HELLFEST 2010 – Clisson, Frankrike

Som de 4 foregående årene tok jeg turen til Clisson i Frankrike for å overvære Hellfest. Metallens 2. store festival i Europa ved siden av Wacken. Personlig så har jeg bedre forhold til Hellfest, så derfor bærer det dit hvert år. I 2010 så avsluttet jeg en turne med et band jeg spilte i på den tiden med å dra til Hellfest. Det var kanskje ikke det lureste jeg har gjort fordi kroppen egentlig ikke var klar for en festival av Hellfest sitt kaliber etter først å ha vært på en miniturne selv. Hellfest er så stor, og det er så mange band og inntrykk der at skal man ha fullt utbytte av festivalen bør man være i "ship shape" før man drar dit.

 

Vel… uansett, Hellfest ble det, og her følger en, om veldig sen, rapport fra Hellfest 2010.

Med over 72000 besøkende så ble festivalen til tider, under konsertene til headlinerne, veldig, VELDIG, overbefolket. Det er kanskje ikke så rart når vi snakker om KISS og ALICE COOPER…

Vel… for å starte med det siste først… KISS var en opplevelse jeg er glad jeg fikk med meg selv om jeg ikke er noen utpreget KISS fan. Jeg overvar en del av konserten til BLOODBATH som hadde den lugubre æren av å spille samtidig som KISS, noe de passet på å si fra om mange ganger…"hvorfor står dere her å ser på oss? Gå å se på KISS "… SÅ etter en god halvtime med fantastisk svensk dødmetall gjorde jeg nettopp det, jeg gikk og overvar showet KISS. De gamle er eldst sies det, og det kan jeg skrive under på. Pyro, rock n roll, og sceneshow funker godt! At maskineriet KISS er velpleid og velprøvd er det ingen tvil om. Klassikere på løpende bånd ble servert, og det var rett og slett fantastisk å få det med seg.

Det samme må jeg si om ALICE COOPER. STEIKE FOR ET SHOW!!! Her snakker vi om teater og rock i skjønn kombinasjon. Hele sceneshowet var satt opp i takt med, og i tråd med, låtene som ble presentert, og jeg hadde følelsen av å være på en operaforestilling hvor alt, og da mener jeg ALT var fokusert på artisten og scenepersonen ALICE COOPER. For alle som ikke har fått med seg den aldrende mannen live så vil jeg på det sterkeste anbefale å få krysset det av på sjekklisten sin.

We are MOTÖRHEAD and we play rock n roll… Hva mer kan man si? Ja da… Dere er MOTÖHEAD og dere spiller Rock n Roll. Det er vel nesten umulig og ikke ha fått med seg MOTÖRHEAD live nå med tanke på alle de turneer bandet har gjort opp igjennom årene, men det er noe eget med det, man blir liksom aldri lei av å se og høre MOTÖRHEAD. På Hellfest leverte de da også en god konsert, og jada, det var fullt foran scenen når de også spilte.

SLAYER… sorry, men nå får jeg vel sikkert kjeft av mange, men SLAYER live er kjedelig! Jeg vil mye heller sette på ei skive hjemme eller i bilen og nyte råheten og aggresjonen til SLAYER slik den kommer fram på skivene. Live faller liksom alt dette bort, og bandet framstår som livløse statuer som spiller musikken feilfritt og rett fram. KJEDELIG!!! Ett av mine favorittband, men fortsatt dritt kjedelig live!

TWISTED SISTER har vel alle over 30 et visst forhold til. At dette er artister som har holdt på lenge og er preget av det var veldig tydelig. Det eneste jeg merket meg med deres opptreden var den innlysende tributen til den avgåtte (for mange, ikke meg) metallhelten som ble revet vekk av kreft i 2010.

SEPULTURA hadde jeg både gruet og gledet meg til å se. Jeg har ment at SEPULTURA sluttet å eksistere med MAX og IGOR, men som det heter… I stand corrected! SEPULTURA som det framsto på Hellfest 2010 er i høyeste grad et band som fortsatt fortjener sin plass i metalluniverset! Alle låter fungerte, og når INNER SELF også sitter så er jeg overbevist…

INFECTIOUS GROOVES må vel også få hedelig omtale, selv om det ble litt vel mye funk i beina så passet det godt inn som en avveksling. Jeg hadde håpet på litt mer Suicidal Tendencies i settet, men man tar det man får, og det vi fikk, det var som alltid med Mike Muir, BRA!

CARCASS er utvilsomt et band som fortjener all ære og all kred de har fått opparbeidet seg før de tok sin pause. Etter at de begynte å spille igjen har de akselerert opp til sin storhet. Carcass lever og leverer.

EXODUS var også meget bra på Hellfest 2010. De leverte som sedvanlig thrash med trøkk, og når de avslutter med TOXIC WALTS danser hjertet mitt i takt med musikken.

ANNIHILATOR, mine damer og herrer, for de av dere som har en hang til gitar og massiv riffing og IKKE har ANNIHILATOR i samlinga…løp og kjøp… Bandet har an riffmester med seg, og det har de hatt i alle år. Live så synes jeg at det blir litt for mye av det gode, men når de presenterer materialet fra sine første år, så storkoser jeg meg.

IMMORTAL leverte en solid og etter sigende bra konsert. Jeg har ikke noe forhold til IMMORTAL, så jeg får tro på de som mener seg berettiget til å ha en mening om det.

OVERKILL skulle jeg derimot mene at jeg har god innsikt i fra før, og det var jo veldig godt at det ikke var feil. At bandet leverte en super konsert vil vel være å overdrive, men at det var gøy og endelig få sett OVERKILL må vel være riktig å si.

BEHEMOTH har jeg i utgangspunktet like lite innsikt i som nevnt ovenfor om IMMORTAL, men for meg så var konserten til BEHEMOTH en positiv opplevelse. Intenst og tett. Godt levert og godt mottatt.

ANVIL…the story of Anvil er vel den eneste grunnen til at dette bandet har tilhengere den dag i dag, for å si at dette er flinke musikere vil være en overdrivelse. Gitarrunking med dildo og show bygd opp rundt det faktum at det hadde tatt dem 25 år å komme dit osv… jo da, det var kjempemoro å overvære Anvil, alle sang med på METAL ON METAL, men alle er vel stort sett fan av Anvil pga den tragiske historien vi blir gjort kjent med i The story of Anvil…

TANKARD sto for den beste konserten på Hellfest 2010 sett med mine øyne. Dette pga at de har en utstråling på scenen som sprer seg ut til alle som er til stede. At TANKARD har holdt på i vel 30 år merkes, ikke på en negativ måte, men på en positiv måte. Dette er et band som du kan se og føle at elsker det de gjør, de trives på scenen og dette gjør at publikum også trives. Når alle synger med på de mest kjente låtene får jeg en merkelig trang til å sammenligne TANKARD med DDE her hjemme. Jeg liker ikke DDE, men jeg digger stemningen de skaper…

MARDUK kommer inn i samme sjiktet som BEHEMOTH, og får samme dom som dem.

NECROPHAGIST hadde jeg store forventninger til. Uka før hadde jeg delt scene med dem, og da hadde de fått konserten sin ødelagt av vær og vind, så nå var det tid for å reise kjærringa… og gjett om de gjorde… MEN; dette er musikk som for meg gjør seg best på skive. Det blir for teknisk, og for mye fokus på ferdigheter til at det funker optimalt live for meg.

Som et ekstrapunkt til NECROPHAGISTs konsert må jeg si at det skal bli moro å høre hva de kommer med i framtiden etter at vi gjorde et intervju med vokalist og hjerne bak NECROPHAGIST, Muhammed Suicmez, som kunne proklamere at han skulle avstå fra all musikalsk påvirkning i tiden framover… good luckJ

OBSCURA ligg er tett opp til NECROPHAGIST i det med å være teknisk begavet. Bandet produserer musikk ved å sitte i hvert sitt studio å sette sammen delene til låtene, og bruker mye tid på små detaljer. Live blir det for meg bedre og lettere å høre på OBSCURA enn NECROPHAGIST. Dette tror jeg har med at OBSCURA forsøker å framstå som et liveband og at de til tider lykkes med det.

NILE er et bra band, som leverer bra musikk, når de kutter ut alle samplene de har lagt inn i musikken. JADA, jeg vet at det er det som er konseptet, men det funker ikke for meg… Innimellom samplene ligger det fantastisk dødmetall, så de skal få godkjent av meg, absolutt.

SUFFOCATION har denne sommeren (2010) fått en plass i mitt hjerte som et av de aller beste livebandene jeg har sett. Dette er et band som kan det de gjør, gjør det de kan, og trives med det. Når de samtidig frontes av en vokalist som faktisk snakker MED publikum underveis, så blir dette en optimal konsertopplevelse. Nå hadde jeg gleden av å se dem 2 ganger på en uke, og de leverte like bra begge gangene, og takk for det…

GENERAL SURGERY er gøy, grind og blod. Mer er det vel ikke å si om den saken,.

DECAPITATED fikk jeg sett tre låter av, jeg hadde ikke den helt store kjennskapen til bandet før Hellfest 2010, og har ikke gjort noe særlig for å få det etter festivalen heller…

Når Dying Fetus måtte innstille så tok vi en prat med bassist Sean Beasley angående festivalen de hadde spilt på helga før og en god del mer, men det skal jeg ikke skrive om her, for her er det Hellfest som gjelder.

 

Det var flere band som måtte vike for at jeg måtte slappe av i campen dette året, men sånn er det nå med gamle menn på festivalJ

Av andre ting jeg vil nevne er markedet som jeg personlig synes var for stort, den offisielle band merchen som etter hvert begynner å bli uforsvarlig kostbar, ølla som blir dyrere og dyrere for hvert år, de hyggelige vaktene, den uforståelig trange inngangsporten, de utrolig merkelige tyske metallheadsa, de påtatt sataniske svartmetallitalienerne, og de fabelaktig trivelige britene, de utrivelige også, det gode været, de møkkete festivaldusjene,de godt holdte festivaldassene (og vanndassenen backstage) og de fantastiske svenskene som totalt sett er med på å gjøre Hellfest til et fast innslag i mine sommerplaner!

 

Onkel reisende…