SUSPERIA – Oslo – John Dee
- Posted on 15-09-2009
Jeg kom såpass tidlig, men allikevel noe for seint, og oppdager dermed at de siste tonene til Frail Grounds forsvant fra lokalet i det mine ører fant veien inn på John Dee. Min feil og treghet… For, nesten uansett hvilket band som spiller der, så trives jeg på John Dee. Intimt lokale, men samtidig stort nok til at band kan få inn hele sin supporterskare om det da ikke er snakk om store band som må til Rockefeller eller større.
Jeg vet ikke hva folk i byen tenker om Susperia, men det kom da bra med folk. Om det ikke var stappfullt, så var det i hvert fall opp mot 80 %, og det er bra for et band som egentlig aldri har tatt helt av slik jeg har observert det hele. Men først var det Ansur sin tur. Og dette er en positiv overraskelse musikalsk sett. Til tider blir det for progressivt og enkelte av innslagene får min hjerne til å vandre langt av gårde, ja lengre enn bandet sikkert ønsker. Men disse gutta vet å behandle sine instrumenter, som det heter. Bra spilt, bra lyd og til tider bra og interessant musikk. Det som dessverre trekker ned er vokalen, som det riktignok ikke er så mye av men som allikevel er der og som ikke holder mål. Jeg synes det er rart at guttene er så gode på sine instrumenter, men ikke klarer å være like bevisst når det kommer til den raspende vokalen.
Jeg kjenner ikke til musikken deres fra før, og har derfor ikke peiling på hvilke låter de spilte. Men jeg ser og hører gjerne Ansur igjen etter å ha blitt mer kjent med musikken. Og så håper jeg de får en vokal som passer mye bedre inn.
Susperia har jeg sett noen ganger, og vanligvis har det vært slik at jeg har luktet lunta etter 3-4 låter og trukket meg stille ut av lokalet eller funnet noen å skravle med. Hmm, når jeg nå er inne på dette med skravling. Jeg synes det er rart at mange velger å betale 200-300 kroner for en konsert, kjøper seg en del øl og så blir de stående bak i lokalet å skravle. Det må da være bedre og billigere å dra på café eller noe… Nuvel, jeg kaster stein i glasshus, det må jeg innrømme men knuse det som knuses kan. Tilbake til Susperia.
Det jeg synes har trukket ned har vært at lydbildet er nokså monotont og at vokalen til Athera har vært for anonym og også monoton. Men nå, etter røykeslutt (leser dere; andre vokalistemner… Kutt ut røyken for helvete) og andre hendelser vi allerede kjenner til er Athera tilbake. Og det mye bedre enn noen gang. det er særlig når han skal litt høyere på tone-skalaen at vi merker forskjellen. Det blir som dag og natt i forhold til tidligere bravader. Det hele får et mer dynamisk preg. Nå har Susperia en del skiver på bakene sine, og dermed begynner materialet å bli mer variert. De gode og kjære låtene er selvsagt med, som "Chemistry" og "Devil May Care", men vi får selvsagt også materiale fra det nye albumet, som er Susperias mest varierte.
Resultatet av Atheras mye bedre prestasjon og et band som virkelig trivdes på scenen gjorde denne kvelden til en fin musikalsk opplevelse. Og hva mer kan du ønske deg enn god musikk? Kanskje at publikum er med på sakene… Og det var det da, selv om vi trenger hjelp av bandet til å løfte våre utrente never. Susperia har en pil som endelig peker oppover igjen etter forrige albums nedtur (mye pga. plateselskapet og slike utenomsportslige elementer).