TRINE & KIM – Decade og 7 skudd fra hofta

Kunstnerduo Kim Sølve og Trine Paulsen har laget coverart for norske metallband i over ti år. Med band som Mayhem, Darkthrone, Solefald, Peccatum, Dødheimsgard, Ulver, She Said Destroy, Arcturus og Ved Buens Ende på kundelista levnes det ingen tvil om at Trine + Kim designstudio har vært med å forme norsk metalls visuelle vesen.

I november 09 ble det holdt 3 dagers utstilling på Hausmania (Podium). Med et utvalg covere som strakk seg fra tidlig i karrieren til de nyeste utgivelsene, fikk de besøkende muligheten til å se både bredden og utviklingen i ti års samarbeid med ledende musikere på metall fronten.

Jeg møtte Trine og Kim 4 måneder senere i deres studio på Vålerenga for et innblikk i duoens virke, Decade og 7 skudd fra hofta! Kim Sølve står for svarene

Hvordan gikk utstillingen?

Over all forventning. Planen var kun å feire 10 års samarbeid og vise arbeidet til de som måtte være interesserte. At vi i løpet av de 3 korte dagene utstillingen var åpen hadde vi i alt 500 besøkende, var en hyggelig overraskelse. Og må vel kunne kalles en suksess.

For de som er interesserte kan vi opplyse om at utstillingen blir satt opp igjen nå i påsken, i samarbeid med Infernofestivalen. I den anledning har vi valgt å fokusere på kun Metal og Metalrelaterte covere, med arbeid for band som Darkthrone, Mayhem, DHG, Arcturus, Ulver, Solefald, Manes, Ihsahn og så videre. Alle arbeidene er i store formater og blir montert på sorte treplater og er til salgs i ytterst begrensede opplag. Vi kommer også til å ha annet gods til salgs, ikke minst DECADE-boka vår.

Det var litt pes å finne et egnet sted til utstillingen denne gangen, men til slutt endte vi opp i de gamle lokalene til Helvete i Schweigaards gate 56, en kort buss- eller gangtur fra Oslo S. At det ble lokalene til Helvete er en tilfeldighet, og litt komisk men likevel jævlig passende. Sirkelen er sluttet, som en venn av meg kommenterte da han fikk høre det.

Vi har åpen fra onsdag 31. mars til og med søndag 4. april, kl. 12.00 til 18.00 alle dager under hele festivalen. Jeg og Trine kommer til å være der hele tiden om folk har lyst på en omvisning eller bare slå av en prat.

Utstillingen gikk under navnet Decade og i anledning deres ti års jubileum ble det laget en bok med samme navn. Nevnte bok som er en 160 siders samling av ti års samarbeid mellom dere ble trykket opp i et opplag på 150 stk.

Hvordan har salget gått?

En del av bøkene ble solgt under utstillingen i november, og det har kommet en del bestillinger fra utlandet i ettertid. Men vi har ikke hatt tid til å jobbe noe med hverken distribusjon eller promo, så det finnes nok av eksemplarer tilgjengelig ennå. På utstillingen vår under Inferno er det selvsagt også mulighet til å sjekke ut og eventuelt kjøpe boka.

Boka er forøvrig også tilgjengelig fra websiden vår – www.trineogkim.no – det er bare å sende oss en mail så skal vi sørge for at man får et eksemplar.

Boka inneholder et utvalg av platecoverne vi har gjort så langt, med de fleste artistene fra utstillingen i fjor med mer. Vi har valgt ut covere fra hele samarbeidet vårt, så det er mye arbeid representert, fra band som Mayhem, Enslaved, Ulver og Darkthrone til industriartister som Toroidh til samarbeid med Jester Records og Guapo, El Caco, When, osv. Boka er hardback, preget med sølv og er som du har nevnt på 160 sider.

Dere er mest kjent for å gjøre plate covere, men det er ikke det eneste dere leverer.

Vi leverer alt man kan forvente av et designstudio; grafisk design, illustrasjon og konseptutarbeidelse av magasiner, årsrapporter, annonser, flyere, plakater, bøker, platecovere, merchandice, logoer/firmaprofileringer samt profilering av gallerier/utstillinger, forestillinger og så videre. Har det siste årene i økende grad gjort bokomslag og samarbeider mye med blant annet Cappelen Damm og Schibsted. Foto har det også blitt en del av nå. Så man kan komme til oss med det meste man ønsker å få laget.

Apropos! Dere har jobbet med Cornelius Jakhelln både med platecover og bokomslag. Kan du fortelle litt om det samarbeidet?

Vi begynte å jobbe med Cornelius Jakhelln i 2004. Samarbeidet startet med Solefalds "Red for Fire". Deretter var det oppfølgeren "Black for Death", redesign av de to første Solefaldplatene for gjenutgivelse, så utgivelser fra Cornelius' eget selskap: en remiksplate fra Solefald og plater fra G.U.T. og Sturmgeist. Vi har også gjort omslag på Fagernorn- og Galderhug-bøkene hans for Tiden og Cappelen. Til Decade-arrangementet i høst skrev han presseskrivet, og nå går det snart mot en ny Solefald-utgivelse ser det ut til.

Er det forskjell på hvordan dere jobber med bokomslag, i motsetning til platecover?

Både og. Uavhengig hva slags objekt et oppdrag skal bli, så er fellestrekkene i fremgangsmåte og teknikk ofte store. Hvis man skal analysere arbeidet, så er en av våre primæroppgaver å lage en visuell fremstilling til andres kunst; det er noen andre som har skrevet, koreografert, regissert eller spilt inn noe, og vi fordyper oss i hva det er de vil si, prøver å forstå det, finne noe i det som inspirerer oss og deretter gi dette en visuell identitet. Så selve måten vi går inn i arbeidet på blir ofte lik. Det høres gruelig teknisk ut når det sies på den måten, men arbeidet i seg selv er ikke teknisk som sådan, det er mye forarbeid, konsentrasjon, leking og utprøving som skal til. Til syvende og sist er det magefølelsen som er det viktige, som en slags ekstra sans – følelsen man får av en plate (eller en bok, etc.) og hvordan vi griper fatt i dette og prøver å finne en visuelt innbydende og riktig løsning på dette er kjernen av arbeidet vårt.

Hvordan arbeider dere med CD covere?

Prosessen varierer fra gang til gang, men ofte begynner jeg med forarbeidet, som vanligvis innebærer kommunikasjon med artisten, samt leting etter referanser og inspirasjon, blant annet i tekstene og musikken. Slik prøver vi å danne oss et bilde av hva denne artisten er, vil, ønsker og kan bli. Dette er for å finne en slags essens som kan utgjøre utgangspunktet for arbeidet vårt. Det er også viktig for oss at artisten ikke har en helt låst formening om hva som skal lages. Det blir gjerne best når man kan la magefølelsen ta over og den kreative prosessen kan få løpe fritt. Så en ganske fri prosess på bakgrunn av en informativ prat med artisten og et møysommelig forarbeid er det som er best for både oss og resultatet.

 

7 kjappe!

 

Beste film:

The Clockwork Orange.

Sangerinne (død eller levende):

Det er nok ikke én spesifikk jeg mer opptatt av enn andre.

Vokal eller trommer:

Trommer.

70 eller 80-tallet:

80-tallet, utvilsomt.

Nordkapp eller Kapphorn:

Nordkapp.

Album of all time:

"Under a funeral moon". Det er nok min absolutte favorittplate gjennom alle tider.

Drømmekunde/artist å utforme coverart for (død eller levende):

En artist som har gode, originale ideer og stoler på meg og Trine og vil at vi skal få armslag til å gjøre vårt aller, aller beste både kreativt og trykkteknisk – en artist vi kan samarbeide med og komme frem til noe som er nytt for både oss og dem.

Hvordan kom du inn i svartmetallen, eller snarere hvilken musikalske rute tok du for å ende opp med å bli skjendet på det groveste av Fenriz og hans grimme hurv (og attpåtil nyte det)?

Det korte svaret må være at jeg (som de fleste andre) kom inn i det via andre Metal-undersjangere.

Men om vi skal spole skikkelig langt tilbake i tid startet vel veien inn i svartmetall i det jeg seriøst begynte å interessere meg for musikk. Black Metal er jo tross alt også musikk. Jeg er født i 1978, og den første plata jeg kjøpte for egne penger var en breakdance-skive som het Electric Boogie som kom helt på begynnelsen av 80-tallet, når jeg fremdeles gikk i barnehagen på Oppsal i Oslo. Seinere ble det Michael Jackson tror jeg. Og A-ha. Deretter ble det snart Mötley Crüe og Iron Maiden. Det var også Hip hop en stund; Public Enemy, Gheto Boys, NWA, Ice-T og så videre, og snart tilbake til Metal igjen, med band som Anthrax og Suicidal Tendencies. Jeg fulgte selvsagt med på Headbangers Ball på MTV og etter hvert det helt enestående, norske programmet Bootleg. I 90 eller 91 begynte jeg på ungdomskolen og fikk flere venner jeg delte interesser med. Da akselererte alt i pubertalt hypertempo siden vi nå leita etter ny musikk sammen. Så fra Thrash og Hardcore ble det raskt Death Metal. Så en dag fikk jeg høre Darkthrones "A blaze in the northern sky".

Samtidig har jeg vokst opp med en mor som er koreograf og har brukt mye svart, obskur og eksperimentell musikk i ballettene sine opp gjennom årene siden hun begynte på slutten av 70-tallet. Så gjennom barndommen ble jeg stadig utsatt for musikken hun jobbet med. Da jeg begynte på ungdomsskolen og selv fikk sansen for mer esoterisk musikk raidet jeg naturlig nok samlingen hennes og oppdaget artister som Diamanda Galas, Eleni Karaindrou, Arne Nordheim, Arvo Pärt, Dead Can Dance, Górecki, Tom Waits med mer. Dette var tidlig på ungdomsskolen og samtidig som jeg begynte å høre på Black Metal, så for meg var dette oppdagelser som hørte sammen; det var musikk som hadde noe åndelig ved seg og ikke var bundet av døll gutteromskategorisering. Derfra var veien like kort til artister innen Industrial, Ambient, Techno, Electronika, Neo folk og alt jeg kunne finne av mer dyptsvømmende musikk jeg kunne drømme meg bort i, hvorav Coil står igjen som en av de mest givende oppdagelsene.

Jeg synes forøvrig det er nyttig å poengtere at man ikke "ender opp" noe sted. I perioden jeg begynte å høre på Black Metal var det en musikalsk åpen musikk, og utgivelsene var veldig egenartede og varierte og det virket på meg som om alle hadde sin egen musikalske agenda. På grunn av dette har jeg aldri opplevd Black Metal som en endestasjon, men som en begynnelse; et startpunkt hvor artister bør ta alt videre, injisere noe av seg selv og komme frem til noe eget, fremfor å ende opp som tafatte, sirumpa sjangerjukkere. Det var jo sånn Black Metal ble til i utgangspunktet.

Hva var det med black metal som tiltalte deg? 

Black metal hadde i noen intense år noe sjelelig og åndelig ved seg som appellerte voldsomt. Ikke minst for en litt urolig, depressiv og hissig fjortis. Det var mørkt og destruktivt og man ble presentert for mye mer enn bare lyd. I alle fall i en kort periode. Det er noe med å oppleve en sjanger bli til; fødselsperioden hvor det virkelig skjer når alt er ubegrenset og ureglementert.

For meg var ikke Black Metal BARE en fortsettelse av Death eller Thrash, det var også noe helt annet; det hadde både en ideologisk og musikalsk avantgardetenkning og intensitet som var uten sidestykke. Artistene var veldig ulike, se for eksempel på de tidlige utgivelsene fra Darkthrone, Mayhem, Burzum, Enslaved og Emperor. Og det var banda fra andre land også; Profanatica, Beherit, Rotting Christ med flere. Når det kom demoer så var de ofte både bra og nyskapende, for eksempel Ulver, Satyricon og Mysticum og Fleurety-demoene husker jeg godt. Det var ingen formel, ingen absolutte regler. Det er noe med å tørre å tro på seg selv, tørre å gå egne veier, følge sin egen intuisjon. Black Metal hadde en ekstremt sterk kreativ kurve de første årene som i mine øyne/ører flatet ut i løpet av 1994 og snart ble definert, reglementert og konservativ.

Jeg har skjønt såpass at det er den veien det går med alt; noe blir skapt av pionerer og opprørere og snart henger flere og flere seg på, men istedenfor å inspireres av den interne gløden til å gjøre noe eget og gå egne veier, så fanges man opp av det overfladiske, eller fellestrekkene om du vil – og omformer disse til regler og normer og innretter seg etter disse, sementerer dem som noe man skal slavisk følge. Her oppstår det også regler for hva man skal og ikke skal like, hva man skal høre på, hva man skal mene og hvordan man skal kle seg. Samtidig tror folk de er opprørske, originale eller individuelle. Flokkmentalitet begynte selvsagt lenge før vår tid, men når man først blir klar over det så blir det ganske påtagelig og virkelig akutt, drepende kjedelig. Og komisk. Men jeg er veldig glad jeg fikk oppleve Black Metal i den perioden jeg gjorde.

På bakgrunn av mine meninger og følelser for musikk, har jeg like godt valgt å starte mitt eget plateselskap. Navnet er ADVERSUM og ble lansert i all stillferdighet nå i mars. Idealet er musikk som stammer fra Black Metal og Rock, men fra artister som har gått sine egne veier. En viss, definert musikalsk profil skal det likevel være, og liker man artister som Thorns, Ved Buens Ende, DHG, Fleurety, King Crimson, Mayhem og samtidig er åpen for mer utsvevende, disharmoniske, progressive og svarte ulyder så blir dette et selskap man bør holde et øye til. De første to utgivelsene er YUREI's "Working Class Demon" og DELIRIUM BOUND's "Delirium, Dissonance, and Death", som begge kommer ut 23. april. Det ligger noen videosnutter og smakebiter på Myspace nå. DELIRIUM BOUND har også med en låt på NORSK URSKOG som er en compilationskive som deles ut gratis under Infernofestivalen.

Følg med på www.adversum.no

Myspace: http://www.myspace.com/adversummmx

Facebook: http://www.facebook.com/group.php?gid=365812251389&ref=ts

Helt til sist. Hvilket mål har dere med uttrykket deres, noen felles agenda?

Planen vår er å holde livet så interessant som mulig og kunne fortsette å leve av å drive med noe som er givende. Utover det holder vi stadig på med andre ting; ved siden av TKDS driver Trine med et kunstprosjekt som heter PSYKOSEDYR som har gitt ut en samleskive med helt særegne artister jeg anbefaler alle nysgjerrige å sjekke ut. Jeg har i alle år drevet med musikk, og drifter nå som nevnt selskapet ADVERSUM med en kollega fra Belgia.

Det neste som skjer er utstillingen under Inferno i påsken. Det kan være et fint avbrekk å ta en gåtur i påskesola når man er fyllesjuk. Adressen er Schweigaards gate 56 – tar bare 15 minutter å gå fra Oslo S tenker jeg. Eller man kan ta 37-bussen til Oslogate, holdeplassen er rett utenfor lokalet. Og det er bare å ta kontakt om det er noe man lurer på.

 

Besøk oss på nett her: http://www.trineogkim.no

Og på Facebook her: http://www.facebook.com/group.php?gid=359579868733

Facebook-eventen til utstillingen er her: http://www.facebook.com/event.php?eid=354273101246&ref=ts

Da gjenstår det bare for meg å takk for intervjuet, og skulle noen ønske seg et eksemplar av Decade boken er det bare å besøke WWW.TRINEOGKIM.NO