THE CARBURETORS – Trondheim – Trondheim Scene

Etter å ha hørt mye positivt om The Carburetors konserter, troppet jeg småspent opp på Trondheim Scene 29/05. Det startet dårlig med å bli servert både dårlig og utvannet pils..smakløse greier..men de fikk frem en bedre pils igjen senere, den skummet i det minste.

Oppvarmingsbandet Barbed Wire entret scenen, og siden jeg aldri hadde hørt dem tidligere, satt jeg spent med et åpent sinn.
Lyden under første låta var elending, det var ALT for høyt og vokalen druknet helt. På låt nr. to var backing vocalen høyere enn vokalisten. Dette lovet ikke bra.
Men det kom seg gradvis utover settet. Barbed Wire var slettes ikke det verste jeg har hørt.
Vokalisten så ut som en Henry Rollins wannabe i holdning og kroppsbygning, men det funket greit, mens resten av bandet tydeligvis ville innføre stilen med singlet og solbriller igjen.
Musikken i seg selv virket inspirert av både Backstreet Girls og AC/DC til tider, uten å være i nærheten av samme nivå som nevnte band. De blandet etter hvert også inn både litt rølp, punk, og Boogie Woogie takter. Alt i alt funket dette til tider, men for meg virker det som de er mest et partyband.

Publikum var slappe under konserten, men de kom seg gradvis utover, selv om det neppe var mer enn 10 personer foran scenen, de prøvde så godt de kunne, mens resten sto mer tilbaketrukket og laidback og ga spredt applaus.
Låtene varierte veldig, også i kvalitet, men Barbed Wire er et helt greit band og ikke noe mer enn det pr dags dato. Jeg tror nok låtene deres spilles oftere på ''bygdefest'' enn i ''byen''..
Men noe sier meg at det er litt potensiale i dette bandet, og jeg håper jeg får sjekket dem ut ved en senere anledning.

Så over til kveldens høydepunkt, The Carburetors!

00.40 entret de scenen. Med motorlyd, blinkende lys og et smell, så var de i gang.
Lydmessig var det dessverre litt dårlig de første låtene, men det rettet seg heldigvis etter hvert.
Dette bandet fortjener både å ha klar lyd og ikke minst å bli spilt HØYT! Det tok ikke lang tid før det nappet i rockefoten.
Selv om de også dessverre var hemmet av en litt liten scene, så er dette et band med enorm publikumstekke og en god del flere hadde kommet til foran scenen, og det var MYE mer liv. Det så ut som folk kosa seg veldig.

The Carburetors leverer 3 greps rock'n roll slik det SKAL spilles! Med sleske pornoglis, sleik i håret og pilotbriller, fremstår The Carburetors som et komplett band, med gutter som kan faget og trives på scenen. Og når det kom til selve stemningen, fikk jeg følelsen av å være på en blanding av punkkonsert og en rå fest innerst i dypeste Hedmarken.
De leverte den ene godlåta etter den andre utover settet, og det ble mer og mer stemning i et publikum som ikke klarte å stå stille et sekund (utenom et par sjeler da, som så ut som de ikke hadde gjort annet enn å drikke pils).
Det tok skikkelig av da den smågærne gitaristen Kai Kidd løp ut blant publikum mens han spilte, og kronet verket med en rå gitarsolo på bardisken. Og under låta "Fire" tok Kai Kidd av igjen med flammeblåsing. Kanskje ikke rart brannalarmen hadde en slitsom kveld, men hva faen, dette er ROCK'N ROLL!
På siste låta var både Barbed Wire og deler av publikum med på scenen i et drivende samspill,
Noe som både var morsomt og kronet en knall konsert med prikken over i'en.
Det at Kai Kidd overlevde den vanvittige klatringa si, er et under.

The Carburetors får en STERK femmer av meg. Det eneste som står i veien for en klar 6'er, er at de skulle hatt en litt større scene og litt bedre lyd, da hadde dette vært en konsert for historiebøkene.
Vil du oppleve rock'n roll som det skal spilles og få deg et KICK, få med deg en konsert med The Carburetors!

Og om jeg noensinne skal gjenta "rive hus" festene jeg hadde i tenåra (unnskyld Mamma),
så er det bare et band som skal spilles; THE CARBURETORS!!! God Damn..It's good to be right!