ROSKILDE 2010 – Dag 1 – Danmark

ROSKILDE 2010 – Dag 1 – Danmark

Dette var mitt tredje år på Roskilde, en festival som virkelig begynner å bli en tradisjon. Man har alltid store forventninger til denne festivalen, selv om året i år kanskje ikke akkurat var et direkte høydepunkt for oss som er litt mer enn gjennomsnittlig opptatt av metal. Det finnes utallige måter å reise til festivalen, enten om man kommer med buss, tog, bil, fly eller annet. Personlig valgte jeg luksusen av å fly ned og ta noen netter i København i forkant av festivalen.

Dagen oppvarmingen begynte var jeg på plass i Roskilde by mange timer før det hele skulle brake løs. Etter en 5-6 timer i kø for å vente på presseakkreditering var det endelig klart for å komme seg inn på området. Ulikt tidligere år skulle det vise seg at mulighetene for å sette opp telt var blitt dårligere, selv om vi var en større gjeng som stod klare når gjerdet ble revet ned (for øvrig et veldig spesielt syn) å se mange titalls tusen mennesker storme ned et gjerde for så å "okkupere" større landområder kombinert med tilstander som likner masseslagsmål er noe man ikke ser andre steder så ofte. Etter en del timer med tusling hadde man endelig fått slått seg ned.

De første oppvarmingsdagene skjedde det ikke noe spesielt nevnbart annet enn en halvdvask konsert med det norske hipsterikonet Susanne Sundfør, en konsert som ikke akkurat var et høydepunkt under festivalen, men som hadde klart å tiltrekke seg et par gode og drita nordmenn og tilsvarende av dansker. Det er først når selve festivalen braket løs, torsdag 01.07.10 at det hele virkelig begynte, selv om flere dager med campingliv og øl har sin sjarm, er det også godt å få sett noe musikk av litt høyere standard enn bandene som spiller under oppvarmingen.

 

Torsdag 01.07.10 – Roskildefestivalens første dag:

Etter å ha sovet vel og lenge ut, spist frokost, dusjet og vært på en liten svømmetur i Roskilde by var det klart for festival. Tuslet opp til Odeon scene når klokken nærmet seg halv seks, for å ta en titt på norske Serena-Maneesh som var et av de norske bandene på årets Roskildefestival. Selv har jeg sansen for shoegaze, kanskje først og fremst i form av band so My Bloody Valentine og Sonic Youth, men Serena-Maneesh leverte godt. Uten videre kjennskap til bandet la jeg fort merke til låten "Drain Cosmetics" samt "I Want to See Your Face". Dessverre var det ikke mulig å få med seg hele denne turen, da det fort bar videre.

Etter å ha fått med meg noe av Serena sin konsert, bar turen videre for å få med meg "In memory of 2000" med Patti Smith og Lenny Kaye, til minne om de uheldige som mistet livet på festivalen i 2000, en svært imponerende seremoni. Mer enn det er det vel ikke å si, men det er jo imponerende at en så stor artist som Patti Smith faktisk stiller opp på noe slikt, og tar til tårene.

Etter litt dødtid var det videre klart for et av dagens klare høydepunkter, hardcorebandet Sick Of It All.  Sick Of It All leverer en stereotypisk hardcore, som man strengt talt må kunne kalle en smule "white trash", i samme gate som Agnostic Front og Blood for Blood, temaene i tekstene går kort sagt mye ut på familie, heder, ære, tilhørighet og fattigdom. Bandet skal dog ha ære for å ha innført mye av det som ansees for å være hardcoredansing i dag, gjennom sin video "Step Down". En låt vi fikk servert mot slutten av settet på denne konserten, en helt middelmådig konsert fra noen av de største hardcoreheltene gjennom historien, men moshpiten var det svært lite å si på. Det fløy folk, tenner og blod mellom vegger og tak og støvskyen lå høyt i arenaen for denne konserten. Jeg tror personlig at en konsert av denne typen hadde tatt seg bedre ut på gulvet på Humla på Hausmania eller på Blitz, enn på en stor arena på Roskilde, det er rett og slett noe med hardcore som har svært lite å gjøre på en såpass stor scene som dette.

Roskilde_2010_Gorillaz.jpg

Etter Sick Of It All var det bare å løpe til Orange scene, for å få med seg Gorillaz. En konsert som skulle vise seg å være noe helt spesielt, med seg hadde mesterhjernen bak bandet, Damon Albarn fått med seg en helt utrolig rekke med gjester. Blant annet Mick Jones og Paul Simonon fra "The Clash", som bidro noe. Selv om det var en noe mindre stjernespekket konsert enn hva man hadde forventet. Ingen Snoop Dogg, ingen Lou Reed, Shaun Ryder, De La Soul, Mos Def eller andre. Noe man kunne forventet at Blurvokalisten hadde tatt med seg når han først viser sitt band Gorillaz i offentligheten. Albar var også svært opptatt med å gjøre alt fra å rappe, synge til å spille piano, noe som alt i alt bidro til å få frem mangelen på gjester. Men med blåsere, strykere og utallige forskjellige instrumenter var det hele klart for en helt fantastisk konsert.

Ikke bare var det latterlig mange musikere på scenen på en gang, vi ble også møtt med en helt utrolig lydopplevelse, en helt utrolig grafisk opplevelse på storskjermene i bakgrunn og et lysshow jeg kun tidligere har opplevd maken til på en Prodigy konsert. Vi fikk servert åpningslåten "Welcome To The World Of The Plastic Beach" med Snoopdogs rapping på storskjerm, og videre fikk vi oppleve hitlåtene vi alle kjenner til, som "Feel Good Inc", "Clint Eastwood", "Kids With Guns", "Dare" og "Dirty Harry".  En helt fantastisk avslappende kveld ble enda bedre med fantastisk avslappende musikk, et band jeg vil anbefale alle å se hvis de faktisk skulle få muligheten, da det er en ganske ubeskrivelig opplevelse.

Roskilde_2010_Camping.jpg

Kort tid etter Gorillaz bar turen til Arena for å få med meg slutten på Porcupine Tree konserten. Ikke er jeg spesielt glad i "prog" heller, men det var nok en gang en ufattelig stemning under denne konserten. Jeg kom vel til konserten akkurat idet bandet satt i gang med knallåten "Russia On Ice", og fikk senere beskjed om at jeg hadde gått glipp av åpningslåta "Occam’s Razor". Noe som i og for seg var ganske synd, da det er en av få låter jeg faktisk liker av bandet. Men det skal absolutt sies, til tross for at man ikke er fan var dette en konsert som rett og slett var magisk, og Steven Wilson med resten av medlemmene viste oss virkelig hva de var gode for. En fantastisk avslutning på en fantastisk kveld.

http://www.roskilde-festival.dk