HÅVARD REM – Innfødte Skrik (Norsk Svartmetall)

Håvard Rem er en norsk forfatter som har skrevet mye, både om musikk og veldig mye annet. Nå har han jobbet med og skrevet boken "Innfødte Skrik – Norsk Svartmetall", en bok der han på et vis forteller historien om norsk Svartmetall kronologisk. Altså, fra verdens første norske utgitte svartmetall-låt til melodi grand prix 2010, altså trønderne Keep of Kalessin og norske Shinings siste nyvinning, Black Jazz.

Han har på sett og vis lyktes i det, og Innfødte Skrik er både interessant og underholdende lesning. Han har først og fremst gjort jævlig god research til denne boka, kanskje litt for god for tidvis syns jeg han går litt langt for å finne årsaker til ditt og datt. Det virker enkelte ganger litt søkt rett, men her kan nok mange ha forskjellige meninger.

Håvard skal ha ros (igjen) for sin research, mange kjente navn innen svartmetallen vil nok både trekke på smilebåndene og skjemmes litt når de leser små utdrag Håvard har funnet fra gamle intervjuer fra diverse undergrunn-zines. Dette er noe av det jeg synes gjør boka underholdende og verdt å lese, detaljrikdommen helhetlig sett, samtidig som den enkelte plasser gjør boka litt langdryg, eller kjedelig om du vil.

Boka er også innom mye, det er alt fra Dylan og Black Sabbath (selvfølgelig) til fuckings Cobain og tyske Absurd. Man oppdager at historien til/om svartmetall ikke er bare sverd, flammer og Satan.

Håvard skriver mye fram og tilbake om kirkebrannene skyldtes Satanisme eller den norrøne tro, og her syns jeg han tidvis er litt vel opptatt av dette med hvem av de to som har skylda. Det er aldri en tanke om at det som skjedde rett og slett bare skjedde fordi aktørene som var innblandet var de første her til lands og enkelt og greit ville overgå alle andre i sin "ondskap". Han skriver og undrer også litt rundt hvor ekte satanismen var/er.

Håvard går litt dypt (langt vil nok noen mene) i å skal forstå seg på "svartmetallerne" gjennom utbroderende forklaringer om generasjoner og forandringer i samfunnet. Jeg skjønner nødvendigheten i det, men samtidig virker det litt søkt enkelte steder som sagt.

Ellers har han reist rundt i verden og opplevd mye, alt fra en svartmetallfantast i Guatemala til festivalen Karmøygeddon. Wacken er selvfølgelig med,

Det er ikke til å komme unna at starten på det hele her i Norge er den mest spennende lesningen, med Burzum, Mayhem, Darkthrone og flere til. Det er jo som tatt ut fra en bok/film, men det er også her manglene i boken kommer inn. For selv om Håvard har detaljert fått med seg alt som skjedde (med noe informasjon som kanskje ikke er så veldig kjent for alle) så var det en del rundt og i etterkant av ting som er blitt utelatt som jeg synes er vesentlig. Jeg skal ikke nevne noe, for enhver skal få danne sitt eget bilde, men det er en del velkjente saker som mangler.

Alt i alt er boken godt skrevet og så absolutt lesbar for den det måtte interessere. Til tross for mangler, tidvis litt kjedelige utbroderinger/tanker så er den ett stykke historie som mange finner både spennende og pirrende. jeg tror nok denne vil bli lest av mange, både med og uten interesse for denne noget spesielle musikken.

Bokas høydepunkt: En omtale av Dimmu Borgirs "For All Tid" av ingen ringere enn Fenriz. Utrolig underholdene skrevet og maken til skamrosing ser du ikke ofte.