel, og det høres bra ut. Men vi har spilt i Tyrkia noen ganger. Det er ikke så ofte metalband spiller der, det kan være vanskelig å organisere. Sist gang vi spilte der kollapset konsertlokalet, så det ble en kort opptreden. Huset måtte evakueres fordi grunnmuren ga etter. Publikum hoppet opp og ned, så gulvet var som en trampoline. Vi har spilt i mange byer hvor det ikke kommer så mange band på besøk – i Russland, i Vladivostok etc, og det er et godt publikum, fordi få band spiller der. Du kan introdusere folk for metal og få dem til å like det. Jeg husker en jente i Vladivostok som hadde hørt på R&B hele livet. Vi spilte på et universitet, og hun kom for å se hva det var for noe. Så ble hun konvertert til metal. Hun sa hun ville kjøpe albumet dagen etter. Slikt liker jeg. Jeg liker ikke R&B.

Så du også har begrensninger? Du vil ikke blande inn R&B i deres sound?

Det er noe jeg aldri vil blande inn i min musikk. Men det meste annet går, mer eller mindre. Kanskje ikke Rap og Techno, men det er i alle fall musikk jeg kan høre på. R&B kan jeg ikke fordra.

Hva er drivkraften i bandet?

Å ha nye opplevelser, og at vi fortsatt finner glede i det vi gjør. Dette er hva vi alle alltid har ønsket å gjøre, og nå gjør vi det. Vi besøker nye steder, og møter mange nye mennesker.

Så turnevirksomhet er veldig viktig for bandet?

Ja, jeg savner ikke hjemmet mitt i særlig grad. Når jeg har vært hjemme noen dager begynner jeg å savne å være på turné! Vi turnerer mye. Vi gjorde mange festivaler i sommer, og startet en ny turné i forbindelse med det nye albumet nå i september. Så vi har spilt nesten seks måneder i strekk allerede, og vi kommer til å fortsette å være på farta i hvert fall frem til neste sommer, med unntak av en liten pause i Januar.

Jeg vil anta musikken deres kan appelere til mange, fordi dere bringer sammen så mange forskjellige musikalske elementer, fra forskjellige land

Ja, det er mer ved det enn bare bullshit. Tekstene har en kontekst etc, slik som Kalevalla. Det er et folkeepos.

Mye av dagens musikk er rotløs. Dere holder på en del tradisjoner, samtidig som dere eksperimenterer.

Ja, jeg synes det er bra å gi alt en kontekst. Ikke bare å synge om damer, biler, narkotika og sprit. Da blir det fort gammelt, selv om folk gjør dette hele tiden. Men man kan ikke gjøre det i femten år.

Ved f. eks å bruke Kalevalla får musikken en mer tidløs følelse over seg?

Ja, fordi Kalevalla har allerede overlevd mer enn hundre år i Finland. På denne måten kan vi gi den ekstra liv.

Vil du si at noen av melodiene deres ligner på finsk folkemusikk?

Ja, men også på andre typer folkemusikk. I den finske musikkscenen, blant folk som liker tradisjonell folkemusikk, så er det ikke alle som ser denne koblingen. Men jeg vil si at vi i dag har et mye bredere publikum enn tidligere.

Esa skriver mesteparten av musikken?

Han skriver mye, men alle bidrar med noe. På dette albumet skrev Santeri og Esa mesteparten, og Tomi skrev også noe.

Hvor disiplinerte er dere som musikere?

Vi var veldig disiplinerte tidligere. Da vi var yngre var vi helt sprø. Vi øvde hver dag. Hvis vi gjorde en dårlig konsert, øvde vi mer umiddelbart etter showet. Men dette drev oss til slutt til vanvidd.

Har dere alle en tradisjonell musikalsk bakgrunn, med musikkskole etc?

Ja. Vi gikk alle til samme musikkskole, omtrent like lenge – ca tre år tror jeg. Men så ble vi kastet ut. Jeg ble invitert tilbake for seks månder siden, for å gi en bassleksjon for alle bass-spillerne. Det var morsomt, siden jeg i min tid ble kastet ut av skolen!

Håper du at Amorphis fortsatt står sterkt om ti år?

Ja. Det ser ut som det går i en god retning. Jeg håper vi kan holde på så lenge som mulig. Jeg føler at vi har hatt konstant medgang siden Tomi ble med i bandet.

Tror du Amophis skaper en bedre verden?

Ja, i hvert fall for noen. Folk oppfatter musikken på mange forskjellige vis. Noen starter å danse og tenker ikke mer over det, andre går veldig dypt inn i tekstene. Noen ganger må man være veldig forsiktig med hva man gjør, hvordan man oppfører seg, fordi det betyr mye.

Har denne bevisstheten ført til at dere har endret tilnærmingen til tekstene eller andre ting, fordi dere vil ha en god innflytelse på folk?

Det påvirker ikke vår musikk. Vi ønsker alltid å være gode mennesker. Men nå om dagen blir vår fanbase yngre, de er ikke lenger på vår alder. På festivaler kan det være syv-åtte år gamle barn som er der sammen med foreldrene. De er store fans, men vi må behandle dem annerledes. Vi kan ikke oppfordre dem til å drikke seg fulle!

Finske band er kjent for å drikke mye!

Noen band, ja. Men vi er for gamle til det. Vi ble fulle i går, riktignok. Det var første gang jeg ble skikkelig full på denne turneen. Men i dag må vi pakke og dra rett etter showet. Jeg ser ikke noe poeng i å bli full på bussen.

 

Sjekk ut artikkelforfatterens band Okular på myspace: