HOVE 2010 – Dag 4 –

Under fjerde og siste kveld var det kun 3 band som fikk oppleve vårt nærvær. Her er omtaler av SERENA MANEESH, ARCADE FIRE og PENDULUM. Og vips så var HOVE 2010 over.

 

SERENA MANEESH

Serena Maneesh ventet hele 4 år med å gi ut sitt andre studio album, og på den tiden trodde man kanskje at de hadde mistet endel fans, men Teltscenen var så godt som fylt opp.

De entret scenen i kjent Serena Maneesh style med røyk, strobe lys og vakre, men støyende toner.

De dro i gang showet med to låter fra det nyeste albumet og en fra deres debutt album før de dro tilbake i tid og spilte en vakker live version av Drive Me Home The Lonely Nights og overrasket den delen av publikumet som har hørt på de i flere år.

Når man ser Serena Maneesh kan man ikke forvente den lengste setlista da de er flinke til å dra ut låtene med støy og skurring og adder en viss råhet ingen andre ser ut til å klare. Selv om gjengen er slitne etter en tur på Roskilde og et tight skjema ser de ut til å gi det de har. Hilma danser rundt som en engel sendt fra himmelen og Emil hopper rundt og skaper et kaos djevelen kunne drømt om. De spiller en grei blanding av både gammelt og introduserer den nye delen av fansen til det gamle materialet, mens vi som har vært med de lenge får endelig høre en låt som nesten var blitt glemt.

Det hele avsluttes med at Emil hopper ned blant publikum og leker seg der, før han hopper opp igjen og underholder mer i typisk Emil stil med gitaren hengene utfor scenekanten og presser den mot forsterkerne og gjør hva enn som faller inn. Publikum går smilende ut av teltet og man kan trygt si de fikk noen nye tilhengere etter dette.

 

ARCADE FIRE

Arcade Fire leverte en strålende konsert da de spilte på Hove i 2007, og i år håpet fansen at de skulle gjøre en enda bedre jobb, men klarte de det?

Da jeg litt seint ankom konserten var det svært lite folk til stede til headliner å være og jeg undret litt over om jeg hadde kommet på feil konsert, men det hadde jeg tydeligvis ikke. Det var Arcade Fire som stod på scenen med sine strykeinstrumenter og trekkspill, men publikum var ikke det jeg forventet. var de ikke inni den store ringen satt de og pratet og de som var ved fronten av scenen virket ikke helt oppglødde de heller etter hva jeg fikk se, men etter en stund ble det spottet en gjeng med mennesker på rekke og rad som danset og hoppet rundt i sirkel. Om dette var for å få mer liv i publikum eller om det er typisk Arcade Fire oppførsel vet jeg ikke, men det virket gøy der og da.
Desverre følte jeg ikke at bandet klarte å leve opp til deres tidligere konsert på Hove. Opptreden deres var riktig nok å leve med, men som headliner burde det vært mer publikum tilstede og ikke minst liv! Om det er vi nordmenn som er sure for at de slo oss i Hockey både i OL og VM som la en demper eller om de rett og slett ikke klarte å fange publikums interesse vet jeg ikke, men la oss håpe det går bedre neste gang, for de kan og det vet jeg!

 

PENDULUM

Pendulum var bandet jeg verken hadde hørt eller hørt om, men var umulig å unngå i campen.

Jeg fikk bygget opp en viss forventning så da var det bare å håpe at de ikke skuffet.

Allerede før de begynte var det stappfult på amfi, og flere kom det! Skulle tro det var disse som var headliner siste kvelden og ikke Arcade Fire.
I fjor ble vi servert Prodigy og nå var det disse sin tur til å imponere. De kan på mange måter sammenliknes, men er likevell to ganske forskjellige band.

I likhet med fjordårets konsert kunne du se glowsticks på plass i været og publikum danset til noe man fint kunne tatt litt syre til. Faktisk trengte man ikke syre. Deres skjerm i bakgrunnen gjorde jobben med merkelige motiver og små kortfilmer. Pendulum selv så ikke så skuffet ut de heller. De takket oss gang på gang og nevnte at festivalen var fantastisk og det var publikum og. De gledet seg til å komme tilbake og spille for oss. Hver gang dette ble nevnt hylte fansen av glede før de dro i gang en låt til. Konserten virket til å vare lengre enn den egentlig skulle, men det var greit likevell. Fansen koste seg og det gjorde jeg og til tross for at jeg var for sliten til å ta glowsticken fatt og danse med resten. Jeg fikk selskap av en annen sliten fan som hadde vært nede og danset og han var i ekstase. ENDELIG fikk han sett de, og det var det nok mange andre som tenkte, og for oss som ikke var fans da har definitivt søkt dem opp på Spotify eller Wimp i etterkant.