PANTHEON I & DEAD TROOPER – Oslo – Rock In

Det var godt med folk på Rock In da kveldens første band gikk på ca kvart på ti.

Dead Trooper er usignert, har flere egenfinansierte utgivelser på samvittigheten og god fartstid i undergrunnen.

Dead Trooper har god lyd, spiller tight, tungt og overbevisende, scenetekke er det ikke mye å si på selv om vokalen var noe svak denne kvelden. Morten Muller har som regel en meget kraftig røst (sjekk ut nye studiolåter for referanser!), men denne kvelden var det ikke den som gledet meg mest.

Det som virkelig gledet meg, foruten en uberfet cover av Sepulturas "Territory", er hvor laidback hele ensemblet virker, griser gjennom 9 låter med tung, brutal Death/thrash, selvsikkert-just another day at work liksom, men med ærlig entusiasme og ikke sjelden et smil om munnen! En god blanding av nye og gamle låter blir presentert og folk roper etter "Hail to the king".

To nye medlemmer på henholdsvis bass og trommer tilfører et rytmisk tight backbone til det velsmurte maskineriet Dead Trooper er blitt, etter hauger med konserter her til lands og ute i Europa er det vel bare for noen å signe disse gutta før noen andre gjør det!

 

Set liste for Dead Trooper:

Kiss of the cannibal

Awakening the awe

Spiritual Funeral

No more singing

Death Casts a shadow

Territory(Cover)

Cynicist

Hail to the king

Guns and neurosis

 

Så var det tid for Pantheon I.

Godt og fullt på en torsdag lover godt for metalscena, men det skal kveldens band ha all ære for.

Pantheon I kjører i gang på et proft og selvsikkert vis, og selv om jeg ikke har lyttet for ofte til deres skiver, forstod jeg at det kan jeg absolutt gjøre! Et markant høgere tempo enn Dead Trooper, og et band som må berømmes for sitt håndtverk, for her går det unna! Blastbeats og heftig groove i herlig omfavnelse, utsøkte melodilinjer og riff flettes inn i hverandre og legger et teppe av sinna Black/death som får meg til å tenke at jeg snart må en tur på fjellet igjen. Vakkert og stort!

Eneste aber må være litt for lav/diffus lyd fra strykeren på scenen. Synd, for det hadde nok gjort opplevelsen enda ett hakk mer episk.

Vokalen er stødig, bassist Seidemann backer opp med noen kjellermørke strofer, tight, hardt og stygt/vakkert levert fra et band jeg dessverre ikke kjenner godt nok enda.