GORGOROTH – Trondheim – Storsalen, Samfundet
- by Irene Dominguez
- Posted on 02-11-2009
Litt etter kl. 2300 mandag kveld hadde rundt 300 personer samlet seg for å se Gorgoroth i Storsalen på Samfunnet. De fleste vet at mandager ikke akkurat er den beste dagen å holde konsert på, men UKA-09 arrangerte denne konserten helt uten supportband og med en noe stiv pris (man kan nesten ha inntrykket av at 290,- var standardraten til UKA-09 da en god del andre konserter gjennom denne måneden har hatt eksakt samme pris), det er da kanskje ikke noen overraskelse at Storsalen kun var fylt opp til underkant rundt en tredel av kapasiteten. Hadde denne konserten blitt gitt litt andre forutsetninger hadde man nok sett betraktelig flere konsertgjengere. Men nok om det.
Det var med en litt ironisk magefølelse i ukene før konserten man så navnet Gorgoroth trykket på samme plakat som f.eks Jay Z, Aqua, Marit Larsen eller Franz Ferdinand<, det kan jo nesten beskrives som en blasfemisk kombinasjon. Men beundringsverdig nok av UKA-09 å satse frekt og freidig med enn sånn booking, bredde er vel ett stikkord her.
Personlig så jeg veldig frem til denne konserten etter å ha gått glipp av Gorgoroth da de headlinet Hole in the Sky X tidligere i høst og hørte mye bra om showet der.
Det var ett ungt, spent og entusiastisk publikum som ventet ved barrikadene og ble varmet opp av introen når den kjørte i gang med Frederic Chopins gravferdsonate pluss en mildt sagt fullstendig nedtåket scene. En etter en kom alle medlemmene på scenen, men denne gangen ble ikke Infernus båret på plass i en kiste som i Bergen tidligere i høst. Hardt og brutalt åpnet låta "Bergtrollets Hevn" fra "Antichrist" showet, og endelig kunne vokalen fra den andre utgivelsen nytes til fulle! Pest er tilbake! Å til hvilken forskjell fra de senere år, syke onde skrik som fra en døende rotte spredde seg i lokalet med en herlig forheksende innlevelse fra Pest sin side. Det eneste problemet med vokalen var lydskruinga etter min mening som var veldig opp og ned i styrke. De spilte to låter fra det siste albumet "Quantos Possunt ad
Satanitatem Trahunt", først ut var "Aneuthanasia" og den kom som en ganske positiv overraskelse! Jeg har ikke hatt muligheten til å høre noen låter fra det siste albumet men den låta hørtes ganske kraftfull ut. Femten låter totalt ble fremført fra scenen ganske intenst og med kun to korte pauser med de vanlige lydproblemer som oppstår når band ikke får stille
med egne teknikere, men det var slettes ikke dårlig utført heller fra teknikernes side. Fra bandets side kunne man klart skimte en fremtidig solid line-up.
Jeg syntes spillelisten også hadde ett godt utvalg full av klassikere, en liste med integritet hvor Infernus og hans mannskap viser at de er mer levende en døde og kommet for å bli, klare for mer turnering og ett nytt liv hvor de graver ned i skyggene de som urettmessig har lekt seg med bandnavnet de siste par år.
Etter å ha sett dette bandet opptre i Barcelona i løpet av de to siste europaturneene deres, henholdsvis i 2005 og 2007, kan jeg si det er stor forskjell mellom den gamle varianten og dagens versjon av Gorgoroth. Det var veldig overraskende å se black metal versjonen av en "old school Tampa Metalhead" på bass. Frank Watkins tilstedeværelse på scenen er helt
annerledes enn forhenværende bassist som var en smule mer oppmerksomhetssøkende og poseringsorientert, så vidt jeg kan huske, enn denne karen fra Florida som ikke trenger og vise seg nevneverdig fram fordi han faktisk er fjellstø uansett hvor han befinner seg på scenen. På
trommer kunne man se en aggressiv Vyl (Keep of Kalessin) som live medlem, som uten problemer feiet seg gjennom setlisten og det til tross for at han hadde skadet korsbåndet to dager før…hva skal en si til sånt? ikke noe annet enn imponerende.
Bandet behaget publikum med klassikere som "Katharinas Bortgang" (fra promoen i 1994), "Revelation of Doom", "Possessed" eller "Incipit Satan", mellom to nye sanger fra deres siste album. Scenen var litt for tåkefylt etter min smak men scenedekorasjonene var gjeve, omvendte kors, en galge og lyset ble projisert som ett omvendt pentagram mot midten av scenen.
Jeg hadde forventet at mer folk kom til å dukke opp denne kvelden, men som jeg har kommentert tidligere var det nok en god del elementer som antageligvis holdt folk hjemme.
De fleste jeg vet som så Gorgoroth i Bergen var meget fornøyd med konserten der og det samme vil vel jeg si om min opplevelse i Trondheim også, bortsett fra litt lydproblemer og overdreven røykbruk som virkelig måtte ha gjort musikerne blinde og sårøyde i hvert fall i starten, så var jeg fornøyd med fremførelsen fra bandet. Tja, du hadde jo noen sprøe
studenter som hadde litt mislykkede forsøk på crowdsurfing for å komme seg frem til scenen, disse ble raskt tatt hånd om av barrikadevaktene som jobbet høyeffektivt og profesjonelt men de ødela ikke opplevelsen min nevneverdig.
For alle de som respekterer og liker det gamle Gorgoroth, vil jeg si at det VAR en fortid og det ER en fremtid for dette bandet etter å ha bevitnet Gorgoroth anno 2009.