KAMELOT – Oslo (Dag 1) – Sentrum Scene

Den første av to aftener med Kamelot var på forhånd den som appellerte mest til meg med tanke på forbandene. Samtidig hadde jeg den tanken om at dag to gjerne ville bli bedre siden de da hadde gjort en konsert allerede og var innspilt, for å si det sånn.

Jeg har sett og hørt Highland Glory flere ganger, og det meste av deres nokså streite form for heavy metal går meg som regel hus forbi. I dag spilte de få låter, deriblant en ny, og jeg må si at bandets kvinnelige vokalist blir stadig bedre. Jeg husker første gigen jeg så der hun sang, da virket hun meget nervøs og stemmen holdt ikke mål. Men denne kvelden synger hun veldig bra og siden bandet spiller såpass få låter blir det ikke kjedelig i mine ører. Ja, de har valgt ut de beste låtene sine tenker jeg… En flott start på kvelden, med heavy metal ispedd en del Iron Maiden og mye spilleglede den korte tiden det varte.

Jaqueline har jeg sett en gang før. Jeg kjedet meg da, og det gjorde jeg også denne kvelden. De tre som utgjør bandet er sikkert flinke, men jeg spør meg i all mangel på åpenhet hva i alle dager et rockeband gjør på en metalkonsert? Det hele blir for enkelt og etter Highland Glorys sterke opptreden blir humøret dratt ned. Jeg vil ha metal. Det hjelper ikke at lyden var bra heller under Jaquelines konsert.

Leaves' Eyes har fulgt Kamelot i løpet av turneen bandet har gjennomført denne våren. Og akkurat som sist jeg så bandet, synes jeg at Liv Kristine gjør en fin figur men at stemmen hennes faller igjennom når lyden blir for kraftig. Derfor er det bra hun har en mann med kraft i stemmen ved sin side. Jeg har stort sans for beauty-and-the-beast effekten vi kjenner fra mange band, og musikken til bandet har sine høydepunkter. Men på det jevne blir det hele for ensformig og det blir særlig likt når Liv Kristines sopran slår til. Jeg skulle ønske hun hadde mer dynamikk i stemmen sin enn det hun viste denne kvelden. Alex står på og får med seg publikum og er den som gjør sine saker best som frontfigur, backet up av et velspilt band. Ja, det er overraskende mye trøkk i musikken, som dessverre kommer noe i bakgrunnen på grunn av nevnte mangel på kraft i stemmen til norske Liv Kristine. Pr. nå er bandet bedre på plate.

Kamelot er ikke bedre på plate. De er heller ikke bedre live. Bandet er rett og slett best både på plate og live. Alle som har sett DVD-en de ga ut for noen år siden, vet at det handler om kvalitet når det kommer til Kamelot. I løpet av konserten denne kvelden, var det pyro, det brant like ved trommesettet (noe Khan ikke la merke til la vi merke til, vi som så dette) og det var laser i lufta. Det er litt kostymeskifte underveis og vi får de sedvanlige soloprestasjonene som kjeder vettet av meg, dog med unntak denne gangen når hele bandet spilte en instrumental. Jeg forstår at Khan må ha litt fri underveis for at stemmen skal holde hele konserten (og turneene), siden han gir alt når han synger. Og overlever også de kjedsommelige soloene, det være seg via trommer, gitar, keyboard og til og med litt bass.

Låtvalget denne kvelden var upåklagelig, selv om det alltid vil mangle en eller to favoritter. Nå skyldes dette at Kamelot har såpass mange kvalitetslåter og "Memento Mori" er jo en lang låt… Bandet spilte også et par nye låter, og det hørtes absolutt bra ut om vi tenker førsteinntrykk. Jeg skal ikke liste opp låter her, fordi jeg var altfor opptatt med å kose meg på konserten fremfor å skrive ned låtvalget, men jeg må påpeke en overraskelse i mine ører. Jeg sliter med "Anthem" fra "Ghost Opera" fordi det er noe Khan gjør med stemmen sin på den låten som ikke treffer meg helt. Men denne kvelden i Oslo var det rett og slett helt nydelig, og jeg fikk frysninger fra topp til tå. Du verden for en stemme den karen har. Jeg savnet ikke en gang "Abandoned", og da har Kamelot gjort mye riktig.

Ved siden av Watain og Primordial vil jeg si at Kamelot er et band som alltid leverer. Det er kvalitet fra topp til tå. Lyden var ikke topp på åpningslåten, da Youngbloods gitar var mer eller mindre fraværende. Men de fikk skrudd riktig og det hele ble en demonstrasjon av nevnte kvalitet. Om de bare hadde kuttet ut de fordømte ekstrasporene (jeg liker ikke dette i det helt tatt, spill hele settet og bli ferdig!) hadde kvelden blitt perfekt. Det blir ikke ekstraspor når man står der og vet at bandet spiller en låt eller to til, og gjerne avslutter med "…Mephisto". Om de hadde latt vær å spille denne og jeg og publikum forøvrig dermed ville ha blitt særdeles overrasket, så hadde jeg blitt veldig veldig glad fordi da hadde bandet overrasket stort. Men dette er en bagatell, og i den store sammenhengen betyder det intet. Kamelot betyr kvalitet i denne sammenheng uansett, og musikken gjør seg meget godt på Sentrum Scene. Jeg er spent på om det blir like bra på Tuska i Finland i sommer.

www.sentrumscene.no