JORN – Oslo – Rockefeller
- Posted on 06-10-2009
Det var da ca 400-450 (eller noe) inne på Rockefeller denne aftenen. Og første band ut, Saint Deamon, gjorde sine saker strålende. Det blir kanskje litt for likt for de som ikke kjenner begge albumene, da bandet følger en nokså fastlåst oppskrift for hvordan de låtene med heavy metal tempo gjøres unna. Du vet, verse, verse, refreng, vers, refreng og så solo og kanskje et bridge parti før vi kjører et vers, refreng til. Men det vel slikt som gjør at det blir en låt? Dog, tror ikke nødvendigvis Dream Theater er enig i akkurat det…
Vokalist Jan-Thore Grefstad fra enda lengre opp i nord enn jeg kommer fra synger veldig bra. Han når høyt og det er klart og tydelig gjennom hele konserten. Lyden generelt er fin fin selv om det kanskje er litt for tørre trommer, men ikke plagsomt uansett. Og når lyden er bra og vokalisten synger med så blir det en fornøyelig konsert. Jeg kjenner jo til det første albumet, og det er naturligvis de låtene derifra som fenger meg mest. Men jeg henger da med under hele konserten, og jeg tror at når Sain Deamon får et par album til å bakene sine, så vil konsertene kunne bli mer varierte, noe jeg vil like bedre. Ja, for selv om det låter bra, og vokalen er bra, så kan jeg ikke fri meg fra at jeg innimellom blir stående der og tenke på black metal og andre sjangere som føles mye friere i forhold til låtskriving. Dog, man kan vel ikke mistenke for eksempel Mayhem og Deathspell Omega for å skrive låter…
Jørn Lande har i mine ører en av de fem beste vokalene innenfor heavy metal. Det er rett og slett slik at denne mannen synger på et nivå de fleste heavy metal vokalister bare kan drømme om. Og når det er snakk om den mer rett frem metallen som Jorn gjennomfører, er det enda klarere at vokalen hans er det bærende elementet.
Den første halvdelen av konserten fyker av gårde i låt etter låt, og det hele er kongebra. Jeg kjenner ikke solo-materialet hans så veldig godt, og legger merke til at det blir litt likelydende. Men til tross for det er det ingen tvil om at dette er musikk som fenger hele veien. Jørn synger og vrir seg og koser seg stort på scenen foran sine entusiastiske fans. Og jeg ser for meg at dette ender opp som en kongebra konsert.
Men neida. Jeg vet ikke om det er fordi Jørn blir sliten i stemmen eller noe, men i andre halvdel faller jeg nesten helt fra. Jeg vet ikke om det står skrevet i en eller annen skummel bok at det må være med gitar- og trommesoloer i løpet av en heavy metal konsert. Kanskje er det fordi vokalisten trenger pause? Men når det er flere soloer i hver låt ser jeg ikke helt poenget med egne sekvenser der det kun er instrumenter som skal gjøre susen. Faen heller, det er kjedelig med gitarsoloer… Og enda kjedeligere med trommesolo. Og når de pinadø klarer å flette inn en bassolo, kjenner jeg at jeg heller burde ta til fornuft å komme meg hjem.
Jeg vet at Manowar har fått kritikk for alle disse utenomsportslige opptredener de har i løpet av sine konserter, og Jorn er selvsagt ikke helt der. Men det holder vel med en solo neste gang, foruten de som er i låtene fra før???
Lyden var denne gangen virkelig bra. Rockefeller er et bra sted, og det gir musikken det rom og klang det behøver. Jeg er særlig fornøyd med at stemmen til Jørn er på samme lydnivå som resten av bandet. Og kommer sikkert til å kose meg med en halvdel av en fremtidig Jorn konsert også.