HITS 2010 – Dag 5 – USF Verftet

Den femte og siste dagen under årets Hole in the Sky skulle bli en av de mer heftige og bedre i HITS 11-årige lange historie. Formen til undertegnede var skremmende bra til å være lørdag under HITS og med en line up i megaklassen, litt fuktig luft over Bergen og en del potensielt herlige intervjuer på plakaten, lå absolutt alt til rette for en uvirkelig bra aften.
En rolig dag med litt quizdeltakelse før man ble kalt ut til Verftet for intervju med selveste Autopsy. I utgangspunktet var vi lovt 15 minutter med Chris Reifert, men det viste seg at hele bandet dukket opp og vi fikk en drøy halvtime. Se opp for en reise i Autopsys historie på Eternal Terror litt senere i høst.

Obliteration: Den egentlige kvelden åpnet med Obliteration og de var nesten like gode som Suffocation på torsdagen. Det var godt med folk og det var ikke en eneste som gikk før Obliteration var ferdige. Jeg så dem i Trondheim i forbindelse med Øya Open gigen de gjorde der og den gangen var de styggode. De var ikke noe dårligere her på Verftet og beviste en gang for alle at de blir bare bedre og bedre. Jeg er sikker på en ting og det er at hvis musikkindustrien ikke ødeleggerfor gutta, vil Obliteration bli neste store eksportartikkel innen norsk extreme metal.

Nunslaughter: På forhånd var Nunslaughter et av de bandene jeg så mest frem til å endelig få oppleve live. Jeg skal ikke skryte på meg all verdens kjennskap til bandet, men noe har man da hørt og det fristet i levende live. I ettertid sitter jeg igjen med delte meninger om bandet og konserten. Visst var det knall med heftige korte låter, men all denne selvpåtatte ondskapen fra spesielt bandets trommeslager Jim Sadist ble for mye og spesielt all denne pratingen mellom låtene fra ham og vokalisten ødela mye av konsertopplevelsen. Men, på en annen side var dette morsomt og da er det vel positivt. Selv synes jeg det var lite samkjørt og at de kunne avtalt på forhånd hvem av de to som skulle prate hvor og når.

Triptykon: Hvem skulle på forhånd tro at Thomas G Warrior og hans nye unge band Triptykon skulle stå på scenen på Verftet og spille halvt om halvt med gamle trege versjoner av Celtic Frost slagere og Triptykon låter fra bandets debutfullengder. Ikke jeg, men det var akkurat dette som skjedde. Bandet virket noe rustent live, men dette ødela på liten måte konsertopplevelsen for et fullt Verftet. "Procreation of the Wicked" i sirupsversjon som åpning var det ikke mange som hadde ventet, men den slo an til gangs blant fansen. Det samme gjorde avslutningen med den nesten 20 minutter lange "The Prolanging". Mr Celtic Frost stod i lengre perioder og fulgte med sin unge kvinnelige bassist. Om det var fordi han var misfornøyd med hennes spilling eller om han hadde seksuelle fantasier om henne, skal være usagt, men låtene virket lite innøvd og da er det kanskje like greit at det gikk tregt. Jeg likte de gamle låtene i doomy drakt.

Watain: La meg først si at det er en tragedie at vi måtte gjøre intervju med Tom G. Warrior når Watain hadde spilt tre låter. Men Tom hadde det travelt og som gode amatører ble det intervju fremfor å se ferdig Watain. Men de tre låtene som Watain spilte er som sedvanlig av høy klasse. "Reaping Death" fra det nye albumet er en kongelåt. Dessverre er lyden langt fra optimal denne kvelden. Basstrommene brumler og gitarene mister noe kraft. Men fansen får allikevel sitt, og i følge noen ble lyden bedre utover i settet. Det er flammer og staffasje på scenen, noe som gjør Watain til et band som visuelt skiller seg ut i løpet av årets Hole In The Sky, og jeg gleder meg til å se og høre dem igjen i slutten av oktober. Da får jeg kanskje kjenne på lukten igjen. Noen som hadde vært langt framme der foran scene sa at det luktet, men lengre bak kjente jeg intet. Begynner jeg å bli immun mot Watains blodige odører?

En liten ekstrabit. Der mange band ville valgt å gjøre det enkelt, ta fly og komme seg frem og tilbake i heidundrende tempo, gjorde Watain det mye vanskeligere. For at hele sceneoppsettet skulle være slik de hadde tenkt og ønsket, ble det kjøretur fra Stockholm til Bergen. Det er ca. 20 timer… …en vei. Og det kun for 50 minutter med black metal. Ah, slikt står det stor respekt av. Watain lever og puster black metal, det hersker det ingen tvil om.

 (skrevet av Roy)

Obituary: Hvem glemmer Allen West i det han holder på å falle av scenen under Obituary konserten på Verftet i 2005? Den gangen ødela Mr West Obituarys alle muligheter for å gjøre en god konsert ved sin barnslige oppførsel. Heldigvis var bandet tilbake i år og med Ralph Santolla i stedet for Allen West. Og for en forbedring det ble. Obituary overrasket mange under årets HITS og leverte ikke mindre enn en knallkonsert. Låtene var riktige, lyden var riktig og bandmedlemmene holdt seg på beina. Litt mye posing fra Mr Ralph Santolla ble det nok og innimellom var det uvisst hvem som fronter bandet. Visst er mannen dyktig på gitar, men han kan med hell la de øvrige medlemmene i Obituary få rom på scenen. Men dette blir flisespikkeri, konserten var fantastisk bra og jeg var glad jeg fikk denne nye sjansen til å oppleve Obituary i levende live slik de skal være og jeg kan for alltid glemme konserten i 2005.

Autopsy: En bedre avslutning på en fantastisk festival som det Hole in the Sky 2010 fikk med Autopsy, finnes knapt. Dette legendariske grindcorebandet som kun har gjort 2 konserter i Europa dette året og bare 3 i hele verden. Tenk på det dere. Autopsy har spilt 3 reunionkonserter og en av dem var i Bergen under Hole in the Sky. Og jeg var der!!!
Som sagt, dette var en ganske unik mulighet å få oppleve et av banda som startet grindcorescenen. Og gutta viste med en gang at de gamle er eldst, og i dette tilfellet: best!
Det var et herlig liv foran scenen under konserten der en fin moshpit levde sitt eget liv i de fremste rekkene og oppe på scenen var ting enda bedre enn hva jeg hadde turt å håpe på i forkant. Det var massivt, morsomt, heftig og tjo og hei hele veien. Autopsy er tilbake.

 

Dyktige fotografer er Christian Misje og Monika Serafinska