HELLFEST 09 – Dag 2 – Clisson, Frankrike

Metalfestivalen HELLFEST, tidligere en fransk hardcore festival med navn Fury Fest, hadde i år satt opp en latterlig bra lineup, og i god tro dro man altså til landsbyen Clisson, nær vestkysten av Frankrike. Hellfest arrangeres for 3. år på rad, og har alltid kunnet vise til en utsøkt lineup! Problemet med festivalen er dette, tidligere år har de hatt sikte på 20-30 000 besøkende, i år har de doblet dette, og forventet 60 000 besøkende – det samme som er forventet til Wacken, og det uten å hverken utvide leirplass eller festivalområdet!

Andre dag med konserter, vi er innom presseteltet og finner diverse festival info, brosjyrer og aviser – som alt er på fransk, og drar så til McDonalds som igjen er stedet for frokost! Køene har ikke forbedret seg, og vi må igjen på butikken for å få med oss mer vann! Idet vi står i kassen i butikken kommer det en gruppe ungdommer inn, de skriker ut, og hele lokalet rister idet en fullstappet butikk med kanskje 1000 metalfans eller fler svarer med et brutalt og rungende kor av brøl! Klok av skadet er vi i dag tidlig ute, og rekker lett tilbake til første konsert som står på ønskelisten, nemlig polske Vader.

 

Vader

Polske Vader står på scenen, og teltet er igjen fullstappet med forventningsfulle fans! Det er fortsatt umulig å se bandet, og igjen er det tekniske problemer, idet Peter skal til å spille et riff, forsvinner lyden fra ampen hans, et problem som fortsetter regelmessig utover settet. Bandet har lært seg enkelte franske gloser for anledningen, som Ca Va og Merci, men stort mer av samtale får jeg ikke med meg, rett og slett pga dårlig plassering og ekstremt dårlig lyd. Allikevel henger fansen fra teltstengene, og crowd surfing er populært! Bandet gjør en god jobb ut i fra det jeg ser, og det er nok en gang festivalen sin skyld at konserten ikke blir som den burde vært.

Pain

"You wanna walk with us? Lets go Walking on Glass!"
Energiske PAIN går på hovedscenen, og starter settet med I'm Going In! Det er fortsatt tidlig på dagen, så det er ikke like stappet som det kommer til å være på senere konserter. Jeg har fått meg en plass ganske langt fram, og ved siden av meg står en annen reporter som er i full ekstase for å få sett PAIN og Peter for første gang i sitt liv! Settet er upåklagelig! På starten er noen låter jeg ikke kjenner helt igjen, antakelig fra nye skiva (som jeg ikke har skaffet meg) men senere følger: End of the Line, Walking on Glass, It's only Them, Dancing With the Dead, Same Old Song og settet avsluttes selvfølgelig med Shut Your Mouth! Bandet gjør en kjempe jobb, og det er godt liv i publikum! Etter en sånn konsert løftes humøret for en stund i hvert fall!

Cradle of Filth

Cradle er egentlig ikke helt mitt band. Det er helt fullt foran scenen, og jeg får egentlig ikke sett stort. Jeg står ganske langt bak, og derfor får jeg hverken god lyd eller sett særlig av bandet. Jeg bestemmer meg for å gå backstage, siden jeg ikke ser eller hører noe uansett, og fortsetter å høre på derifra, lydbildet er så klart ikke bedre her, fordi jeg nå sitter bak scenen. Noen av låtene de spilte var: Send me an Angel, Gilded Cunt, Dusk Till Dawn og min favoritt Nymphetamine.

Gojira

Gojira er et band jeg hadde gledet meg til å se! Alt jeg har hørt fra dem har vært veldig bra, og jeg har bare hørt gode ting om liveshowa deres! Igjen er bandet bra, og igjen skuffer Hellfest! Idet bandet går på scenen er det så fullstappet at vi blir tvunget til å stå bak omtrent 20 000 metal-fans. Bandet ser ut som en gruppe blyanter på scenen, og høytalerne er så langt borte at det høres ut som om noen leker med volumet kontinuerlig. Gojira er selvfølgelig et veldig populært band i hjemlandet, så forståelig nok er det mye folk, men Hellfest har altså solgt alt for mange billetter. Vi står helt bak ved mikseteltet, og det står fortsatt mange folk lenger bak. Selv storskjermen er så langt borte at det hadde vært lettere å kjøpe DVD'n og se det hjemme! Det hadde i hvert fall blitt betraktelig bedre lyd!
Bandet er utrolig aktive, bassisten spretter rundt scenen, og vokalisten følger etter så mye han kan! Litt forvirrende er det at det virker som om de forsvinner av scenen absolutt hele tiden. Dette er for så vidt vanskelig å følge med på, siden den beste referansen jeg har er storskjermen. Midt i settet kommer den eneste virkelig feilen jeg kan legge skyld på bandet for, alle utenom trommis går av scenen, og vi får en lite inspirert og kjedelig trommesolo som varer alt for lenge. Bandet hadde fått hele 10 minutter ekstra i forhold til bandene som spiller både før og etter, og muligens hadde dette noe med saken å gjøre.
For å toppe det hele snakker bandet selvfølgelig fransk, og opplevelsen blir komplett. De eneste låtene jeg får med meg navnet på er The Way of All Flesh, Vacuity og den lett gjenkjennelige låten A Sight to Behold.

The Misfits

"One Two Three Four!"
Før Misfits går på scenen kommer en annonsør på scenen. Han snakker så klart på fransk, men man hører han er sint. Publikum buer, og stemningen er noe trykket. Jeg blir nødt til å spørre en av de som sto i nærheten om hva han sa, og han forteller at to hunder er funnet døde i en bil. Politiet har vært og sjekket, og hundene hadde dødD pga ekstrem varme.

Etter dette går Misfits på scenen, og folkemassen tynnes ut betraktelig. Misfits er et amerikansk horror punk band. Det var veldig lite kommunikasjon fra bandet, det eneste de gjorde var å si navnet på sangen de skulle spille, telle til 4, og spille igjennom låten, dette repeterte de nesten igjennom hele settet, med et unntak. Plutselig spør backup vokalist og gitarist Dez Cadena om vi liker Black Flag, før han introduserer en gjestevokalist. Jeg klarte ikke få med meg navnet, og siden jeg ikke er spesielt inni punkrock scenen, så kjenner jeg heller ikke igjen mannen, men ut på scenen kom en drita full eldre mann, som antakelig ikke hadde helt oversikt over hvor han var. Han "danset" rundt litt, skrek i mic'en til Dez, og så sto i bakgrunnen en stund til han forsvant av scenen. Etter dette var det "Angelfuck, One Two Three Four!" og tilbake til samme rytmen. Noen låter de spilte var: Hybrid Moments, Attitude, Astro Zombies, Angelfuck og så klart Die die my Darling.

I det jeg kommer tilbake til leiren, sitter fotografen min og snakker med en gutt fra Jordan som het Odey. Odey fortalte oss om en hel del som vi ikke hadde fått sett, blant annet om konserten til Repulsion dagen før. Tidligere i Rock Hard teltet, når folk hadde crowd surfet, hadde vaktene bare dyttet dem tilbake så de ikke skulle falle i pitten, men under Repulsion hadde det vært så mange, at vaktene ikke klarte å dytte alle tilbake. Hver gang publikum hadde fått en person inn i photo pitten, var jubelen stor. Tilslutt ga vaktene opp, og lot de som crowd surfet bare falle i pitten. Odey hadde selv ufrivillig blitt løftet opp, og ble sendt rompa først inn i photo pitten.

Han kunne også fortelle at vokalisten til Entombed spydde på scenen under konserten. Han spydde også opp til 6 ganger etter konserten idet han møtte enkelte av publikum.

 

Bildene er tatt av vår alltid blide fotograf, Trine Lindh Justad.