TASTE OF CHAOS – Oslo – Oslo Spektrum

Nok en gang var det klart for Taste of Chaos i Oslo Spektrum. Et konsept jeg må innrømme jeg liker. Etter fjoråret med In Flames osv, var det nå klart for Halestorm, Buckcherry, Papa Roach og Disturbed. Jeg var først backstage for intervjuer med Keith fra Buckcherry og Jacoby fra Papa Roach.
Etter intervjuene var jeg klar for å nyte kveldens 4 band, men køa utenfor var så lang at jeg misset første del av konserten med Halestorm, men en av vaktene på Spektrum visste råd. Han tok meg med inn via resepsjonen og inn via bakveien ut til publikum. Ja, vi journalister benytter oss av muligheter dere andre ikke kan.

Jeg kom som sagt midt i Halestorm settet, men hørte med en gang at dette var kule saker. Skuffende få i publikum som hadde kommet seg inn før de startet, men det så ikke ut til å plage bandet noe særlig. De leverte varene på scenen likevel. De flørtet med publikum, var aktive på scenen og spilte en meget tøff musikk man lett lar seg rive med av. Selv om lydbildet var litt varierende, så leverte Halestorm varene og ga et positivt inntrykk. En god start.

Buckcherry var neste band ut, og etter samtalen min med gitarist Keith, som lovde å levere skikkelig rock’n roll, var forventningene ganske høye til disse gutta. De spilte meget bra og leverte "back to basic" rock som de selv kaller musikken sin. Her var lydbildet en del dårligere enn da Halestorm spilte, men gutta leverte de. Vokalist Joshua Todd kan minne veldig om Steven Tyler i farten, og han er en fryd å se på scenen, selv om jeg i utgangspunktet var skeptisk etter en heller negativ opplevelse av han backstage (men det er en annen historie). Resten av bandet oste av kvalitet også, så dette er et band som fortjener et større publikum. De var dessverre også en del hemmet av dårlig lydbilde, selv om det plaget oss i salen mer enn dem. De ga oss nye og gamle låter som "All night long", "It’s a party", "My generation" osv. Tøft og tight. Absolutt godkjent av gutta i Buckcherry!

Neste ut var kanskje det jeg personlig gledet meg mest til, Papa Roach, ikke minst etter jeg så hvor giret Jacoby Shaddix var bak scenen før showet.
De var heldigvis mye mer heldig med lyden gjennom det meste av showet, selv om lyden også her var dårlig innemellom. Men Jacoby og gutta i Papa Roach var i storform. Jerry Horton viste hvilken eminent gitarist han er, de spilte kjente og litt nyere låter som "Lifeline", "Scars", "Burn", "Hollywood Whore", "Getting away with murder" + + Og publikum var helt med. Danset, sang og hoppet med armene i været. Bandet var innom 2 gamle og "old school" låter før de avsluttet settet med fantastiske "Last resort". Papa Roach var helt klart de beste denne kvelden.

Disturbed var kveldens siste og kanskje det bandet de fleste hadde kommet for å se. Jeg er stor fan av Disturbed, men vet også at vokalprestasjonene kan variere veldig live, så jeg var litt skeptisk. Og det viste seg dessverre å stemme. I tillegg til være plaget med elendig lyd også dem, så sleit David Draiman med stemmen. Han fikk problemer med høye toner og til tider med å treffe tonene. Dessverre, for han er egentlig en veldig god vokalist. Disturbed prøvde å levere på scenen, men var noe merkelig over hele konserten deres. De virket uengasjerte og nesten litt trøtte ut. Da hjalp det heller ikke med et fantastisk filmshow i bakgrunnen. Veldig tøff effekt som ga nesten en psyk effekt for de som så på for lenge. Disturbed var tøft, tight og tungt, men denne kvelden må det sies at de langt i fra leverte varene. Jeg har hørt dem MYE bedre live før. Tilbakemeldingene fra andre i salen som jeg snakket med bekreftet det jeg selv følte også. De spilte mange av de mest kjente og beste låtene sine, men må innrømme at de så langt fra leverte varene og jeg ble meget skuffet.