Denne rullerende banden gjør en turne nå, der de varierer på rekkefølgen de spiller i. Slikt kan et undergrunnshjerte like godt.

Og vi begynner med tysk undergrunn. Dog, undergrunn… Mange vil vel si at lyden Secrets Of The Moon har hatt på særlig sine to siste utgivelser er lite undergrunn black metal. Lyden på konserten var i hvert fall upåklagelig. Og selv om de primært spiller musikk fra sine to siste skiver, ble konserten en autoritær fremfølelse av mørk black metal. Ja, for dette er ikke erkesvart.

Låtene er lange og bandet bygger opp, varierer og skaper en atmosfære som ikke bidrar til smil og glede. Det er et musikalsk univers der det er lite håp. Et par stykker jeg snakket med etter konserten synes dette var veldig bra, og at de på en måte ble sugd inn i Secrets Of The Moons univers, mens et par andre synes det hele ble litt ensformig. Men når musikken går i midtempo, kan det lett bli likelydende. Jeg kjenner låtene godt, og har hørt det nye albumet noen ganger. Det som overrasket meg mest er hvor bra de nye låtene er i live-sammenhengen, der jeg trodde det skulle bli litt kjedelig. Og jeg sitter her i ettertid med en følelse av at dette bandets musikk vil være perfekt for John Dee. På Elm Street ble den en nærhet, men allikevel litt for lite. Musikken får rom til å voksne i et noe større lokale.

Men at Elm Street er et lite lokale gjorde ikke noe denne kvelden. Secrets Of The Moon er et band som bare blir bedre og bedre. Kvalitetsmusikk og bra lyd – hva mer kan man forlange?

Solstafirs musikk treffer ikke meg i særlig grad. Det er bra lyd, og det er kvalitet i det de gjør. Vokalisten synger på bristepunktet, men klarer heldigvis å holde seg inne i sfæren og gjør derfor at de som liker bandet fra før koser seg med det de hører, mens jeg absolutt klarer å bli stående selv om, som sagt, musikken ikke er i mitt topp -100 sjikt. Egentlig er det litt kult med litt stonermertal-aktig musikk inn i mellom to black metal band, og i så måte bidro islandske Solstafir med variasjon nok.

Sistebandet ute denne aftenen var <code>. De spiller musikk du helst bør kjenne for at du skal få mye ut av. Lyden var ikke helt topp, og da blir det lett sausete, særlig når det går fort. Og fort går det til tider. Jeg kjenner det nye albumet og de låtene hadde jeg få problemer med. De fra debuten på Spinefarm for noen år siden kjenner jeg derimot ikke til, og det jeg hørte gav meg ikke særlig lyst til å undersøke.

Fremførelsen av de nokså intrikate låtene er fin, den. Bandet virker samspilt og det er viktig når vi snakker om teknisk musikk. <code> med sin tekniske black metal musikk krever virkelig samspilthet. Og vokalisten varierer stemmen sin såpass at det hele tiden er interessant å høre på dette internasjonale bandet, med norske medlemmer, om jeg har forstått ting riktig rett.

Det var bra med folk på Elm Street denne kvelden, og jeg tror de fremmøtte en tirsdag aften var fornøyd med det de fikk se og høre. Jeg, til tross for bare 4 timers søvn den natten, hadde det veldig så bra.

www.elmstreet.no

www.myspace.com/secretsofthemoon

www.myspace.com/solstafir

Bilder av Svein Strømmen