TRONDHEIM ROCKFEST 09 – Dag 2 – Trondheim Torg

Selv om Hardline spilte på Prinsen tidligere på dagen, ble TEODOR TUFF mitt første møte med Trondheim Rockfest denne andre dagen. Teodor Tuff var en guttedrøm som brast for 30 år siden. En drøm om å spille inn og gi ut en plate. Nå er drømmen realisert og gutta herjer VG lista. Etter at de overlegent vant en avstemning om å få spille under Trondheim Rockfest, var tiden nå inne for å høre hva de har å by på live.
Det åpnet bra med et par gode låter, men stemmen til bandets vokalist holdt ikke lenge. Den virket sliten og intensiteten han hadde på de 2 første låtene forsvant. Hva som var årsaken til dette skal være uvisst. Det kan ha vært dårlig monitoring, men jeg tviler at dette var årsaken alene. Dette kombinert med et knippe litt kjedelige låter, gjorde at interessen for bandet og musikken deres tapte for konversering med kjente og ukjente.

Det var i utgangspunktet 2 andre band de aller fleste hadde kommet for å se den lørdagen, nemlig de 2 godt aldrende bandene Europe og Whitesnake. Hvem skulle tro at disse 2 bandene noensinne skulle spille sammen midt på torget i Trondheim for mange tusen elleville tilskuere? Jeg hadde ikke trodd det, men Trondheim Rockfest og gjengen bak festen ville det annerledes. Nå var de her og nå var det fest. Begge 2 er typiske allsang-band og selv om det ikke helt er min greie, så hadde man da visse forventninger til de neste 4 timene.

EUROPE hadde sin storhetsperiode i siste halvdel av 80 tallet, men ryktene sa at dagens utgave av bandet var en bedre utgave live. Jeg tenkte at dette tror jeg ikke før jeg får se det, og dermed var ikke forventningene de aller beste. Stor var derfor overraskelsen over at bandet faktisk låt mye bedre nå i dag enn før. Det var et enormt trøkk og soundet deres var mye hardere enn før. Man kan kanskje si at de låt mer moderne og de fleste av de mange tusener på torget storkoste seg.
På scenen var Joey Tempest sjef og herjet som i gode gamle dager vilt med mikrofonstativet. Jaggu kunne han ikke fortsatt synge også og det var morsomt å se hvordan han styrte publikum med både smil og sang. Jon Norum hadde også en og annen solo hvor han viste seg fram som den dyktige gitaristen han er, men bortsett fra det var det en gjeng med statiske musikere uten noen form for sceneshow. Her var det musikken og bare den som regjerte.
Bandet leverte en god knippe med hiter som "Seven Door Hotel", "Cherokee", "Carrie", "Rock the Night" og selvsagt "The Final Countdown", og på alle disse ble det sunget godt med. Det var tydelig at her hadde mange kommet ut av skapet og gjenopplevde guttedrømmen eller jentedrømmen om igjen. Spesielt på "Carrie" og på sistelåta "The Final Countdown" runget allsangen godt over Trondheim sentrum.

Etter Europe forsøkte man seg på å skaffe seg litt avkjølende drikke, men når ca 2000 stykker bestemmer seg for å gå i baren samtidig, da sier det seg selv at da blir det trangt og det tar lang tid. Derfor var det hyggelig at Pubb t Pubb band spilte på Norway Rock scenen og underhold mens vi stod der som sild i tønne og ventet på å få flyttet oss et par centimeter om gangen. Vi fikk servert en god del kjente og kjære sanger fra 70- 80- og 90-tallet og Petter og Trond underholdt som bare de kan. Akustisk rock'n roll kan ikke bli mye bedre enn dette og rett før gutta avsluttet, fikk jeg endelig tak i den kjærkomne drikke jeg hadde ofret både solbriller, sigaretter og delvis helse for å få tak i.

Ca klokken 22 kom mister Coverdale og hans WHITESNAKE opp på scenen og der og da stod ca 7500 forventningsfulle trøndere og ventet på en kongekonsert. Det ble det ikke, selv om konserten hadde sine høydepunkt. Men de nye låtene er ikke hva folket kom for å høre og heller ikke en halvtime fylt med gitar- og trommesolo som langt fra var det beste man har opplevd av det slaget. Heldigvis har Whitesnake en rekke knallåter og mange av dem fikk vi høre under den rundt 90 minutter lange konserten.
David Coverdale vet hvordan han flørter med publikum og han gjør det hele mye mer personlig enn hvordan Joey Tempest gjør det. Men stemmen er ikke som den har vært, selv om han fortsatt synger meget bra så lenge han ikke tar helt av.
"Here I go Again" var nok den låta de fleste ventet på og fikk, men vi fikk også servert en haug med "love" låter som "Ain't no love in the heart of the city", "Is this love", "The deeper the love", "Love ain't no stranger" og "Guilty of love", og alle ble godt mottatt og for det meste med allsang og jubel. Whitesnake på torget i Trondheim var en riktig stor begivenhet for de fleste og det selv om storhetstiden nok er over for de aldrende herrer fra England.

DOKKEN avsluttet årets superfest i Trondheim og de begynte forrykende på Prinsen Hotell. Fullt hus og en knallstart på konserten lovet om en festaften av de sjeldne. De leverte en haug med gode rockelåter som gjorde at alle var glade og feststemte. Bedre lyd og ikke minst bedre lys enn kvelden i forveien, gjorde også sitt til at festen fortsatte. Dessverre for Dokkens sin del, gikk de via litt trommetrøbbel over til en roligere og kjedeligere låt enn de første og deretter over til en ballade, og da var det meste av piffen forsvunnet hos en del av de fremmøtte. En dalende intensitetskurve er sjeldent et godt utgangspunkt for en god konsert og det som lå an til å bli en av høydare under årets rockfest ble i stedet en konsert sånn cirka litt over midt på treet.

Jeg storkoste meg nesten hele helgen, Unntaket var i ølkøen på lørdagen, men bortsett fra det var dette knall. Mon tro hva de klarer å hoste opp til neste år, da det attpåtil er annonsert som en tredagersfestival.